Over syv millioner turister besøker Barcelona hvert år. Derfor virker det kun passende at Martin Parrs utstilling «Souvenir» finner sted i den katalanske middelhavsbyen. På Centre de Cultura Contemporània de Barcelona (CCCB) har kunstprofessor Juan Pablo Wert kuratert en utstilling som tar for seg forholdet mellom (turist)fotografi og souvenirsanking.
Utstillinga introduseres med en humoristisk «skrytevegg», hvor den britiske Magnum-fotografen blant annet poserer sammen med et bilde av fotballstjerna Messi, arm i arm med president Putin i kampsportdrakt og i det gigantiske gapet på en papphai i Mexico.
Allerede for 20 år siden startet Martin Parr med å samle på selvportrettene som fotostudioer over hele verden typisk tilbyr på turistattraksjoner som Graceland, Disneyland og andre fornøyelsesparker.
«Vi er alle turister ( ), fordi vi alle er middelklasse, uansett hvor velhavende vi er og uavhengig av sosial bakgrunn, utdanning eller sosiale mål», skriver kurator Juan Pablo Wert i sitt essay om utstillingen.
«Med fotografiene sine avslører Martin Parr nettopp det universelle ved middelklassen», legger Wert til.
Samlerbesettelse
Etter Martin Parrs selvbiografiske skrytevegg settes utstillinga i kontekst med sitater fra Susan Sontags klassiker «On Photography».
Allerede i 1977 skrev hun: «To collect photographs is to collect the world».
Sontags sitat følges av et utvalg av Martin Parrs portkortsamling. Den britiske fotografen (født 1952) har alltid vært en lidenskapelig samler og utstillinga inneholder flere objekter fra hans populærkulturelle samling, som for eksempel Margaret Thatcher-statuer, klokker med bildet av Saddam Hussein og skateboard med Osama bin Laden-sjablonger.
En del av utstillinga er også viet til den spanske storsamleren Juanjo Fuenes (som forøvrig har omgjort huset sitt i Malaga til et levende museum) og på CCCB har han innredet en rekke værelser med alt fra retromøbler til bilder av konger og jomfru Maria-statuer og annen nips i skjæringspunktet mellom kunst og kitsj.
Parr er mangeårig venn med den spanske samleren og hans portrett av Fuentes i hans hjem i Malaga henger også i Barcelona.
Utstillinga viser at å fotografere og å samle er to sider av samme sak. Begge aktivitetene inneholder et ønske om å fastholde visse øyeblikk og minner om et sted eller en opplevelse.
Turistenes templer
Martin Parrs fotografier er delt inn i ulike seksjoner titulert «Tourist Class», «What you must see», «Barcelona», «The Beaches» og «The Tourist Menu».
Her dokumenterer Parr nettopp turistenes ønske om å fastholde sine opplevelser med kameraet. Det er både humoristisk, grotesk og bisart sett gjennom linsa til Martin Parr.
Det er absurde scener fra en kunstig innendørs strand i Japan hvor folk ligger som sill i tønne. Og det er morsomt når turister i flokk poserer i ubevisst synkroni foran det skeive tårnet i Pisa, mens de alle later som om de støtter seg til tårnet.
Parr har reist i masseturismens fotspor og fotografert japanske turister i regnvær på Machu Picchu i Peru, bleikfiser foran Akropolis i Athen og sololjerte brystkasser i Florida. I Martin Parrs fotografier går turistene fra å være betraktere til å selv bli attraksjonen.
Her er både hvite sokker i sandaler, kameraer som dingler i en snor rundt halsen, stråhatter, solbriller og hawaiiskjorter og resten av tilbehøret man er blitt så vant til å se i massesturismens tidsalder.
Den bristolbaserte fotografen har i tillegg fotografert Barcelona eksklusivt til «Souvenir»-ustillinga. Her har han i løpet av påskeuka i år oppsøkt attraksjoner som La Sagrada Familia, La Rambla, Parc Güell og fotballstadion Camp Nou i det som er Europas fjerde mest besøkte by etter London, Paris og Roma.
Denne «doble virkeligheten» gir utstillinga en ekstra sterk dimensjon. Også inne på CCCB blir man minnet på virkeligheten utenfor de nedkjølte utstillingsrommene. Her svirrer turister rundt i sandaler og tar bilder av bildene av turister som tar bilder.
Ikke svart-hvitt
Men Martin Parss styrke ligger nettopp i at budskapet hans ikke er entydig. Han ser seg selv som en del av massekulturen, samtidig som han dokumenterer den med skarphet og ironi.
«Humor hindrer en i å tenke altfor entydig og endimensjonalt. Verden er ikke svart-hvit, ikke god eller ond. Den er like mye forferdelig som den er vakker, og denne blandingen ønsker jeg å få frem i bildene mine», har Parr sagt.
Allerede i 1986 skapte Martin Parr oppstandelse med serien «The Last Resort». Hans dokumentering av den engelske middelklassen i strandbyen New Brighton ble anklaget for å være kynisk og sensasjonalistisk.
