Skrevet av Frank HesjedalAtle J. Goutbeek fra Nederland er utdannet arkitekt på Kunstakademiet i Kampen i Nederland. Siden 1999 har han bodd i Tvedestrand og har de siste to årene jobbet som profesjonell fotograf. Han har allerede gjort seg bemerket med diplomplassering i kategorien årets nykommer ved NRFs UTSNITT 2007-konkurranse. Han har også flere respektable plasseringer i konkurranser på foto.no. Atle har vært medlem på foto.no siden sommeren 2006 da han kjøpte sitt første digitale speilreflekskamera, et Canon 350D.
Kan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?
- Min far var reklamefotograf for et stort firma i Nederland, så jeg har alltid hatt tilgang til topp utstyr som blant annet profesjonelt studio og Hasselblad-utstyr. Men fotografi var en ganske dyr hobby å drive med, spesielt med tanke på film og fremkalling. På kunstakademiet hadde vi fotografi som eget fag, samt mørkerom, så også her hadde jeg tilgang, men ingen mulighet til å virkelig ta den ut. Først når det digitale fotografiet kom, og kvaliteten på det kom i nærheten av gammeldags film, begynte interessen min å blomstre på ordentlig.
Du sier at du kjøpte ditt første digitale speilreflekskamera i 2006 og bare noen år senere tar du profesjonelle oppdrag? Hvordan har du klart å komme så raskt opp på det nødvendige ferdighetsnivået til å kunne jobbe profesjonelt?
- Ja, det gikk fort. Mitt første betalte oppdrag var vel egentlig samme året faktisk. Mye øving og det å stole på seg selv er vel den beste oppskriften jeg har.
- Også når jeg satt hjemme på sofaen ved siden av samboeren min (som trodde jeg så på film sammen med henne) surfet jeg på sider om fotografi som foto.no, Fredmiranda.com, Dpreview.com, SLGgear.com og til og med YouTube hvor jeg fikk se profesjonelle fotografer i arbeid.
- Så er jeg mye å se hos Narvesen ved fotohylla. Ofte bare for å bli inspirert, noen gang kjøper jeg et blad (Photoshop Creative, Advanced Photoshop, Black and White) hvis jeg mener det er noe jeg må lese eller må ha (for eksempel CD med software). Veldig, veldig mye av min tid har gått (og går) til fotografi. Det har skjedd at mine nærmeste synes det blir litt mye, og det har de nok rett i, men i det siste har jeg heldigvis fått litt anerkjennelse, både hos dem og i media. Nå får jeg lov!!
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Øh allsidig, perfeksjonist og aldri ferdig utlært?
- Det er viktig å kunne se med et kritisk øye. Jeg prøver å lære av mine egne, men også andres feil. Jeg er mye på nettet å leter etter bilder og går over dem med et kritisk øye. Jeg leter etter noe jeg ville ha gjort annerledes. Denne holdningen er særlig viktig ved etterarbeidet (da har man i hvert fall tid til det); man må hele tiden se om det er noe som forstyrrer, kunne vært gjort annerledes, bør forsterkes etc. Til slutt må jeg bare legge det vekk, fordi et annet bilde eller noe annet ber om min oppmerksomhet. Den dagen jeg tror jeg har tatt det perfekte bildet, er jeg ferdig som fotograf, tror jeg.
Hvilke råd vil du gi til yngre fotografer som ønsker å etablere seg som profesjonelle?
- Nå har jeg aldri tatt en utdanning spesialisert på foto, så jeg kan ikke gi råd når det gjelder det. Jeg har derimot lært utrolig mye grunnleggende om det å se, kommunikasjon og formidling, brainstorm, estetikk, form og farge etc. gjennom kunstakademiet. Så studie kan anbefales. Ellers er mye av det jeg nå jeg kan, selvlært. Egentlig liker jeg ikke det ordet, siden jeg jo har lært mye av andre via nettet etc., men noe lærer man jo rett og slett gjennom å prøve og feile.
- Når det gjelder oppdrag så må man alltid være ydmyk overfor kunden, uten at det går på bekostning av resultatet. De gangene jeg har trosset kunden fordi jeg visste at det kunne gjøres bedre, har jeg lyktes og kunden har blitt veldig fornøyd. De gangene jeg har vært lat og bare gjorde det kunden ba om for å få betalt, selv om jeg visste det ikke kunne bli bra, var resultatet deretter; disaster! Stol på deg selv!
