Skrevet av Maria LundbergBåde fotografene og prosjektene som ble presentert under dok09, spenner vidt i forskjellighet når det gjelder tema for prosjektet, fotografens erfaring i felten, og kanskje minst viktig men mest synlig: - evnen til å formidle idéen bak prosjektet og presentere bildene sine foran et kritisk publikum.
Under bildeseminarene på dok09 ble denne forskjelligheten synliggjort. For spesielt to av fotografene slo dette uheldig ut i form av en krass omtale på nettstedet fotografi.no. Nå er omtaler av offentlige produkter og presentasjoner et felt hvor den subjektive røst nyter godt av sosialdemokratiets ytringsfrihet. Heldigvis. Dette er et gode som sikrer mangfoldet og dynamikken i debatten om godt og dårlig, viktig og uviktig, stort og lite.
Ytringsfriheten er dog en frihet anmeldere innen alle sjangrer forvalter under ansvar. Skal man beholde legitimiteten som kritiker, gjelder det å unngå å falle for fristelsen til å ta selvhedonistiske omveier rundt vær-varsom-plakaten ved å omtale sine objekter som var de fritt vilt. Omtalen av Linda Bournane Engelberth og Eivind Natvig på fotografi.no er et illustrerende eksempel i så måte, på hvor skeivt ut man kan havne når man som kritiker mister evnen til å vurdere saklig og nyansert, både i sine meninger, og i sitt valg av ord for å ytre disse.
Heldigvis for Engelberth og Natvig, vil en slik journalistisk skivebom først og fremst slå tilbake på kritikeren selv. At de begge blir utfordret på tydelighet i forhold til sine ambisjoner og prestasjoner som fotografer, om enn på en lite konstruktiv måte, vil jeg håpe at de tar kun som et kompliment og bruker det for dét det er verdt, nemlig til å vise oss og seg selv hva de virkelig er gode for.
Det er å vente at det oppstår undring og debatt, når en fotograf som har fått 100 000 i prosjektstøtte, velger å presentere prosjektet sitt for publikum som totalt frikoblet fra den opprinnelige idéen som utløste støtten. Undringen blir nok ikke mindre når fotografen i tillegg fremstiller arbeidsmetode og prosess som mer eller mindre tilfeldig, vilkårlig og høyst usystematisk. Imidlertid er det ikke nødvendigvis en klar sammenheng mellom dette, og kvaliteten på det endelige resultatet. Tvert i mot.
Historien er full av eksempler på at noen av de beste prosjektene har blitt til gjennom mye leiting, prøving og feiling. Det ligger en kvalitet også i dén tilnærmingen. Jeg synes vi dermed trygt kan ta på oss spandérbuksene i nysgjerrighetens navn, og velge å se på Natvigs tilsynelatende kompassløse ferd med sitt kamera som modig og frimodig.
Imidlertid kan den forskjelligheten vi så manifestert under dok09, avstedkomme noen interessante spørsmål som er relevante i en sammenheng, hvor Fritt Ord har gitt støtte på til sammen 6 millioner til norske dokumentarfotografer. På hvilke vilkår er støtten gitt til den enkelte fotograf? Hvilke vurderinger ligger bak juryens valg av hvem de har gitt støtte, og hva er kriteriene som skal oppfylles?
Hos Fritt Ord forteller Bente Roalsvig at majoriteten av fotografene som fikk støtte, har levert sine prosjekter. Enkelte av fotografene, som Rune Johansen og Per Berntsen, har også tidligere fortalt til foto.no at de i stor grad hadde gjennomført sine opptak da de fikk støtten. Et mindretall av prosjektene er fortsatt under arbeid. Roalsvig henviser til Rune Eraker for ytterligere kommentarer når det gjelder oppfølging og sikring av det enkelte prosjektet. Eraker er leder for juryen som valgte ut de 38 kandidatene som fikk til sammen 6 millioner kroner i støtte, blant totalt 371 søknader. Juryen fikk frie tøyler fra Fritt Ord i forhold til å velge fotografer og prosjekter som skulle få støtte. Likevel har den selvsagt forholdt seg til føringer i utvelgelsesprosessen og til innholdet i prosjektene.
