Skrevet av Cecilie Tyri HoltDen anerkjente engelske Magnumfotografen, Martin Parr (f. 1952), står bak en rekke fotobøker. Bøkene omhandler Parrs fotografier, men han fungerer også som redaktør for forskjellige fotobøker. Parr er invitert til Fotogalleriet for å dele sine kunnskaper og erfaringer han har opparbeidet seg i kraft av sin posisjon som en av de største og viktigste aktørene på det internasjonale fotobokfeltet.
Martin Parr har gått lei av å intervjues og det er ikke sjelden han avlyser avtaler med pressen. Ved oppholdet i Oslo denne gangen han kan kun avtalt et 15-minutters intervju med Klassekampen. På hjemmesiden sin, http://www.martinparr.com, har han faktisk publisert et intervju med seg selv der han svarer på grunnleggende spørsmål som han sannsynligvis er veldig lei av å bli presentert for av pressen: Hvordan startet du din karriere som fotograf?, Hvordan var det å studere ved Manchester Polytechnic fra 1970 til 72?, Hvilke fotografer var du inspirert av på den tiden?, Når og hvorfor skiftet du fra sorthvitt til farge? osv.
Livsfarlige bøker
Martin Parr er invitert til seminaret Flere sider fotografi på bakgrunn av sine mange utgivelser av fotobøker og sin posisjon som en anerkjent fotograf. Hans motivasjon har vært å høyne statusen til fotobøker. Parr står blant annet bak bøkene The Photobook: A History Volume I-II.
På Fotogalleriet tok Parr oss med på en reise gjennom fotobøker fra blant annet Tyskland, Danmark, Japan, Holland, Sverige og Russland. Han gikk inn på hvilken måte disse prosjektene har en viktig posisjon i historien om fotobøker. Et spesielt interessant tilfelle er russiske propagandabøker.
- Disse bøkene måtte du oppdatere selv ved å skrible over eller klippe ut ansiktene på de personene som Stalin hadde likvidert. Du kunne få problemer dersom du ikke oppdaterte boken din, sa Parr.
Et annet land det er interessant å betrakte i forbindelse med fotobøker, og som i stor grad er oversett i den forbindelse, er Japan.
- Jeg finner det bemerkelsesverdig at vi ikke har tatt japansk fotografi seriøst. På 1960-70-tallet hadde japanerne mye sinne som hadde manifestert seg over lang tid. Fotografene uttrykte seg om dette gjennom sine fotografiske prosjekter og spesielt gjennom bøker. Disse bøkene er svært taktile. De folder seg ut og man skreller dem. Sammenliknet med hva vi hadde i Europa på 1960-70-tallet var det vi som var de konvensjonelle, mens japanerne utforsket alle mulige ideer i forbindelse med fotografisk utgivelse, forklarte Parr.
Norge i skyggen av Sverige
Da Martin Parr arbeidet med The Photobook: A History Volume I-II var det viktig å presentere land som tidligere var blitt marginalisert av et gjennomgående fokus på Europa og Amerika. Men selv om Norge er en del av Europa, var det svært vanskelig for ham å finne norske fotobøker.
- Det har ikke vært så stort fokus på fotobøker i Norge. Utgivelsene har blitt betraktet mer som kataloger. Det har vært mange flinke norske fotografer som f.eks. Per Maning og Dag Alveng, men jeg strevde med å finne gode fotografiske bøker i Norge. Det finnes mange flere i Sverige. Det har vært en marginalisering av fotobøkene hvor en rekke land har blitt ignorert fordi mange kuratorer er veldig late. Det globale fotosystemet består av Europa og Amerika, så vi må kjempe og si at vi ikke aksepterer dette. Skandinavia, som har en rik fotografisk historie, er ikke helt forbigått siden dere er en del av Europa, sammenliknet med Sør-Afrika som virkelig er marginalisert og lett å ignorere, forklarer Parr.
