- Bildene kan bare forstås i sammenheng med gården og livet vårt der, fortalte Sally Mann på Litteraturhuset i går.
Mann skulle vært headliner på årets Dok12-festival, men måtte avlyse på grunn av en rideulykke. Men i helgen kom hun en snartur innom Oslo allikevel, etter å ha åpnet sommerens store utstilling på Fotografiska i Stockholm.
Gården gjorde bildene mulige
I løpet av halvannen time fikk vi et personlig og åpenhjertig innblikk i livet til kunstneren som nok er mest kjent for boken Immediate Family, gitt ut i 1992. I boken har hun fotografert sine tre små barn i forskjellige settinger gjennom flere år. Det enormt populære, men samtidig kontroversielle arbeidet kunne ikke vært gjort noe annet sted enn på familiegården i Virginia, mente Mann.
- Det som gjorde bildene mulige og riktige for vår familie, var gården.
På gården levde de et privat og skjermet liv med rom for lek og posering. Mann hadde et storformat-kamera ladet med film stående lett tilgjengelig til enhver tid, slik at hun enkelt kunne skape eller gjenskape et øyeblikk. For selv om noen av bildene er snapshots, ligger det imidlertid mye arbeid bak flere av bildene. Bildet av sønnen Emmet stående naken i en elv, ble fotografert ved 7 eller 8 anledninger over flere måneder før hun var fornøyd med resultatet. Lyset, plasseringen av hendene og utrykket i ansiktet måtte klaffe før hun sa seg ferdig med bildet.
Ville gjort det igjen
Barna poserer nakne i flere av bildene, og det er i all hovedsak dette som har skapt kontroverser i det konservative USA. Hun har blitt beskyldt for å skape barneporno og det har gått feilaktige rykter om at hun har blitt arrestert, utsatt for trusler og fratatt barna. Men med privatlivet de hadde på den store gården, falt det barna naturlig å gå rundt uten klær, slik hun selv gjorde da hun var barn. For Mann ble det derfor unaturlig å skulle be dem kle på seg for bildenes skyld.
Hun spør seg selv om hun ville ha tatt de samme bildene hadde hun visst det hun vet nå. Og svaret er tydelig.
- Ja, et rungende ja! Jeg ville gjort alt om igjen.
- Det er disse bildene vi håper vil være igjen etter oss når vi blir borte.
Mann skulle vært headliner på årets Dok12-festival, men måtte avlyse på grunn av en rideulykke. Men i helgen kom hun en snartur innom Oslo allikevel, etter å ha åpnet sommerens store utstilling på Fotografiska i Stockholm.
Gården gjorde bildene mulige
I løpet av halvannen time fikk vi et personlig og åpenhjertig innblikk i livet til kunstneren som nok er mest kjent for boken Immediate Family, gitt ut i 1992. I boken har hun fotografert sine tre små barn i forskjellige settinger gjennom flere år. Det enormt populære, men samtidig kontroversielle arbeidet kunne ikke vært gjort noe annet sted enn på familiegården i Virginia, mente Mann.
- Det som gjorde bildene mulige og riktige for vår familie, var gården.
På gården levde de et privat og skjermet liv med rom for lek og posering. Mann hadde et storformat-kamera ladet med film stående lett tilgjengelig til enhver tid, slik at hun enkelt kunne skape eller gjenskape et øyeblikk. For selv om noen av bildene er snapshots, ligger det imidlertid mye arbeid bak flere av bildene. Bildet av sønnen Emmet stående naken i en elv, ble fotografert ved 7 eller 8 anledninger over flere måneder før hun var fornøyd med resultatet. Lyset, plasseringen av hendene og utrykket i ansiktet måtte klaffe før hun sa seg ferdig med bildet.
Ville gjort det igjen
Barna poserer nakne i flere av bildene, og det er i all hovedsak dette som har skapt kontroverser i det konservative USA. Hun har blitt beskyldt for å skape barneporno og det har gått feilaktige rykter om at hun har blitt arrestert, utsatt for trusler og fratatt barna. Men med privatlivet de hadde på den store gården, falt det barna naturlig å gå rundt uten klær, slik hun selv gjorde da hun var barn. For Mann ble det derfor unaturlig å skulle be dem kle på seg for bildenes skyld.
Hun spør seg selv om hun ville ha tatt de samme bildene hadde hun visst det hun vet nå. Og svaret er tydelig.
- Ja, et rungende ja! Jeg ville gjort alt om igjen.
- Det er disse bildene vi håper vil være igjen etter oss når vi blir borte.
Christine Tolpinrud
Saly Mann i samtale med Harald Birkevold etter foredraget
Sally Mann