Når barn forteller med bilder

Initiativtakerne bak prosjektet KNIPS er Hans-Olav Forsang (fotograf og tidl. fotosjef i VG), Jan Johannessen (Fotograf og bildesjef i DNs lørdagsmagasin) og Simen Grytøyr (Fotograf og AD i VGHelg).

- "KNIPS" skal gi barn større bevissthet om fotografi og konsekvensene av det å publisere bilder. Hovedmålet er at barna våre skal få hjelp til å komme bort fra den frykten bilder genererer via sosiale medier i dag, og få anledning til å lære seg å se bildeformidling som noe trygt og utviklende i samspillet mellom fortellerglede, ytringsfrihet og ytringsansvar, forteller prosjektkoordinator Kaja Bruskeland.

Bakteppet er et samfunn hvor barn er blitt aktører på en arena som tidligere var dominert av voksne. I løpet av de tre første månedene i år vil det tas flere bilder i verden enn i hele det forrige århundre tilsammen. Flere og flere av disse bildene blir knipset av barn. Med mobiltelefoner og nettbrett publiserer barn sine hverdagsopplevelser på sosiale medier i samme øyeblikk som det skjer. I dagens samfunn er formidling gjennom fotografi et språk på samme måte som skriftlig og muntlig historiefortelling.

- Det er ikke uten grunn at mobiltelefonen er utstyrt med tre brukermuligheter: snakke, tekste og fotografere.

Prosjektet KNIPS ønsker å bidra til å gi barn en større bevisshet om bildebruk: om konsekvenser, om etikk og om bevaring. Men først og fremst handler det om de fantastiske mulighetene fotografiet gir.

- Fotografiet er mer enn noen gang et medium for hvordan vi forstår og formidler verden rundt oss, og for hva vi oppfatter som virkelighet. Samtidig former fotografiet denne virkeligheten. Barna må vite hvilke konsekvenser et bilde kan ha, og ikke minst hvilke muligheter det gir dem. En slik bevisstgjøring kan også være med på å motvirke bildemisbruk og mobbing på sosiale medier.

Våren 2014 ble et pilotprosjekt gjennomført med åtte barn åtte barn rekruttert fra to skoler i Fredrikstad. Under ledelse av pedagogisk ansvarlig og fotograf Hans-Olav Forsang ble barna veiledet gjennom syv samlinger.

- Gjennom ulike foredrag, innføring i fototeknikk, etiske spørsmål, bevaring av bilder og egen fotografering fikk barna lære å bruke foto som språk og utvikle et prosjekt sammen. Det pedagogiske opplegget baserte seg på nøkkelord som: trygghet, samarbeid, inspirasjonseksempler, etiske retningslinjer, lek og utforskning.

Barna fikk utdelt hvert sitt kamera og annet nødvendig utstyr og oppgaven de skulle løse var å dokumentere hverdagen til en nærstående person. Det var viktig at personen de fotograferte var en de var trygg på og som de hadde god tilgang på, slik at det ble lett å få fotografert. Til hver veiledning hadde de tatt nye bilder som ble gått gjennom og diskutert.

- Dette resulterte i nære fotodokumentariske historier om hverdagen til åtte mennesker i alderen 0 til 84 år. Tilfeldighetene ville det slik at det bare var kvinner som ble fotografert i dette prosjektet og tilsammen omfattet barnas prosjekter et helt livsløp.

På forhånds hadde initiativtakerne store forventninger til prosjektet og hva barna kunne få til. Likevel ble opplevelsen underveis og sluttresultatet oppsiktsvekkende.

- Fra første stund registrerte vi at barna var svært engasjerte og opptatt av å lære. Ikke bare var det lystbetont å fotografere. Det var i like stor grad et overraskende engasjement for å diskutere og å forstå konsekvensene av de bildene vi tar, med særlig fokus på begrepet mobbing. Engasjementet var tilsvarende stort for å forstå verdien av å ta vare på bilder for ettertiden. Vi registrerte også at aktivitetsgleden og konsentrasjon økte underveis i perioden, i takt med en raskt, stigende læringskurve, forteller Bruskeland.

- Vi voksne kan ofte begrense oss i måten vi fotograferer på, fordi vi har lært oss "reglene". Det var tydelig at barna fotograferte helt intuitivt og med nye vinkler. De fotograferte det de syntes var interessant, ikke det de hadde lært at måtte være med for å fortelle en historie. Det endte i veldig ærlige uttrykk. Barna hadde en helt fri og "åpen" måte å tilnærme seg fotografiet på.

Resultatet som nå vises på DOGA er åtte dokumentariske prosjekter, der hvert av barna viser hverdagen til en nærstående person. Alt fra en 2 måneder gammel lillesøster til en 84 år gammel bestemor.

- Man får et godt innblikk i åtte liv, men også hvordan barna ser på sine omgivelser. Resultatet er helt enestående! I tillegg til bildene vil det også være en visning av en film som viser hvordan forløpet har vært og hvordan undervisningen har foregått.

Utstillingen på DOGA henger til og med 15. mars.