Bok før utstilling
Det er både fordeler og ulemper med å presentere fotografi i en bok sammenliknet med på en gallerivegg. Som Bård Ek påpekte på seminarets første foredrag skaper man assosiasjoner gjennom billedoppslag i en bok. Fotografiene behøver ikke nødvendigvis å stå seg som enkeltbilder.
- Dersom jeg måtte velge ville jeg valgt boken over utstillingen. En utstilling varer ikke så lenge, mens boken vil alltid være der. Man spiller selvfølgelig på styrkene til begge prosjektene, og jeg misliker ikke utstillinger, men hvis jeg måtte velge, ville jeg valgt boken, sa Parr.
Det mørke forkledd som det lyse
Martin Parr står som redaktør for en rekke bøker, men han har også utgitt egne fotoprosjekter i bokform i tillegg til såkalte artist books som er mer eksklusive signerte kunstverk i bokform med små opplag.
Parr har alltid et konsept bak hvert prosjekt han begir seg ut på. Han har opparbeidet seg en gjenkjennelig stil med sterke, klare farger. Det er lett å smile når man betrakter Parr sine prosjekter, men det humoristiske uttrykket har en dybde.
- Jeg prøver å gjøre bildene mine tilgjengelige. Jeg er interessert i ideen om ikke å bare lage elitistiske bilder - det er en av grunnene til at jeg gjør bildene mine så fargerike. Jeg forsøker å presentere seriøse fotografier, men jeg forkler dem som underholdning. Mange av prosjektene mine fremstår fargerike og lette å lese på ett nivå, men folk kan allikevel gå i dybden. Jeg forsøker selvfølgelig ikke å forandre verden, det er en veldig naiv tanke, men jeg prøver å finne et publikum. Den eneste måten å få oppmerksomhet på disse dager er dersom man engasjerer seg i klimaforandring, så på bloggen min forklarer jeg hvordan alt jeg gjør kan relateres til klimaforandring, forklarte Parr med et smil.
Akkurat det utsagnet virker å oppsummere Parr. Han spøker om klimaforandring, men dersom man virkelig ønsker å gå i dybden, vil man raskt finne ut at det er seriøse tanker som ligger til grunn for alle prosjektene hans. For eksempel boken Bored Couples. Parr har fotografert mange av parene på båten fra Helsinki til Stockholm da han jobbet som professor i fotografi ved universitetet i Helsinki fra 1990 til 1992. Disse fotografiene humrer man litt over når man først ser dem, men så begynner man å tenke: Har vi blitt sånn? Er det egentlig oss? For hva er vel ikke tristere enn par som har gått lei av hverandre, men som fortsetter i den samme gamle tralten - år etter år?
Et annet prosjekt Parr presenterte på Fotogalleriet var boken Mexico som ble utgitt for 4-5 år siden. Igjen møter man portrettene av alle de meksikanske mennene med amerikanske baseball capser med et smil, men så blir det klart at det Parr forsøker å problematisere er forholdet mellom meksikanske og amerikanske kulturelle ikoner og klisjeer. Han kobler sammen et fotografi av godteri fra de dødes dag i Mexico med et fotografi av et amerikansk ikon, nemlig Colaflasken. Smilet stivner litt når man begynner å tenke på den farlige amerikaniseringen som infiltrerer og tar over forskjellige kulturer.
Ydmyk suksess
Generelt selges det ikke så mange eksemplarer av fotobøker, men Martin Parr er en av de få aktørene som motbeviser regelen. På Fotogalleriet ble han spurt om hva som er nøkkelen til hans suksess.
- Vel, det er veldig vanskelig som engelskmann å snakke om min suksess fordi vi i England fortsatt har en grad av ydmykhet. Derfor kan du snakke om min suksess, men ikke jeg. Neida, tydeligvis har det noe med at bildene mine er tilgjengelige. Og det interessante er at fotografi både kan være høy- og lavkultur samtidig. Jeg elsker å vise bildene mine i kunstens store templer, men jeg elsker også å produsere dem for billige aviser, avsluttet Parr.