Få andre Magnum-medlemmer har blitt tatt opp i den eksklusive klubben under så store interne protester som Parr. Ikke desto mindre har han blitt et av byråets mest suksessrike og innflytelsesrike fotografer.
Ett av hans kjennetegn er nettopp at han omfavner bad taste.
«Jeg ønsket alltid å vise tingene slik de er, ikke slik som de innbiller oss at de skal være. Hvorfor skulle jeg lyve?», har Parr sagt.
Men selvfølgelig er det også kritiske undertoner i hans skildring av masseturismen.
«Jeg kritiserer forholdene i den første verden; masseturisme, global oppvarming og manglende bærekraftighet. Det er temaer jeg er opptatt av, men jeg pakker de inn på en underholdende måte. Hvorfor? Jo, fordi hvis alvoret bare er alvorlig, er det ingen som interesserer seg for det.»
Snapshots av middelklassen
Martin Parrs fotografier henger ikke i rammer, men er festet med små magnetbrikker til veggen på CCCB. Det gir et inntrykk av at bildene hans ikke hører hjemme i en elitær høykultur.
Og kurator Juan Pablo Wert er inne på dette når han i sitt essay skriver: «Martin Parrs verk virker ikke til å oppstå fra et ønske om å for enhver pris være original. Men han rettferdiggjør sitt valg av subjekt middelklassen i ulike land han har jobbet i med argumentet om at ingen har gjort det før han. Og fordi han selv inkluderer seg i denne klassen, får verket hans introspektive eller selvanalytiske spor».
Den innledene skryteveggen viser at Martin Parr betrakter seg selv som en del av både middelklassen og masseturismen.
«Helt fra starten av visste jeg at middelklassen var et interessant prosjekt, fordi det handler om min egen bakgrunn og min egen identitet», har Martin Parr slått fast.
Den 60 år gamle britiske fotografen samler helst på snapshots fra sin egen virkelighet.
«Mange kolleger trekkes mot krigen. Jeg har ingenting i mot det. Men jeg trekkes mot supermarkedet på hjørnet, fordi jeg ønsker å vise virkeligheten slik den er der».
«Souvenir» åpnet 29. mai og går frem til 21. oktober 2012 på CCCB i Barcelona.
Utstillinga introduseres med en humoristisk «skrytevegg», hvor den britiske Magnum-fotografen blant annet poserer sammen med et bilde av fotballstjerna Messi, arm i arm med president Putin i kampsportdrakt og i det gigantiske gapet på en papphai i Mexico.
Allerede for 20 år siden startet Martin Parr med å samle på selvportrettene som fotostudioer over hele verden typisk tilbyr på turistattraksjoner som Graceland, Disneyland og andre fornøyelsesparker.
«Vi er alle turister ( ), fordi vi alle er middelklasse, uansett hvor velhavende vi er og uavhengig av sosial bakgrunn, utdanning eller sosiale mål», skriver kurator Juan Pablo Wert i sitt essay om utstillingen.
«Med fotografiene sine avslører Martin Parr nettopp det universelle ved middelklassen», legger Wert til.
Samlerbesettelse
Etter Martin Parrs selvbiografiske skrytevegg settes utstillinga i kontekst med sitater fra Susan Sontags klassiker «On Photography».
Allerede i 1977 skrev hun: «To collect photographs is to collect the world».
Sontags sitat følges av et utvalg av Martin Parrs portkortsamling. Den britiske fotografen (født 1952) har alltid vært en lidenskapelig samler og utstillinga inneholder flere objekter fra hans populærkulturelle samling, som for eksempel Margaret Thatcher-statuer, klokker med bildet av Saddam Hussein og skateboard med Osama bin Laden-sjablonger.
En del av utstillinga er også viet til den spanske storsamleren Juanjo Fuenes (som forøvrig har omgjort huset sitt i Malaga til et levende museum) og på CCCB har han innredet en rekke værelser med alt fra retromøbler til bilder av konger og jomfru Maria-statuer og annen nips i skjæringspunktet mellom kunst og kitsj.
Parr er mangeårig venn med den spanske samleren og hans portrett av Fuentes i hans hjem i Malaga henger også i Barcelona.
Utstillinga viser at å fotografere og å samle er to sider av samme sak. Begge aktivitetene inneholder et ønske om å fastholde visse øyeblikk og minner om et sted eller en opplevelse.
Turistenes templer
Martin Parrs fotografier er delt inn i ulike seksjoner titulert «Tourist Class», «What you must see», «Barcelona», «The Beaches» og «The Tourist Menu».
Her dokumenterer Parr nettopp turistenes ønske om å fastholde sine opplevelser med kameraet. Det er både humoristisk, grotesk og bisart sett gjennom linsa til Martin Parr.
Det er absurde scener fra en kunstig innendørs strand i Japan hvor folk ligger som sill i tønne. Og det er morsomt når turister i flokk poserer i ubevisst synkroni foran det skeive tårnet i Pisa, mens de alle later som om de støtter seg til tårnet.
