Utstillingsinfo
- Periode09.10.19 - 20.10.19
- Sted1365 Sjøholmen, Bærum
- Jeg er en fotograf som er interessert i det å være menneske. Målet mitt er å fortelle historier som beveger og berører. Jeg ønsker å vise indre landskap hvor alt ikke er klart og tydelig. I denne prosessen er jeg interessert i å lære om og reflektere rundt, hva livet egentlig er. Hvor vi som mennesker er sårbare, og hvordan det påvirker livene våre. Jeg har selv levd med en Bipolar diagnose i 13 år, og har erfart at ved å snakke om dette, dele, blir vi ikke alene, og alt blir lettere å bære, forteller Stine.
«Du er ikke gal selv om du har det vanskelig, men du blir gal om du ikke snakker om det», uttaler nettopp Fabian Stang i Stines bok. Han er en av de hun har portrettert, og et kjent ansikt som gir en stemme til det å leve med angst og depresjon. En annen kvinne står frem med sin historie om overvekt, slankeoperasjon og det å leve med hud som er alt for stor for en liten kropp. En annen er tidligere rusavhengig. De 21 historiene er direkte, usminket og såre.
- Jeg visste ikke at pappa var syk, og hans valg om å ta livet sitt kom som et sjokk på alle, men i ettertid har det vist seg at han led av bipolaritet. I mange år var jeg ekstrem flink pike, jobbet i store selskaper og med store kunder. Men i 2006 gikk jeg for første gang inn i en alvorlig depresjon. Det som er viktig for meg er å formidle at en depresjon kan være like farlig som en hjertelidelse. Du forgifter faktisk kroppen, og en depresjon kan blir dødelig. Det er så smertefullt tilstand, at noen ganger tenker du at den smerten kun kan avsluttes med døden. Da er det viktig at noen andre kan overta ansvaret. Og det er viktig at man har kunnskap. I perioder var jeg bedre, men jeg forstod etter noen år at jeg aldri kunne komme tilbake i ordinær jobb. Bare det var et stort tap av identitet. Mannen min ga meg et kurs hos Morten Krogvold i julegave. Det var starten på et nytt liv som kunstfotograf. Jeg kunne ikke en ting om å fotografere, og etter uken hos Morten sa han: «Du fikk ikke til en dritt, men du skal fortsette», og det gjorde jeg. Jeg øvet med å ta bilder av meg selv, da det var flaut å kløne med kamera foran andre. Etter noen år kom en e-post som forandret alt: En invitasjon til å komme hjem til fotograf-legenden Joyce Tenneson sammen med 10 andre kvinner. Under den workshopen og en meditasjon så jeg hele mitt første prosjekt «FREE» klart. I mitt videre arbeid har det har vært lange pauser på grunn av sykdommen min, i mani-periodene har jeg tenkt at jeg skal selge verdens dyreste fotografi til en samler, før det igjen har vært perioder med mørke, men de to siste årene har prosjektet det langvarige prosjektet «Lys på mørke» blir ferdigstilt.
I 2014 møtte Stine også Per Fugelli som har skrevet statementet til hennes prosjekt: «Formålet med «Lys på mørke» er å fremme et mer ærlig liv, hvor vi legger maskene bort, og vedstår oss at livet nettopp er lys og mørke. En slik ærlighet vil gjøre det mindre ille for mennesker når krise og sykdom rammer.» Per er også en av de menneskene som er portrettert i prosjektet.
Den offisielle åpningen er 26/9 kl 18 med åpning av Bjørg Thorhallsdottir, Bjørk Matheasdatter og psykolog Peder Kjøs, urfremføring av musikkstykket «Lys på mørke» av Sivert Sivertsen og musikk med Elisa Jenssen - og Live Podkast med Oda Weider-Krog og podkasten Familieliv «Gutta og psyken» med blant annet Peder Kjøs i sofaen.
10. oktober vil det være et VerdensdagEvent med podkast med bl a Fabian Stang i sofaen.
Utstillingen står til 20. oktober.
Prosjekt LYS PÅ MØRKE har mottatt støtte fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, Rådet for Psykisk Helse, Verdensdagen for Psykisk Helse og SpareBank1 Ringerike Hadeland, 2019.
Sjøholmen er en villa på 1500 kvm fra 1898 i Sandvika, som huser et kulturhus drevet av tre sosiale entreprenører med slagord: et mellomrom i hverdagen.
Foto: Stine Loe Jenssen
Foto: Elisa Jenssen
Stine Loe Jensen