- Jeg hoppet også i det og tok oppdrag. Altså: Når jeg så at noen trengte bedre bilder til for eksempel nettsidene sine, så tilbød jeg å gjøre en gratis jobb. Men mot betaling om de tok imot bildene. No cure, no pay. Det var som en gulrot for meg og jeg brukte over det dobbelte i antall timer som jeg bare kanskje skulle få betalt for, men det lønnet seg til slutt. Kundene var kjempefornøyd og spurte meg om og om igjen, samtidig som jeg eksponerte meg selv.
- Last but not least; aldri overfakturer! Da blir du ikke spurt igjen. Husk at du bare så vidt har begynt som proff og du kan ikke kreve det samme som fotografer som har 10 års erfaring og utstyr som koster det samme som et hus. Særlig i begynnelsen må man levere over all forventning i forhold til prislappen.
Hva inspirerer deg som fotograf?
- Jeg er ganske impulsiv når det gjelder ideer. Det kan være så mye forskjellig som inspirerer meg egentlig. Noe som rører meg, fascinerer meg, irriterer meg, eller treffer meg på et eller annet punkt. Det kan være bilder fra andre fotografer, men også noe så banalt som nyhetene eller en blomst i hagen. Plutselig er det en ide av et bilde i hodet mitt, som jeg bare må lage. Jeg sier lage og ikke ta bilde av, fordi bildene mine ofte innebærer mye for- og etterarbeid.
- Jeg liker å holde på med nye ting. Ting som ikke har blitt gjort tidligere, eller som jeg ikke har gjort før. Det holder meg skarp og i fokus, i tillegg til at det er veldig lærerikt. Jeg ønsker ikke å være låst i en eller annen stil, men heller la alle dørene være åpen med bred horisont.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Det er kanskje litt rart å si det, men jeg har mine perioder. Jeg skifter veldig fra fotograf til fotograf. De som jeg var mye inspirert av i begynnelsen da jeg fotograferte, er jeg på en måte ferdig med nå. Ikke det at de har blitt dårlige, eller jeg har blitt bedre enn dem, men de gir meg ikke noe lenger. Det kan være at de har gått en annen vei, eller at jeg har gjort det.
- Det er forresten ikke fotografen jeg blir inspirert av, men ett eller noen av hans bilder.
- Jeg har fortsatt noen navn som viser noe av arbeidet sitt her på foto.no som jeg bare må sjekke i blant. Jeg nevner noen: Jens Haugen, Stig Håvard Dirdal, Arne Helleberg, Renato Manzi, men det er mange flere.
- Internasjonale navn som jeg mener er verdt å nevne er: Erwin Olaf, Joe McNally, Max Sauco, Dave Hill, Sally Mann og Jill Greenberg, for å nevne noen.
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Hehe, alt for mye! Skulle en ha målt etter inntekt, så er det kanskje bare 40% av min arbeidstid. Men tar du med alle egne prosjekter, surfing, studie, familiebilder etc. så vil jeg tippe at jeg bruker 40 timer i uka på foto. Ja, ved siden av min rolle som arkitekt og pappa, så da skjønner du vel at jeg ikke har så mye tid til andre ting.
Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- Jeg liker oppdrag innen reklame som f.eks. plakater til forestillinger, men helst jobber jeg med mine egne prosjekter. Som regel kommer disse boblende opp og ut av ingenting. De blir ofte hengende bak i hodet mitt og modner til det kommer et punkt der jeg føler at jeg bare må få gjort det. Noen gang blir jeg så fanget av en ide, at jeg setter alt til side og bruker flere dager på et bilde som jeg kun lager for meg selv for å få ideen til å bli til et bilde.
- Nå nylig hadde jeg et prosjekt med to hunder som skulle gifte seg. Ideen kom vell egentlig da jeg satt på toalettet og leste Larsons gale verden tror jeg. Jeg kunne godt tenke meg å fortsette i samme serie. Personifisering av dyr, eller omvendt.
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret bilde fra ide til ferdig resultat?