Parr har reist i masseturismens fotspor og fotografert japanske turister i regnvær på Machu Picchu i Peru, bleikfiser foran Akropolis i Athen og sololjerte brystkasser i Florida. I Martin Parrs fotografier går turistene fra å være betraktere til å selv bli attraksjonen.
Her er både hvite sokker i sandaler, kameraer som dingler i en snor rundt halsen, stråhatter, solbriller og hawaiiskjorter og resten av tilbehøret man er blitt så vant til å se i massesturismens tidsalder.
Den bristolbaserte fotografen har i tillegg fotografert Barcelona eksklusivt til «Souvenir»-ustillinga. Her har han i løpet av påskeuka i år oppsøkt attraksjoner som La Sagrada Familia, La Rambla, Parc Güell og fotballstadion Camp Nou i det som er Europas fjerde mest besøkte by etter London, Paris og Roma.
Denne «doble virkeligheten» gir utstillinga en ekstra sterk dimensjon. Også inne på CCCB blir man minnet på virkeligheten utenfor de nedkjølte utstillingsrommene. Her svirrer turister rundt i sandaler og tar bilder av bildene av turister som tar bilder.
Ikke svart-hvitt
Men Martin Parss styrke ligger nettopp i at budskapet hans ikke er entydig. Han ser seg selv som en del av massekulturen, samtidig som han dokumenterer den med skarphet og ironi.
«Humor hindrer en i å tenke altfor entydig og endimensjonalt. Verden er ikke svart-hvit, ikke god eller ond. Den er like mye forferdelig som den er vakker, og denne blandingen ønsker jeg å få frem i bildene mine», har Parr sagt.
Allerede i 1986 skapte Martin Parr oppstandelse med serien «The Last Resort». Hans dokumentering av den engelske middelklassen i strandbyen New Brighton ble anklaget for å være kynisk og sensasjonalistisk.
Få andre Magnum-medlemmer har blitt tatt opp i den eksklusive klubben under så store interne protester som Parr. Ikke desto mindre har han blitt et av byråets mest suksessrike og innflytelsesrike fotografer.
Ett av hans kjennetegn er nettopp at han omfavner bad taste.
«Jeg ønsket alltid å vise tingene slik de er, ikke slik som de innbiller oss at de skal være. Hvorfor skulle jeg lyve?», har Parr sagt.
Men selvfølgelig er det også kritiske undertoner i hans skildring av masseturismen.
«Jeg kritiserer forholdene i den første verden; masseturisme, global oppvarming og manglende bærekraftighet. Det er temaer jeg er opptatt av, men jeg pakker de inn på en underholdende måte. Hvorfor? Jo, fordi hvis alvoret bare er alvorlig, er det ingen som interesserer seg for det.»
Snapshots av middelklassen
Martin Parrs fotografier henger ikke i rammer, men er festet med små magnetbrikker til veggen på CCCB. Det gir et inntrykk av at bildene hans ikke hører hjemme i en elitær høykultur.
Og kurator Juan Pablo Wert er inne på dette når han i sitt essay skriver: «Martin Parrs verk virker ikke til å oppstå fra et ønske om å for enhver pris være original. Men han rettferdiggjør sitt valg av subjekt middelklassen i ulike land han har jobbet i med argumentet om at ingen har gjort det før han. Og fordi han selv inkluderer seg i denne klassen, får verket hans introspektive eller selvanalytiske spor».
Den innledene skryteveggen viser at Martin Parr betrakter seg selv som en del av både middelklassen og masseturismen.
«Helt fra starten av visste jeg at middelklassen var et interessant prosjekt, fordi det handler om min egen bakgrunn og min egen identitet», har Martin Parr slått fast.
Den 60 år gamle britiske fotografen samler helst på snapshots fra sin egen virkelighet.
«Mange kolleger trekkes mot krigen. Jeg har ingenting i mot det. Men jeg trekkes mot supermarkedet på hjørnet, fordi jeg ønsker å vise virkeligheten slik den er der».
«Souvenir» åpnet 29. mai og går frem til 21. oktober 2012 på CCCB i Barcelona.
Perú. Machu Picchu. 2008
© Martin Parr / Magnum Photos / Galería Espacio Mínimo
Spain. Barcelona. Sagrada Familia. 2012
© Martin Parr / Magnum Photos / Galería Espacio Mínimo
Greece. Athens. Acropolis. 1991
Fotograf: © Martin Parr / Magnum Photos / Galería Espacio Mínimo
Mexico. Tulum. 2002
Fotograf: © Martin Parr / Magnum Photos / Galería Espacio Mínimo
Spain. Barcelona. Park Guell. 2012
Fotograf: © Martin Parr / Magnum Photos / Galería Espacio Mínimo
Spain. Barcelona. Nou Camp. 2012
Fotograf: © Martin Parr / Magnum Photos / Galería Espacio Mínimo
Spain. Barcelona. 2012
© Martin Parr / Magnum Photos / Galería Espacio Mínimo
USA. Las Vegas. The Venetian Resort, Hotel and Casino. Autoportrait. 2000
© Martin Parr / Magnum Photos / Galería Espacio Mínimo