- Generelt kan jeg si at vi i juryen tildelte stipender på bakgrunn av innsendte bilder sammen med prosjektbeskrivelse og fotografens cv. Vi endte med at halvparten av støtten gikk til etablerte fotografer, og den andre halvparten til unge talenter, sier Eraker til foto.no. Selvsagt har vi andre forventninger til de etablerte fotografene enn de unge, mer uerfarne, fortsetter han. De unge får prøve seg ut fra det vi vurderer som et talent. Samtidig vil jeg understreke at dette er en prosess, og vi har ennå ikke gjort en vurdering av det endelige sluttresultatet i forhold til det enkelte prosjektets søknad og prosjektbeskrivelse.
- Hvilken kvalitetssikring følger den enkelte fotograf og det utvalgte prosjektet underveis? Vi får inn bilder fra fotografene underveis. Vi venter nå i spenning på å få inn de siste arbeidene som gjenstår. Først når dette foreligger, kan vi vurdere hvorvidt det som leveres, faktisk står i henhold til den opprinnelige søknaden. Vi er først og fremst opptatt av kvaliteten på fotografiet. Samtidig er nok Fritt Ord opptatt av innholdet i prosjektene og at dette er nogenlunde i samsvar med stiftelsens formål knyttet til ytringsfrihet og bidrag til samfunnsdebatten.
- Eivind Natvig har fått kritikk for å under dok09 ha fremstilt sitt arbeid som frikoblet fra det han opprinnelig fikk støtte til fra dere. Det vekker naturligvis debatt i miljøet blant fotografer. 100 000 kroner er tross alt en betydelig sum penger. Vil det få noen konsekvenser for den enkelte fotograf dersom det viser seg at sluttproduktet ligger langt unna søknadens opprinnelige prosjektbeskrivelse ?
- Vi som jury har ikke noen sanksjonsmulighet i forhold til å kreve pengene tilbake. Når det gjelder kritikken mot Natvig spesielt, kan jeg ikke uttale meg om denne da jeg ikke selv var tilstede under hans foredrag. Men generelt kan jeg si at det er ingen fordel for en ung og lovende fotograf dersom vedkommende gjør et poeng av å ikke forholde seg til det prosjektet han i utgangspunktet fikk støtte til. Jeg tviler på at FO eller andre institusjoner vil se på det som positivt i forhold til å kvalifisere seg i fremtidige søknadsrunder, sier Eraker, og fortsetter: - Nå var jeg som sagt ikke tilstede under Natvigs presentasjon på dok09 og kan derfor ikke kommentere i forhold til denne, og vil ikke synse ut ifra annenhånds beretninger. Men jeg kommer selvfølgelig til å snakke med ham om prosjektet og bildene hans, slik jeg gjør med alle de andre som fikk støtte.
Rune Eraker er også redaktør for boken som til høsten utgis på PRESS forlag med bilder fra de utvalgte prosjektene. I boken vil vi gi mer eller mindre plass til hvert enkelt prosjekt utfra en vurdering jeg som ansvarlig redaktør gjør. Det er åpenbart at jeg der vil gjøre en vurdering av bildenes fotografiske kvalitet, men også relevans i forhold til prosjektsøknaden. Det kan i blant være gode grunner til at et prosjekt avviker fra utgangspunktet, for eksempel fordi prosjektet fikk mindre i støtte enn det opprinnelige søknadsbeløpet. Der opplever vi jo at enkelte fotografer redegjør for et behov for utvidet støtte for å kunne gjennomføre, eller på andre måter støter på ting som gjør det vanskelig å fullføre i henhold til den opprinnelige planen. Men vi forventer i tilfelle en dialog med fotografen om dette.
Eraker er forøvrig klar i sin vurdering av den utfordringen det er for en uerfaren fotograf å skulle levere en times foredrag under et arrangement som dok09: - Å forvente en times foredrag fra unge talenter er nesten å be om og få servert ikke-interessante bilder, sier han. Å fylle en hel time med strålende bilder er enormt krevende, og ikke noe du kan forvente at uerfarne fotografer uten videre kan klare. Spesielt ikke når de opptrer og måles i en sammenheng med størrelser fra Magnum og VII. Redigering for å stramme inn utvalget av bilder man viser, er en viktig og vanskelig øvelse, sier han.
- Her kunne kanskje dok09 jobbe med å gi unge talenter noen tydeligere føringer på forventninger til hva de bør vise og kanskje be om et halvparten så langt foredrag? Det er viktig for en ung fotograf å lære seg å skjære ned til de bildene som virkelig holder mål. Velger du å vise dårlige bilder, er det noe som vil følge deg hele livet som fotograf, avslutter Eraker.
