Paradise Lost

Paradise Lost, med tittel fra John Miltons kjente verk om Adam og Eva, utforsker menneskets relasjon og konflikt til natur og kultur fra forskjellige vinkler. Den er satt sammen av tre prosjekter Houge har jobbet med over lang tid: Arctic Technology (2000-2015), Barentsburg (2000-2015) og Shadow Within (2010-2013).


Utstillingen på Three Shadows reflekterer Houges undring over verdenen vi lever i.

- De tre seriene er blitt laget over de siste femten årene. Ganske tidlig i min karriere begynte jeg å jobbe på to prosjekter på Svalbard, og har siden vært tilbake hvert år for å gå dypere i det jeg ønsker å formidle. Den siste serien (Shadow Within) ble laget i Nord-Norge og handler om hvordan den stigmatiserte ulven speiler menneskets rene natur, og fungerer som en metafor for et mye større bilde med tanke på vår tilhørighet og frykt til naturen, forteller Houge til foto.no.


På Svalbard har Houge samarbeidet med forskere. Han har jobbet analogt med 6x17 panoramanegativer, et til tider meget krevende verktøy i tøffe og kalde omgivelser. Noen ganger er bildene tatt på natten med eksponeringstider på ni timer i måneskinnet. Natt blir om til dag.


I teknologiserien representerer antennene menneskets søken etter svar – en søken som er rettet utover.

- Disse høyteknologiske konstruksjonene er konsekvensene av menneskets søken og står i sterk kontrast til urlandskapet på Svalbard. Disse står igjen i en enorm kontrast til vår frykt for konsekvensene av det menneskeskapte.



De siste fire årene har Houge jobbet med frøvelvet på Svalbard. Han er fascinert over hva velvet representerer.

- Det ligger mye håp, men også mye frykt i denne brutale konstruksjonen som representerer kultur i de stadig foranderlige omgivelsene av snø og is. Samtidig speiler velvet noe i landskapet.


Inne i selve velvet har Houge jobbet mye med kontrastene mellom fjell og det menneskeskapte.

- Selve frølageret holder en konstant -17 grader celsius. Min kroppstemperatur vil gjøre om dette på få minutter. Det er lagret nærmere en million forskjellige typer frø i dette rommet og de fleste land i verden har bidratt. De første frøene er allerede tatt i bruk i Syria.

- Det er nemlig slik at det globale frøvelvet ikke bare skal beskytte oss mot stigende temperatur og stigende hav, men også fra oss selv i form av atomkrig og terrorisme. I dette stiller jeg meg selv spørsmålet om hvordan mennesket har stagnert i sin evolusjon.


Direkte og metaforisk utforsker alle de tre seriene menneskets relasjon og konflikt med naturen fra forskjellige vinkler og til dels med forskjellige verktøy.

- Paradise Lost ser på hvordan mennesket på mange måter selv søker etter svar, samtidig som vi kan glemme å se vårt eget utgangspunkt fra innsiden. Alt dette mens vi misbruker naturen rundt oss, med de konsekvenser dette medfører. Vi glemmer lett at vi også er av natur. Spørsmålene jeg stiller, er om naturen i utgangspunktet er med oss eller mot oss? Og om vi selv i utgangspunktet er med eller mot naturen?


- Gjennom mine serier vil jeg heller at folk stiller flere spørsmål, enn å få noen umiddelbare svar. Folk må selv bruke sine egne assosiasjoner og det miljøet de selv er en del av når de tar inn utstillingen. Det samme gjelder for teknologien, og det den drar med seg i vår kultur i forhold til natur.

Houges tematikk i utstillingen er høyaktuell for det kinesiske publikum, og ikke minst med tanke på hvilke utfordringer landet står ovenfor med tanke på klimaet. Kinas raske utvikling og vekst har ført til en stor økning i bruk av naturressursene, og ødeleggelse av disse.


- Klimatruslene faller ikke bare tilbake på kina, men også resten av verden. Kina bruker fortsatt kull som sin hovedkilde for produksjon av energi. 75% av deres naturressurser er nettopp kull, og Barentsburg-serien er noe de kjenner seg godt igjen i på flere områder. Det er målt at å være ute i den giftige forurensingen i Beijing en dag tilsvarer å røyke 25 sigaretter, spesielt på grunn av kullbrenningen på vinterstid.


For Houge har det nærmest blitt et "varemerke" å jobbe med sine prosjekter over lang tid. Selv føler han at han trenger tiden for at et prosjekt skal ta den formen som kan formidle det han føler.

- Det å både invitere, men også utfordre betrakteren i sin egen persepsjon og egne referanser, er viktig for meg. Jeg jobber alltid med sterke motsetninger for å få dette til. Ofte blir jeg besatt av å gjennomføre et prosjekt riktig - helt til jeg føler at det resonerer med den fascinasjonen jeg først hadde som en tanke og en følelse.


Å oppnå dette er ikke alltid like lett ifølge Houge. Han trenger å komme tilbake til stedene han fotograferer gang på gang.

- Jeg må ta det hele inn på nytt, se nye innfallsvinkler, se hva som kan være klisjeaktig eller overfladisk og jobbe dypere med materien til jeg ikke kommer lenger.


Det er på Three Shadows i Bejing at utstillingen nå vises, et kunstsenter som har spilt en sentral rolle i kinesisk samtidsfotografi. De har også et sterkt fokus på internasjonalt fotografi og har nylig stilt ut Candida Höfer, Jacob Aue Sobol, Anders Petersen. Neste utstilling er med Daido Moriyama. Three Shadows-bygningen er tegnet av Ai Weiwei.

- Bygningen bruker vinkler og det naturlige lyset på en veldig spesiell måte. Det er en liten reise i seg selv å gå gjennom lokaler som er formet som en stor V. Kafé, kontorer, artist-leilighet og et enormt bibliotek gjør dette til mye mer enn et visningsrom.


Paradise Lost er på turné, og det er tredje gang den vises i Kina. Det har kostet på tid og ressurser for å få til.

- Til denne utstillingsturnéen har jeg jobbet sammen med en venn som lenge har jobbet med kultur i Kina, og fulgt mine prosjekter siden begynnelsen. Gjennom flere turer til Kina sammen med han, møter med konsulat og ambassade, samt en rekke andre sponsorsøknader og egne private midler, fikk vi muligheten til å produsere fotografiene i høy nok kvalitet i Beijing.


I forbindelse med utstillingen har Houge hatt en to-ukers artist in residence hos Three Shadows, og nå har de gitt signaler til Houge at de ønsker å fortsette samarbeidet med han og hos andre institusjoner i Kina for å videreformidle budskapet utstillingen presenterer.


Men det er langt i fra første gang seriene til Houge får så stor oppmerksomhet. De er tidligere stilt ut på en rekke museer som har satt fokus på klimarelatert kunst (environmental art), blant annet Haugar Museum i Vestfold, Johnson Museum med 'Beyond Earth Art', Nevada Art Museum og 'Vanishing Ice'-turneen satt sammen av Museum of Washington.


Houges utstilling består av tilsammen 85 fotografier og tre filmer. Utstillingen henger til og med 7. desember i år.

Stipend fra Norske Billedkunstnere og samarbeidet med den norske ambassaden (og konsulatene) i Kina har vært avgjørende for å få til utstillingen. Det samme har sponsingen fra papiret Canson. Norske Billedkunstnere har også gitt Houge stipend for å utvikle seriene fra Svalbard.