- For å ta det hundebildet da, så gikk jeg først på internett for å finne et nettsted der det var mange hundeelskere og spurte om noen hadde lyst til å være med på en gratis fotoshoot. Det var faktisk mange som ville, og de sendte meg mange bilder/film av hundene sine. Når jeg fikk valgt de hundene (samt eierne) som jeg mente passet best, ba jeg om målene på dem. Hundene altså!! Så tok jeg kontakt med en fabrikk i Thailand som kunne lage bryllupskjoler og dress etter mål. Mens disse draktene var underveis, stakk jeg innom den lokale rørleggeren og fikk kjøpt noen kobberklemmer som kunne ligne gifteringer. Disse la jeg i sitronsyre i flere døgn for å gi dem en skinnende blank og gylden overflate. En gardin fra Kid ble brukt som rød løper. På Wikipedia fant en av hundeeierne en passende stavkirke som ikke var alt for langt vekk fra der hun bodde. På en lokal brudebutikk fikk vi kjøpt ekte brudeslør og vi måtte også en tur innom blomsterbutikken. Rett før shooten klistret jeg på en stor diamant på en av ringene. Kjøpt på Ebay.
- Så kom endelig selve shooten. Det var ikke lett. En ting var at hundene ikke akkurat likte å sitte stille, men sola sto litt annerledes enn forventet, så vi hadde et lite motlysproblem, og det blåste kraftig. I tillegg til dette holdt en dame på å klippe gresset på kirkegården. Hun var nådeløs og skulle absolutt klippe gresset der vi holdt på. Det var et aldri så lite stressmoment. Selv om man forbereder seg så godt man kan, kan det alltid oppstå noe uforventet som ødelegger hele ideen. Det skjedde heldigvis ikke her og bildet vant førsteplass i en fotokonkurranse på Fotópia med tema dyr.
På en del av dine prosjekter har du jobbet mye med den digitale etterbehandlingen. Kan du fortelle litt om hvordan du vanligvis jobber i Photoshop?
- Hva jeg gjør og hvordan jeg jobber varierer mye fra bilde til bilde. Noen gang er det bare en liten tur på 30 sekunder, mens andre ganger er det opp til 20 timer på et enkelt bilde. Men alle bildene går en tur gjennom Photoshop, uten unntak.
- Som regel begynner jeg med å lage forskjellige RAW-konverteringer som jeg legger over hverandre som layers. Så maskerer jeg ut de områdene som jeg skal se, eller ikke se. Småjusteringer i levels, curves, selctive color, saturation kan jeg sjelden la være å ta. Når det er gjort lager jeg et nytt layer der hele bildet vises i et nytt layer (ctrl+alt+shift+e) og begynner med småjusteringer på bildet. Jeg retter opp vinklinger, fjerner støv/kviser etc. Først når bildet er gjort til riktig størrelse til webpublisering, bruker jeg sharpen. Uansett er oppskarpning alltid det siste jeg gjør.
Hva skal til for å bli en dyktig fotofikler?
- Er du kjent med de tre Ø-ene? Øving, øving og øving!
- Jeg tegnet allerede på min gamle Commodre 64 når jeg var 10 år. Det var vel egentlig da det begynte. Det gikk mye i Mickey Mus og bildene hadde en oppløsning på kanskje 100x150 piksler. Hadde vært gøy å grave det fram en gang, når jeg tenker meg om I dag jobber jeg for det meste i Photoshop CS3 og på et Wacom Intuos A4 tegnebrett. Da har jeg mer kontroll på hva jeg gjør og det likner mer på gammeldags tegning.
- Det som jeg mener er viktig er å ikke for fort være fornøyd med seg selv. Vær kritisk mot deg selv. Jo, en skulderklapp innimellom kan man godt gi seg selv, men så må man fokusere framover igjen, hele tiden.
