Lorem Ipsum

Utstillingen din på NoPlace har fått tittelen ‘Lorem Ipsum’. Hvorfor denne tittelen?

- Lorem Ipsum er navnet på kanskje verdens mest generiske tekst. Den har blitt brukt som blindtekst i grafisk produksjon siden 1500-tallet, for å fylle ut områder i trykksaker som ennå ikke har et reelt tekstinnhold, og viser primært hvordan fonter, sperring etc. i typografi ser ut. Den er ment kun som en visualisering av hvordan teksten arter seg, og har et innhold som til tider er meningsløst. Til tross for at det meste av teksten kun er svadalatin, er den basert på Ciceros tekst "de Finibus Bonorum et Malorum" fra 45 f.Kr., hvor passasjen «Neque porro quisquam est qui dolorem ipsum quia dolor sit amet, consectetur, adipisci velit («Ingen liker smerte for smertens skyld, eller søker den og ønsker den, bare fordi den er smerte…») er sentral for meg. Teksten er på en måte helt allmenn og samtidig meningsbærende, og jeg synes dette stemte godt med utstillingen i sin helhet, skriver Jo Michael.

Hvordan vil du beskrive utstillingen?

- Utstillingens hovedserie er tre store transparenter som presenteres i reklamelyskasser fra Clear Channel, samme type som brukes i markedsføringssammenheng i det offentlige rom. Bildene viser min mor og mine to døtre, dekket av mitt blod, som et triptykon, presentert i en klinisk og presis fotografisk manér. Assosiasjonen til reklamespråket er ganske åpenbart, og da spesielt Benetton sine kampanjer av Oliviero Toscani på 90-tallet. Bildene suppleres av innrammede fotografier av geometriske glasselement og studier av lys og skygge. I tillegg vises en installasjon av objekter som relaterer seg til tematikken, blant annet tre levende flammer, og en røntgenlyskasse med et ufokusert bilde av det periodiske system.

Du viser din mor og to døtre, dekket av ditt eget blod. Kan du fortelle litt om bakgrunnen for disse verkene og hvorfor du bruker ditt eget blod?

- Å bruke sitt eget blod på denne måten er et risikabelt prosjekt. Det er knyttet til en svulstig, klisjepreget kunstnermytologi. Denne risikoen var jeg villig til å ta, og har jobbet med å la selve presentasjonen av bildene og sammenhengen de er satt inn i, skape nødvendig fortolkningsrom og distanse så jeg unngikk det påtrengende og påståelige som fort melder seg. Det var ikke før jeg fikk tak i originale lyskasser fra Clear Channel at jeg bestemte meg for å bruke blodbildene. Blod har en enorm symbolverdi, og mange referanser innen kunsten og ikke minst fra den kristne tradisjonen. Det står blant annet for renselse (frelse), fødsel, skyld, offer, genetikk og blodsbånd.

- Jeg ble selv oppdratt som katolikk og har som altergutt mange ganger vært med på å forvandle altervin til Kristi blod, noe som er den mest sentrale delen av den katolske messen. Den evige ild som brenner i alle katolske kirker når denne forvandlingen er et faktum, er i min utstilling representert gjennom de tre laboratoriebrennerne (bunsenbrennere) som brenner under hele utstillingsperioden. Selv om jeg ikke lenger er en troende, har denne metaforikken satt seg, og er av betydning for meg. I og med at det er min mor og mine døtre som er avbildet, vil jeg, som en representant for generasjonen i mellom dem, være representert direkte gjennom blodet. På mange måter handler dette derfor også om familie. Ikke min egen spesifikt, men mer generelt.

Hva ønsker du å kommunisere med denne hovedserien?

- Jeg vil si det handler om noe mer enn det å kommunisere et budskap, og det er kanskje det som skiller dette prosjektet fra kravet til kommunikasjonen i en mer markedsrettet type fotografi. Det handler mer om å vise noe. Om å la betrakteren få se det det de ser. La det som er, være. Konstellasjonen av lyskasser, fotografier og objekter utgjør en mangefasettert tematikk som dreier seg, som tidligere nevnt, rundt begreper som blant annet skyld, offer, frelse, renselse, fødsel, genetikk, blodsbånd og død i en helhetlig assemblage. Utstillingen må sees på som et hele, hvor alle disse elementene spiller sammen.

Kan du også si noe om hvordan arbeidsprosessen har vært for å skape bildene i hoveserien bildene, fra ide til ferdig resultat?

- Ideén kom i det jeg fikk utstillingsplassen på NoPlace, og så hvilken mulighet det relativt lille, kjelleraktige og rå lokalet bød på. De tre hovedportrettene tok jeg for over et år siden, og jeg var usikker på om de i det hele tatt skulle vises offentlig, men da denne anledningen bød seg, så jeg at de kunne fungere i kombinasjon med et par av bildene jeg har tatt til en annen serie, Blind Spots, som er studier av glass, lysbrytninger og skygger. Med dette som bærende elementer i en utstilling, tilførte jeg objekter og installasjoner som utdypet den tematikken jeg var inne på.

Og helt til slutt, kan du fortelle litt om hvem du er som fotograf og bakgrunnen din?

- Jeg har jobbet som kommersiell fotograf i 30 år. Startet som pressefotograf som 20-åring i Grenlandsområdet, og beveget meg etterhvert i retning av mer kunstrelatert fotografi etter jeg flyttet til Oslo og fikk muligheten til å jobbe for designbyråer, teater, forlag og plateselskap. Jeg hadde en soloutstilling på Henie Onstad Kunstsenter i 1993, og jobbet fra da av med egne kunstprosjekter parallellt med det å tjene penger som frilansfotograf med mange typer oppdrag i eget studio. Jeg har jobbet mye med bokprosjekter som har vært frie og fortolkende, og som har ligget i grenselandet til fri kunst, men ser allikevel det å jobbe helt uavhengig av oppdragsgiver som en helt annen ting.

Utstillingen på NoPlace henger til 14. februar.

Jo Michael Studio
NoPlace