(foto.no har vært i kontakt med Eivind Natvig per sms i forbindelse med denne artikkelen for å få hans kommentarer til saken. Han har valgt å ikke uttale seg).
Under bildeseminarene på dok09 ble denne forskjelligheten synliggjort. For spesielt to av fotografene slo dette uheldig ut i form av en krass omtale på nettstedet fotografi.no. Nå er omtaler av offentlige produkter og presentasjoner et felt hvor den subjektive røst nyter godt av sosialdemokratiets ytringsfrihet. Heldigvis. Dette er et gode som sikrer mangfoldet og dynamikken i debatten om godt og dårlig, viktig og uviktig, stort og lite.
Ytringsfriheten er dog en frihet anmeldere innen alle sjangrer forvalter under ansvar. Skal man beholde legitimiteten som kritiker, gjelder det å unngå å falle for fristelsen til å ta selvhedonistiske omveier rundt vær-varsom-plakaten ved å omtale sine objekter som var de fritt vilt. Omtalen av Linda Bournane Engelberth og Eivind Natvig på fotografi.no er et illustrerende eksempel i så måte, på hvor skeivt ut man kan havne når man som kritiker mister evnen til å vurdere saklig og nyansert, både i sine meninger, og i sitt valg av ord for å ytre disse.
Heldigvis for Engelberth og Natvig, vil en slik journalistisk skivebom først og fremst slå tilbake på kritikeren selv. At de begge blir utfordret på tydelighet i forhold til sine ambisjoner og prestasjoner som fotografer, om enn på en lite konstruktiv måte, vil jeg håpe at de tar kun som et kompliment og bruker det for dét det er verdt, nemlig til å vise oss og seg selv hva de virkelig er gode for.
Det er å vente at det oppstår undring og debatt, når en fotograf som har fått 100 000 i prosjektstøtte, velger å presentere prosjektet sitt for publikum som totalt frikoblet fra den opprinnelige idéen som utløste støtten. Undringen blir nok ikke mindre når fotografen i tillegg fremstiller arbeidsmetode og prosess som mer eller mindre tilfeldig, vilkårlig og høyst usystematisk. Imidlertid er det ikke nødvendigvis en klar sammenheng mellom dette, og kvaliteten på det endelige resultatet. Tvert i mot.
Historien er full av eksempler på at noen av de beste prosjektene har blitt til gjennom mye leiting, prøving og feiling. Det ligger en kvalitet også i dén tilnærmingen. Jeg synes vi dermed trygt kan ta på oss spandérbuksene i nysgjerrighetens navn, og velge å se på Natvigs tilsynelatende kompassløse ferd med sitt kamera som modig og frimodig.
Imidlertid kan den forskjelligheten vi så manifestert under dok09, avstedkomme noen interessante spørsmål som er relevante i en sammenheng, hvor Fritt Ord har gitt støtte på til sammen 6 millioner til norske dokumentarfotografer. På hvilke vilkår er støtten gitt til den enkelte fotograf? Hvilke vurderinger ligger bak juryens valg av hvem de har gitt støtte, og hva er kriteriene som skal oppfylles?
Hos Fritt Ord forteller Bente Roalsvig at majoriteten av fotografene som fikk støtte, har levert sine prosjekter. Enkelte av fotografene, som Rune Johansen og Per Berntsen, har også tidligere fortalt til foto.no at de i stor grad hadde gjennomført sine opptak da de fikk støtten. Et mindretall av prosjektene er fortsatt under arbeid. Roalsvig henviser til Rune Eraker for ytterligere kommentarer når det gjelder oppfølging og sikring av det enkelte prosjektet. Eraker er leder for juryen som valgte ut de 38 kandidatene som fikk til sammen 6 millioner kroner i støtte, blant totalt 371 søknader. Juryen fikk frie tøyler fra Fritt Ord i forhold til å velge fotografer og prosjekter som skulle få støtte. Likevel har den selvsagt forholdt seg til føringer i utvelgelsesprosessen og til innholdet i prosjektene.
- Generelt kan jeg si at vi i juryen tildelte stipender på bakgrunn av innsendte bilder sammen med prosjektbeskrivelse og fotografens cv. Vi endte med at halvparten av støtten gikk til etablerte fotografer, og den andre halvparten til unge talenter, sier Eraker til foto.no. Selvsagt har vi andre forventninger til de etablerte fotografene enn de unge, mer uerfarne, fortsetter han. De unge får prøve seg ut fra det vi vurderer som et talent. Samtidig vil jeg understreke at dette er en prosess, og vi har ennå ikke gjort en vurdering av det endelige sluttresultatet i forhold til det enkelte prosjektets søknad og prosjektbeskrivelse.