- Når alle rundt deg i nabolaget sier at du er flink i Photoshop, så trenger ikke det å bety at du er flink, men kanskje heller at du burde få en bredere horisont. Vis bildene dine til andre fiklere på for eksempel foto.no og andre nettsteder som Photosight.org, Worth1000.com etc. Lær å ta imot kritikk. Det er ikke alltid like gøy å høre at noen synes bildet ditt ikke er perfekt, men prøv å ta det for det det er verdt. Man trenger ikke alltid å være enig heller, men still deg åpen for at andre kan se på bildet ditt med et friskt blikk og se ting du har sett deg blind på.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Jeg bruker fullformat digitalt speilrefleks til det meste. Noen gang er det en fisheye eller vidvinkelzoom, andre ganger en Lensbaby eller en 200mm tele.
- Det er min forestilling av resultatet som bestemmer hvilket utstyr jeg bruker. Ved brylluper har jeg både et fullformat- og et APS format-kamera hengende på skuldrene. Da dekker jeg både vidvinkel og tele uten å måtte bytte objektiv.
- Etter å ha brukt utstyret så mye som jeg gjør, har det blitt som en forlengelse av kroppen min. Som en racket for en tennisspiller eller som en penn for en forfatter. Da er det viktig at alt fungerer som det skal. Jeg tar veldig godt vare på utstyret mitt. Trygg oppbevaring og rensing når det trengs. Jeg er tross alt avhengig av at alt er i orden. Så mye som lommeboken tillater det, bruker jeg det beste og mest pålitelige som finnes. En kan ikke plutselig stå der på et bryllup med utstyr som ikke fungerer, fordi man har spart noen hundrelapper på et eller annet
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Det digitale fotografiet har betydd alt for meg. Uten den digitale verdenen hadde jeg ikke blitt fotograf, tror jeg. Digitale kameraer er verktøy som er veldig riktig sett fra et pedagogisk perspektiv. Det er blitt lettere å lære og ikke minst går det raskt å lære. Mens jeg tidligere måtte fotografere/øve med små håndskrevne huskelapper i hjørnet på bildet for å vite hva jeg hadde gjort, fordi jeg ellers ville ha glemt det når fremkallingen kom tilbake fra butikken, kan jeg nå sjekke med en gang hvilket resultat innstillingene ga og eventuelt gjøre justeringer.
- Digitaliseringen har det gjort det mye lettere å justere bildene i mørkerommet, for ikke å snakke om hvor lett det nå er å manipulere.
- Og så en viktig del av fotografiet: Et fotografi er ikke ferdig før den har blitt sett av noen. Det å dele bildene på nettet er en flott mulighet til å vise sitt arbeid uten at seerne trenger å gå til et galleri eller lignende.
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Jeg har mange favoritter og de bytter litt plass av og til. Jeg tror at seriene som jeg tok for den norske balletthøyskolen vil forbli i portofolien min i lang tid. Det er utrolig givende å jobbe med så flinke og rutinerte dansere. I tillegg består hele denne serien av kun svart/hvitt bilder, noe som gir dem noe eget, noe ekstra, selv om fargene mangler.
- Men skulle jeg i dag måtte velge et bilde, så tror jeg det ville vært Omega (portfoliobilde 2).
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Absolutt. Nyhetene holder meg oppdatert og ordboka er et fint oppslagsverk. Men i høyeste grad er det brukere av foto.no som har hjulpet meg. Jeg har alltid vært tilhenger av å gi/få konstruktiv og oppbyggende kritikk i tillegg til en skulderklapp. Det å få ros er gøy når man viser bildene til bestemor, men for dem som vil drive seriøst og ambisiøst med foto er et kritisk blikk en nødvendighet. Det er ikke alltid like gøy å høre/lese, men først da blir man bedre.
- Et arabisk ordtak som jeg mener passer godt her: Det er din fiende som skriker at sverdet ditt er skarpt, mens det er din venn som rolig forteller deg at det kan bli enda skarpere.
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- Jeg må bare ta meg tid til å gratulere foto.no med flott nytt utseende og bedre grensesnitt. Til tross for noen barnesykdommer er det en stor forbedring som etter min mening kommer fotografene og fotografiet generelt til gode.
- Når det er sagt, tror jeg at det nå er brukernes tur til å forbedre foto.no. Ikke bare med bedre bilder, men også med et godt kritisk blikk, hyggelige men seriøse diskusjoner på forumet, og sist men ikke minst: flere underbyggende og oppbyggende bildekritikker. Jeg tror det kan bli en vinn-vinn situasjon om vi (jeg inkludert) blir flinkere til dette.