For å lese Martin Parrs blogg om klimaforandringer, se:
http://www.martinparr.com
Artikkelen "Lyse tider for fotoboka" i Klassekampen:
http://www.klassekampen.no/56966/article/item/null
Martin Parr har gått lei av å intervjues og det er ikke sjelden han avlyser avtaler med pressen. Ved oppholdet i Oslo denne gangen han kan kun avtalt et 15-minutters intervju med Klassekampen. På hjemmesiden sin, http://www.martinparr.com, har han faktisk publisert et intervju med seg selv der han svarer på grunnleggende spørsmål som han sannsynligvis er veldig lei av å bli presentert for av pressen: Hvordan startet du din karriere som fotograf?, Hvordan var det å studere ved Manchester Polytechnic fra 1970 til 72?, Hvilke fotografer var du inspirert av på den tiden?, Når og hvorfor skiftet du fra sorthvitt til farge? osv.
Livsfarlige bøker
Martin Parr er invitert til seminaret Flere sider fotografi på bakgrunn av sine mange utgivelser av fotobøker og sin posisjon som en anerkjent fotograf. Hans motivasjon har vært å høyne statusen til fotobøker. Parr står blant annet bak bøkene The Photobook: A History Volume I-II.
På Fotogalleriet tok Parr oss med på en reise gjennom fotobøker fra blant annet Tyskland, Danmark, Japan, Holland, Sverige og Russland. Han gikk inn på hvilken måte disse prosjektene har en viktig posisjon i historien om fotobøker. Et spesielt interessant tilfelle er russiske propagandabøker.
- Disse bøkene måtte du oppdatere selv ved å skrible over eller klippe ut ansiktene på de personene som Stalin hadde likvidert. Du kunne få problemer dersom du ikke oppdaterte boken din, sa Parr.
Et annet land det er interessant å betrakte i forbindelse med fotobøker, og som i stor grad er oversett i den forbindelse, er Japan.
- Jeg finner det bemerkelsesverdig at vi ikke har tatt japansk fotografi seriøst. På 1960-70-tallet hadde japanerne mye sinne som hadde manifestert seg over lang tid. Fotografene uttrykte seg om dette gjennom sine fotografiske prosjekter og spesielt gjennom bøker. Disse bøkene er svært taktile. De folder seg ut og man skreller dem. Sammenliknet med hva vi hadde i Europa på 1960-70-tallet var det vi som var de konvensjonelle, mens japanerne utforsket alle mulige ideer i forbindelse med fotografisk utgivelse, forklarte Parr.
Norge i skyggen av Sverige
Da Martin Parr arbeidet med The Photobook: A History Volume I-II var det viktig å presentere land som tidligere var blitt marginalisert av et gjennomgående fokus på Europa og Amerika. Men selv om Norge er en del av Europa, var det svært vanskelig for ham å finne norske fotobøker.
- Det har ikke vært så stort fokus på fotobøker i Norge. Utgivelsene har blitt betraktet mer som kataloger. Det har vært mange flinke norske fotografer som f.eks. Per Maning og Dag Alveng, men jeg strevde med å finne gode fotografiske bøker i Norge. Det finnes mange flere i Sverige. Det har vært en marginalisering av fotobøkene hvor en rekke land har blitt ignorert fordi mange kuratorer er veldig late. Det globale fotosystemet består av Europa og Amerika, så vi må kjempe og si at vi ikke aksepterer dette. Skandinavia, som har en rik fotografisk historie, er ikke helt forbigått siden dere er en del av Europa, sammenliknet med Sør-Afrika som virkelig er marginalisert og lett å ignorere, forklarer Parr.
Bok før utstilling
Det er både fordeler og ulemper med å presentere fotografi i en bok sammenliknet med på en gallerivegg. Som Bård Ek påpekte på seminarets første foredrag skaper man assosiasjoner gjennom billedoppslag i en bok. Fotografiene behøver ikke nødvendigvis å stå seg som enkeltbilder.
