Det gjelder å se det store i det små

I slutten av juni 2004 gikk Per-Martin Jæger av med pensjon fra jobben som lærer og rektor ved en liten landsens folkeskole i ei avbefolkingspreget bygd, nord i Nordland.

Seks år senere pryder fotografiene til Per-Martin Jæger et stort antall vegger både i Norge og i utlandet. Selv farter han rundt i sin nye bobil og fotograferer i geografisk stadig større sirkler. Med seg har han det noen av oss ville kalle det råeste fotoutstyret som kan kjøpes for penger.
Og skolen han forlot? Det ble for få unger og skolen ble nedlagt et par år senere. Nå er den i stedet blitt et regionalt kunstsenter.
Dette er historien om læreren og fotografen som hele livet har sett det store i det små, og som har vært nødt til å stole på egen kreativitet, eget initiativ og egne krefter.

Kreativ bildeanalyse
-Når startet interessen for fotografering?
-Interessen for foto har for så vidt alltid vært tilstede ikke minst i skolen der elevene fikk bruke foto som redskap i tverrfaglig undervisning. Pedagogisk sett snudde Efjord grendeskole ”opp-ned” på så mangt: Elevene dro rundt i bygda med kamera, videoutstyr og notatblokker. Resultatet ble bilder og tekst på plansjer, og ungene fikk kunnskaper i geografi, norsk, samfunnskunnskap, historie, osv. Vi startet med det nære og praktiske i Efjord. Så kom liksom resten av verden naturlig inn etter hvert.

Læreren og rektoren brukte også foto til bildeanalyse og til å fremelske den kreative tenkingen: Først måtte ungene gå på fotojakt. Det kunne bli nærbilder av steiner og lav som etterpå ble ivrig diskutert: Hva forestilte bildene og hvilke historier kunne de fortelle? Vi skapte historier om både tusser og troll, om konkreter og abstrakter. Det var verdifull læring for elevene. Og læreren.

Store landskap – små detaljer
-Det store og overordnede målet var å få med alle, ikke bare de teoretisk flinke. Alle er verdifulle, men på ulike måter. Det gjelder å tenne de som ellers kunne gått en hel skoletid som slokte lanterner. Det gjelder å se det store også i det små.
Dette er en slags filosofi som også i dag – og i en helt konkret betydning - gjør seg gjeldende i mange av mine bilder: De store og mektige landskapene får sin velbegrunnede oppmerksomhet. Men hva med de mer uunnseelige detaljene? Det finnes så fantastisk mye fint i de små ting. Det er her fantasien får størst spillerom. Jeg opplever ofte at disse bildene får folk til å reagere emosjonelt på en langt sterkere måte enn på de store vyene.

Rask vekst
Da Per-Martin Jæger gikk ned skoletrappa for det han trodde skulle bli siste gang, kjøpte han seg et Lumix FZ 20 kompaktkamera og meldte seg inn i den lokale fotoklubben. Han vokste fort ut av begge deler.
Allerede første året hadde han solgt så mange bilder at han måtte skaffe seg regnskapsfører og melde seg inn i momsregisteret.
-Jeg har alltid tatt bilder jeg selv liker. Å forsøke å ta bilder for å tekkes et publikum, tror jeg ikke ville fungere. Det må komme innenfra skal man lykkes over tid. Det gledelige var at bildene ble godt mottatt. Det ga inspirasjon til å fortsette.

Råd til godt utstyr
-Kan man bli rik som naturfotograf i Nord-Norge?
-Økonomisk sett har jeg gode betingelser som pensjonist. Mye av det jeg tjener på salg av bilder kan dermed investeres i nytt og bedre fotoutstyr. For noen år siden solgte jeg hytta og kjøpte i stedet campingbil. Med den kan kona og jeg dra på ferieturer. Bilen brukes også som base både for å fotografere, og i tillegg for å kunne delta på ulike salgsmesser, i all hovedsak i Ofoten, Lofoten, Sør-Troms og i deler av Nord-Sverige.