Kan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?
- Min far var reklamefotograf for et stort firma i Nederland, så jeg har alltid hatt tilgang til topp utstyr som blant annet profesjonelt studio og Hasselblad-utstyr. Men fotografi var en ganske dyr hobby å drive med, spesielt med tanke på film og fremkalling. På kunstakademiet hadde vi fotografi som eget fag, samt mørkerom, så også her hadde jeg tilgang, men ingen mulighet til å virkelig ta den ut. Først når det digitale fotografiet kom, og kvaliteten på det kom i nærheten av gammeldags film, begynte interessen min å blomstre på ordentlig.
Du sier at du kjøpte ditt første digitale speilreflekskamera i 2006 og bare noen år senere tar du profesjonelle oppdrag? Hvordan har du klart å komme så raskt opp på det nødvendige ferdighetsnivået til å kunne jobbe profesjonelt?
- Ja, det gikk fort. Mitt første betalte oppdrag var vel egentlig samme året faktisk. Mye øving og det å stole på seg selv er vel den beste oppskriften jeg har.
- Også når jeg satt hjemme på sofaen ved siden av samboeren min (som trodde jeg så på film sammen med henne) surfet jeg på sider om fotografi som foto.no, Fredmiranda.com, Dpreview.com, SLGgear.com og til og med YouTube hvor jeg fikk se profesjonelle fotografer i arbeid.
- Så er jeg mye å se hos Narvesen ved fotohylla. Ofte bare for å bli inspirert, noen gang kjøper jeg et blad (Photoshop Creative, Advanced Photoshop, Black and White) hvis jeg mener det er noe jeg må lese eller må ha (for eksempel CD med software). Veldig, veldig mye av min tid har gått (og går) til fotografi. Det har skjedd at mine nærmeste synes det blir litt mye, og det har de nok rett i, men i det siste har jeg heldigvis fått litt anerkjennelse, både hos dem og i media. Nå får jeg lov!!
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Øh allsidig, perfeksjonist og aldri ferdig utlært?
- Det er viktig å kunne se med et kritisk øye. Jeg prøver å lære av mine egne, men også andres feil. Jeg er mye på nettet å leter etter bilder og går over dem med et kritisk øye. Jeg leter etter noe jeg ville ha gjort annerledes. Denne holdningen er særlig viktig ved etterarbeidet (da har man i hvert fall tid til det); man må hele tiden se om det er noe som forstyrrer, kunne vært gjort annerledes, bør forsterkes etc. Til slutt må jeg bare legge det vekk, fordi et annet bilde eller noe annet ber om min oppmerksomhet. Den dagen jeg tror jeg har tatt det perfekte bildet, er jeg ferdig som fotograf, tror jeg.
Hvilke råd vil du gi til yngre fotografer som ønsker å etablere seg som profesjonelle?
- Nå har jeg aldri tatt en utdanning spesialisert på foto, så jeg kan ikke gi råd når det gjelder det. Jeg har derimot lært utrolig mye grunnleggende om det å se, kommunikasjon og formidling, brainstorm, estetikk, form og farge etc. gjennom kunstakademiet. Så studie kan anbefales. Ellers er mye av det jeg nå jeg kan, selvlært. Egentlig liker jeg ikke det ordet, siden jeg jo har lært mye av andre via nettet etc., men noe lærer man jo rett og slett gjennom å prøve og feile.
- Når det gjelder oppdrag så må man alltid være ydmyk overfor kunden, uten at det går på bekostning av resultatet. De gangene jeg har trosset kunden fordi jeg visste at det kunne gjøres bedre, har jeg lyktes og kunden har blitt veldig fornøyd. De gangene jeg har vært lat og bare gjorde det kunden ba om for å få betalt, selv om jeg visste det ikke kunne bli bra, var resultatet deretter; disaster! Stol på deg selv!
- Jeg hoppet også i det og tok oppdrag. Altså: Når jeg så at noen trengte bedre bilder til for eksempel nettsidene sine, så tilbød jeg å gjøre en gratis jobb. Men mot betaling om de tok imot bildene. No cure, no pay. Det var som en gulrot for meg og jeg brukte over det dobbelte i antall timer som jeg bare kanskje skulle få betalt for, men det lønnet seg til slutt. Kundene var kjempefornøyd og spurte meg om og om igjen, samtidig som jeg eksponerte meg selv.