- Dersom jeg måtte velge ville jeg valgt boken over utstillingen. En utstilling varer ikke så lenge, mens boken vil alltid være der. Man spiller selvfølgelig på styrkene til begge prosjektene, og jeg misliker ikke utstillinger, men hvis jeg måtte velge, ville jeg valgt boken, sa Parr.
Det mørke forkledd som det lyse
Martin Parr står som redaktør for en rekke bøker, men han har også utgitt egne fotoprosjekter i bokform i tillegg til såkalte artist books som er mer eksklusive signerte kunstverk i bokform med små opplag.
Parr har alltid et konsept bak hvert prosjekt han begir seg ut på. Han har opparbeidet seg en gjenkjennelig stil med sterke, klare farger. Det er lett å smile når man betrakter Parr sine prosjekter, men det humoristiske uttrykket har en dybde.
- Jeg prøver å gjøre bildene mine tilgjengelige. Jeg er interessert i ideen om ikke å bare lage elitistiske bilder - det er en av grunnene til at jeg gjør bildene mine så fargerike. Jeg forsøker å presentere seriøse fotografier, men jeg forkler dem som underholdning. Mange av prosjektene mine fremstår fargerike og lette å lese på ett nivå, men folk kan allikevel gå i dybden. Jeg forsøker selvfølgelig ikke å forandre verden, det er en veldig naiv tanke, men jeg prøver å finne et publikum. Den eneste måten å få oppmerksomhet på disse dager er dersom man engasjerer seg i klimaforandring, så på bloggen min forklarer jeg hvordan alt jeg gjør kan relateres til klimaforandring, forklarte Parr med et smil.
Akkurat det utsagnet virker å oppsummere Parr. Han spøker om klimaforandring, men dersom man virkelig ønsker å gå i dybden, vil man raskt finne ut at det er seriøse tanker som ligger til grunn for alle prosjektene hans. For eksempel boken Bored Couples. Parr har fotografert mange av parene på båten fra Helsinki til Stockholm da han jobbet som professor i fotografi ved universitetet i Helsinki fra 1990 til 1992. Disse fotografiene humrer man litt over når man først ser dem, men så begynner man å tenke: Har vi blitt sånn? Er det egentlig oss? For hva er vel ikke tristere enn par som har gått lei av hverandre, men som fortsetter i den samme gamle tralten - år etter år?
Et annet prosjekt Parr presenterte på Fotogalleriet var boken Mexico som ble utgitt for 4-5 år siden. Igjen møter man portrettene av alle de meksikanske mennene med amerikanske baseball capser med et smil, men så blir det klart at det Parr forsøker å problematisere er forholdet mellom meksikanske og amerikanske kulturelle ikoner og klisjeer. Han kobler sammen et fotografi av godteri fra de dødes dag i Mexico med et fotografi av et amerikansk ikon, nemlig Colaflasken. Smilet stivner litt når man begynner å tenke på den farlige amerikaniseringen som infiltrerer og tar over forskjellige kulturer.
Ydmyk suksess
Generelt selges det ikke så mange eksemplarer av fotobøker, men Martin Parr er en av de få aktørene som motbeviser regelen. På Fotogalleriet ble han spurt om hva som er nøkkelen til hans suksess.
- Vel, det er veldig vanskelig som engelskmann å snakke om min suksess fordi vi i England fortsatt har en grad av ydmykhet. Derfor kan du snakke om min suksess, men ikke jeg. Neida, tydeligvis har det noe med at bildene mine er tilgjengelige. Og det interessante er at fotografi både kan være høy- og lavkultur samtidig. Jeg elsker å vise bildene mine i kunstens store templer, men jeg elsker også å produsere dem for billige aviser, avsluttet Parr.
For å lese Martin Parrs blogg om klimaforandringer, se:
http://www.martinparr.com
Artikkelen "Lyse tider for fotoboka" i Klassekampen:
http://www.klassekampen.no/56966/article/item/null
Martin Parr
Martin Parr
Cecilie Tyri Holt