En romslig toseters terrengbil tillater også fototurer i litt ulendt lende. Her er god plass til fotoutstyr, og det er også mulig å overnatte i varerommet.
-Det gjelder å være på plass når lys og forhold er optimale. Da er det greit å kunne dra ut kvelden før, for eksempel for å kunne få med seg morgenlyset – som i Nord-Norge er svært tidlig på natta under store deler av året.

Kunstsenter
Per-Martin Jæger er ikke den eneste kunstneren i bygda. For tre år siden gikk han sammen med en smykkekunstner og en keramiker og etablerte Efjord Regionale Kunstsenter. Den gamle skolen ble ”resirkulert” takket være stor egeninnsats og mye velvilje fra kommunen. Kunstsenteret er åpent om sommeren, og i spredte perioder ellers i året. Ut over dette er det som regel mulighet for en omvisning.

-Det finnes nok smartere steder å etablere et kunstsenter enn i Efjord. Det er litt utenfor allfarvei. Men vi ble enige om at det ville vært nokså dumt i etterkant å erkjenne at vi aldri gjorde noe med idéene våre. Dette er med andre ord et ærlig forsøk som fortsatt går fint.
-Tenk så mange grendeskoler som står tomme rundt om i landet, og tenk hva disse kan brukes til, sier gammel-rektoren.

Fotografere – ikke knipse
-Jobber du mye med bildene dine?
-For meg er foto en prosess som ofte kan ta lang tid. Jeg skiller mellom å ”knipse” og ”fotografere”. Et eksempel på det første er han/hun som sveiver ned bilvinduet, strekker et kamera ut, og – ja, nettopp – knipser et bilde.
Jeg kan bruke lang tid både på å finne område, finne rett tid for lyset, og så finne rett vinkel. Jeg fotograferer svært mye med stativ, både for å få skarpe bilder, men det handler også om å tenke gjennom et motivvalg før man trykker på utløseren. Samtidig har jeg alltid et kamera for hånden i tilfellet bildet plutselig bare er der.

Livskvalitet
-Jeg bor nær sjøen og hadde en dag bestemt meg for å finne en ekstra kreativ fjærmark. Tittelen var allerede klar: Bildet skulle hete ”Makkverk”. Jeg studerte vel noen tusen mark-tuer den ettermiddagen, før jeg endelig fant den ”rette”. Da bildene var tatt, var jeg helt utslitt. Jeg pakket sammen sakene og gikk fort hjem, mens jeg helt bevisst unnlot å se ned på på fjæra. Jeg turte ikke.
-Jeg kan stå opp kl 0600, ta med mat og drikke, og så gå ut. Da er tiden borte, og jeg er kun i mitt eget rom. Jeg vet at mange fotografer har det på samme måte. Man er ikke spesielt sosial når man er i foto-modus, for å si det forsiktig. Derfor gjelder det å ha evnen til nå og da å la kamera ligge i ro, og huske på at det også er andre viktige ting i livet. I mitt tilfelle handler det om å ha tid til familie, barn og barnebarn. Jeg prøver, etter beste evne...
Samtidig er min kone svært bevisst på å gi meg rom for en meningsfull pensjonisttilværelse ved vissheten om at fotograferingen øker livskvaliteten. For en mann i min alder er det heller ingen direkte ulempe å vandre rundt timevis i skog og mark, framfor å havne i sofaen.

-Etter 40 yrkesaktive år i skolen har jeg fått en ny tilværelse, et nytt liv, denne gang ikke styrt av klokka. Det jeg holder på med er 110 % lystbetont. Jeg føler meg utrolig privilegert, sier Per-Martin Jæger.


Utstyr:
Kameraer: Canon EOS D Mark III, Canon 5D EOS Mark II, Canon EOS Ds Mark III.
Objektiver: 14, 16-35, 17-40, 50, 24-105, 100 makro, 70-200, 150 makro, 300, 600. Det aller meste Canon 2,8 bortsett fra 50 mm som er 1,2.
Data: iMac 24” med ekstra Eizo 24” skjerm.
Printere: Canon A3+, Epson A2+, Canon IPF fotoplotter A1+ (61 cm bredde på rull).
Bildene printes på Fine Art papir (presset bomull)

Flere bilder