- Last but not least; aldri overfakturer! Da blir du ikke spurt igjen. Husk at du bare så vidt har begynt som proff og du kan ikke kreve det samme som fotografer som har 10 års erfaring og utstyr som koster det samme som et hus. Særlig i begynnelsen må man levere over all forventning i forhold til prislappen.
Hva inspirerer deg som fotograf?
- Jeg er ganske impulsiv når det gjelder ideer. Det kan være så mye forskjellig som inspirerer meg egentlig. Noe som rører meg, fascinerer meg, irriterer meg, eller treffer meg på et eller annet punkt. Det kan være bilder fra andre fotografer, men også noe så banalt som nyhetene eller en blomst i hagen. Plutselig er det en ide av et bilde i hodet mitt, som jeg bare må lage. Jeg sier lage og ikke ta bilde av, fordi bildene mine ofte innebærer mye for- og etterarbeid.
- Jeg liker å holde på med nye ting. Ting som ikke har blitt gjort tidligere, eller som jeg ikke har gjort før. Det holder meg skarp og i fokus, i tillegg til at det er veldig lærerikt. Jeg ønsker ikke å være låst i en eller annen stil, men heller la alle dørene være åpen med bred horisont.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Det er kanskje litt rart å si det, men jeg har mine perioder. Jeg skifter veldig fra fotograf til fotograf. De som jeg var mye inspirert av i begynnelsen da jeg fotograferte, er jeg på en måte ferdig med nå. Ikke det at de har blitt dårlige, eller jeg har blitt bedre enn dem, men de gir meg ikke noe lenger. Det kan være at de har gått en annen vei, eller at jeg har gjort det.
- Det er forresten ikke fotografen jeg blir inspirert av, men ett eller noen av hans bilder.
- Jeg har fortsatt noen navn som viser noe av arbeidet sitt her på foto.no som jeg bare må sjekke i blant. Jeg nevner noen: Jens Haugen, Stig Håvard Dirdal, Arne Helleberg, Renato Manzi, men det er mange flere.
- Internasjonale navn som jeg mener er verdt å nevne er: Erwin Olaf, Joe McNally, Max Sauco, Dave Hill, Sally Mann og Jill Greenberg, for å nevne noen.
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Hehe, alt for mye! Skulle en ha målt etter inntekt, så er det kanskje bare 40% av min arbeidstid. Men tar du med alle egne prosjekter, surfing, studie, familiebilder etc. så vil jeg tippe at jeg bruker 40 timer i uka på foto. Ja, ved siden av min rolle som arkitekt og pappa, så da skjønner du vel at jeg ikke har så mye tid til andre ting.
Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- Jeg liker oppdrag innen reklame som f.eks. plakater til forestillinger, men helst jobber jeg med mine egne prosjekter. Som regel kommer disse boblende opp og ut av ingenting. De blir ofte hengende bak i hodet mitt og modner til det kommer et punkt der jeg føler at jeg bare må få gjort det. Noen gang blir jeg så fanget av en ide, at jeg setter alt til side og bruker flere dager på et bilde som jeg kun lager for meg selv for å få ideen til å bli til et bilde.
- Nå nylig hadde jeg et prosjekt med to hunder som skulle gifte seg. Ideen kom vell egentlig da jeg satt på toalettet og leste Larsons gale verden tror jeg. Jeg kunne godt tenke meg å fortsette i samme serie. Personifisering av dyr, eller omvendt.
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret bilde fra ide til ferdig resultat?