- Hvilken kvalitetssikring følger den enkelte fotograf og det utvalgte prosjektet underveis? Vi får inn bilder fra fotografene underveis. Vi venter nå i spenning på å få inn de siste arbeidene som gjenstår. Først når dette foreligger, kan vi vurdere hvorvidt det som leveres, faktisk står i henhold til den opprinnelige søknaden. Vi er først og fremst opptatt av kvaliteten på fotografiet. Samtidig er nok Fritt Ord opptatt av innholdet i prosjektene og at dette er nogenlunde i samsvar med stiftelsens formål knyttet til ytringsfrihet og bidrag til samfunnsdebatten.
- Eivind Natvig har fått kritikk for å under dok09 ha fremstilt sitt arbeid som frikoblet fra det han opprinnelig fikk støtte til fra dere. Det vekker naturligvis debatt i miljøet blant fotografer. 100 000 kroner er tross alt en betydelig sum penger. Vil det få noen konsekvenser for den enkelte fotograf dersom det viser seg at sluttproduktet ligger langt unna søknadens opprinnelige prosjektbeskrivelse ?
- Vi som jury har ikke noen sanksjonsmulighet i forhold til å kreve pengene tilbake. Når det gjelder kritikken mot Natvig spesielt, kan jeg ikke uttale meg om denne da jeg ikke selv var tilstede under hans foredrag. Men generelt kan jeg si at det er ingen fordel for en ung og lovende fotograf dersom vedkommende gjør et poeng av å ikke forholde seg til det prosjektet han i utgangspunktet fikk støtte til. Jeg tviler på at FO eller andre institusjoner vil se på det som positivt i forhold til å kvalifisere seg i fremtidige søknadsrunder, sier Eraker, og fortsetter: - Nå var jeg som sagt ikke tilstede under Natvigs presentasjon på dok09 og kan derfor ikke kommentere i forhold til denne, og vil ikke synse ut ifra annenhånds beretninger. Men jeg kommer selvfølgelig til å snakke med ham om prosjektet og bildene hans, slik jeg gjør med alle de andre som fikk støtte.
Rune Eraker er også redaktør for boken som til høsten utgis på PRESS forlag med bilder fra de utvalgte prosjektene. I boken vil vi gi mer eller mindre plass til hvert enkelt prosjekt utfra en vurdering jeg som ansvarlig redaktør gjør. Det er åpenbart at jeg der vil gjøre en vurdering av bildenes fotografiske kvalitet, men også relevans i forhold til prosjektsøknaden. Det kan i blant være gode grunner til at et prosjekt avviker fra utgangspunktet, for eksempel fordi prosjektet fikk mindre i støtte enn det opprinnelige søknadsbeløpet. Der opplever vi jo at enkelte fotografer redegjør for et behov for utvidet støtte for å kunne gjennomføre, eller på andre måter støter på ting som gjør det vanskelig å fullføre i henhold til den opprinnelige planen. Men vi forventer i tilfelle en dialog med fotografen om dette.
Eraker er forøvrig klar i sin vurdering av den utfordringen det er for en uerfaren fotograf å skulle levere en times foredrag under et arrangement som dok09: - Å forvente en times foredrag fra unge talenter er nesten å be om og få servert ikke-interessante bilder, sier han. Å fylle en hel time med strålende bilder er enormt krevende, og ikke noe du kan forvente at uerfarne fotografer uten videre kan klare. Spesielt ikke når de opptrer og måles i en sammenheng med størrelser fra Magnum og VII. Redigering for å stramme inn utvalget av bilder man viser, er en viktig og vanskelig øvelse, sier han.
- Her kunne kanskje dok09 jobbe med å gi unge talenter noen tydeligere føringer på forventninger til hva de bør vise og kanskje be om et halvparten så langt foredrag? Det er viktig for en ung fotograf å lære seg å skjære ned til de bildene som virkelig holder mål. Velger du å vise dårlige bilder, er det noe som vil følge deg hele livet som fotograf, avslutter Eraker.
(foto.no har vært i kontakt med Eivind Natvig per sms i forbindelse med denne artikkelen for å få hans kommentarer til saken. Han har valgt å ikke uttale seg).
Fra Eivind Natvigs foredrag på dok09
Frank Hesjedal