- For å ta det hundebildet da, så gikk jeg først på internett for å finne et nettsted der det var mange hundeelskere og spurte om noen hadde lyst til å være med på en gratis fotoshoot. Det var faktisk mange som ville, og de sendte meg mange bilder/film av hundene sine. Når jeg fikk valgt de hundene (samt eierne) som jeg mente passet best, ba jeg om målene på dem. Hundene altså!! Så tok jeg kontakt med en fabrikk i Thailand som kunne lage bryllupskjoler og dress etter mål. Mens disse draktene var underveis, stakk jeg innom den lokale rørleggeren og fikk kjøpt noen kobberklemmer som kunne ligne gifteringer. Disse la jeg i sitronsyre i flere døgn for å gi dem en skinnende blank og gylden overflate. En gardin fra Kid ble brukt som rød løper. På Wikipedia fant en av hundeeierne en passende stavkirke som ikke var alt for langt vekk fra der hun bodde. På en lokal brudebutikk fikk vi kjøpt ekte brudeslør og vi måtte også en tur innom blomsterbutikken. Rett før shooten klistret jeg på en stor diamant på en av ringene. Kjøpt på Ebay.
- Så kom endelig selve shooten. Det var ikke lett. En ting var at hundene ikke akkurat likte å sitte stille, men sola sto litt annerledes enn forventet, så vi hadde et lite motlysproblem, og det blåste kraftig. I tillegg til dette holdt en dame på å klippe gresset på kirkegården. Hun var nådeløs og skulle absolutt klippe gresset der vi holdt på. Det var et aldri så lite stressmoment. Selv om man forbereder seg så godt man kan, kan det alltid oppstå noe uforventet som ødelegger hele ideen. Det skjedde heldigvis ikke her og bildet vant førsteplass i en fotokonkurranse på Fotópia med tema dyr.
På en del av dine prosjekter har du jobbet mye med den digitale etterbehandlingen. Kan du fortelle litt om hvordan du vanligvis jobber i Photoshop?
- Hva jeg gjør og hvordan jeg jobber varierer mye fra bilde til bilde. Noen gang er det bare en liten tur på 30 sekunder, mens andre ganger er det opp til 20 timer på et enkelt bilde. Men alle bildene går en tur gjennom Photoshop, uten unntak.
- Som regel begynner jeg med å lage forskjellige RAW-konverteringer som jeg legger over hverandre som layers. Så maskerer jeg ut de områdene som jeg skal se, eller ikke se. Småjusteringer i levels, curves, selctive color, saturation kan jeg sjelden la være å ta. Når det er gjort lager jeg et nytt layer der hele bildet vises i et nytt layer (ctrl+alt+shift+e) og begynner med småjusteringer på bildet. Jeg retter opp vinklinger, fjerner støv/kviser etc. Først når bildet er gjort til riktig størrelse til webpublisering, bruker jeg sharpen. Uansett er oppskarpning alltid det siste jeg gjør.
Hva skal til for å bli en dyktig fotofikler?
- Er du kjent med de tre Ø-ene? Øving, øving og øving!
- Jeg tegnet allerede på min gamle Commodre 64 når jeg var 10 år. Det var vel egentlig da det begynte. Det gikk mye i Mickey Mus og bildene hadde en oppløsning på kanskje 100x150 piksler. Hadde vært gøy å grave det fram en gang, når jeg tenker meg om I dag jobber jeg for det meste i Photoshop CS3 og på et Wacom Intuos A4 tegnebrett. Da har jeg mer kontroll på hva jeg gjør og det likner mer på gammeldags tegning.
- Det som jeg mener er viktig er å ikke for fort være fornøyd med seg selv. Vær kritisk mot deg selv. Jo, en skulderklapp innimellom kan man godt gi seg selv, men så må man fokusere framover igjen, hele tiden.
- Når alle rundt deg i nabolaget sier at du er flink i Photoshop, så trenger ikke det å bety at du er flink, men kanskje heller at du burde få en bredere horisont. Vis bildene dine til andre fiklere på for eksempel foto.no og andre nettsteder som Photosight.org, Worth1000.com etc. Lær å ta imot kritikk. Det er ikke alltid like gøy å høre at noen synes bildet ditt ikke er perfekt, men prøv å ta det for det det er verdt. Man trenger ikke alltid å være enig heller, men still deg åpen for at andre kan se på bildet ditt med et friskt blikk og se ting du har sett deg blind på.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Jeg bruker fullformat digitalt speilrefleks til det meste. Noen gang er det en fisheye eller vidvinkelzoom, andre ganger en Lensbaby eller en 200mm tele.
- Det er min forestilling av resultatet som bestemmer hvilket utstyr jeg bruker. Ved brylluper har jeg både et fullformat- og et APS format-kamera hengende på skuldrene. Da dekker jeg både vidvinkel og tele uten å måtte bytte objektiv.
- Etter å ha brukt utstyret så mye som jeg gjør, har det blitt som en forlengelse av kroppen min. Som en racket for en tennisspiller eller som en penn for en forfatter. Da er det viktig at alt fungerer som det skal. Jeg tar veldig godt vare på utstyret mitt. Trygg oppbevaring og rensing når det trengs. Jeg er tross alt avhengig av at alt er i orden. Så mye som lommeboken tillater det, bruker jeg det beste og mest pålitelige som finnes. En kan ikke plutselig stå der på et bryllup med utstyr som ikke fungerer, fordi man har spart noen hundrelapper på et eller annet
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Det digitale fotografiet har betydd alt for meg. Uten den digitale verdenen hadde jeg ikke blitt fotograf, tror jeg. Digitale kameraer er verktøy som er veldig riktig sett fra et pedagogisk perspektiv. Det er blitt lettere å lære og ikke minst går det raskt å lære. Mens jeg tidligere måtte fotografere/øve med små håndskrevne huskelapper i hjørnet på bildet for å vite hva jeg hadde gjort, fordi jeg ellers ville ha glemt det når fremkallingen kom tilbake fra butikken, kan jeg nå sjekke med en gang hvilket resultat innstillingene ga og eventuelt gjøre justeringer.
- Digitaliseringen har det gjort det mye lettere å justere bildene i mørkerommet, for ikke å snakke om hvor lett det nå er å manipulere.
- Og så en viktig del av fotografiet: Et fotografi er ikke ferdig før den har blitt sett av noen. Det å dele bildene på nettet er en flott mulighet til å vise sitt arbeid uten at seerne trenger å gå til et galleri eller lignende.
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Jeg har mange favoritter og de bytter litt plass av og til. Jeg tror at seriene som jeg tok for den norske balletthøyskolen vil forbli i portofolien min i lang tid. Det er utrolig givende å jobbe med så flinke og rutinerte dansere. I tillegg består hele denne serien av kun svart/hvitt bilder, noe som gir dem noe eget, noe ekstra, selv om fargene mangler.
- Men skulle jeg i dag måtte velge et bilde, så tror jeg det ville vært Omega (portfoliobilde 2).
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Absolutt. Nyhetene holder meg oppdatert og ordboka er et fint oppslagsverk. Men i høyeste grad er det brukere av foto.no som har hjulpet meg. Jeg har alltid vært tilhenger av å gi/få konstruktiv og oppbyggende kritikk i tillegg til en skulderklapp. Det å få ros er gøy når man viser bildene til bestemor, men for dem som vil drive seriøst og ambisiøst med foto er et kritisk blikk en nødvendighet. Det er ikke alltid like gøy å høre/lese, men først da blir man bedre.
- Et arabisk ordtak som jeg mener passer godt her: Det er din fiende som skriker at sverdet ditt er skarpt, mens det er din venn som rolig forteller deg at det kan bli enda skarpere.
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- Jeg må bare ta meg tid til å gratulere foto.no med flott nytt utseende og bedre grensesnitt. Til tross for noen barnesykdommer er det en stor forbedring som etter min mening kommer fotografene og fotografiet generelt til gode.
- Når det er sagt, tror jeg at det nå er brukernes tur til å forbedre foto.no. Ikke bare med bedre bilder, men også med et godt kritisk blikk, hyggelige men seriøse diskusjoner på forumet, og sist men ikke minst: flere underbyggende og oppbyggende bildekritikker. Jeg tror det kan bli en vinn-vinn situasjon om vi (jeg inkludert) blir flinkere til dette.
Portfoliobilde 1
Atle Goutbeek
Portfoliobilde 2
Atle Goutbeek
Portfoliobilde 3
Atle Goutbeek
Portfoliobilde 4
Atle Goutbeek
Portfoliobilde 5
Atle Goutbeek
Portfoliobilde 6
Atle Goutbeek
Portfoliobilde 7
Atle Goutbeek
Portfoliobilde 8
Atle Goutbeek
Portfoliobilde 9
Atle Goutbeek
Portfoliobilde 10
Atle Goutbeek
