Bildekritikk er et forhold mellom to parter den som gir kritikk, og den som mottar kritikk. Begge parter påtar seg en forpliktelse i et slikt samarbeid, og de må opptre ryddig dersom kritikken skal ha noe hensikt. Kritikeren må være ærlig, men samtidig være oppmerksom på at kritikken skal tjene den som ønsker kritikk.
Formålet med all bildekritikk bør være saklig og konstruktiv veiledning, slik at innspillene gir mottakeren inspirasjon og innsikt til å videreutvikle seg ut fra sitt fotografiske ståsted.
Kritikeren setter seg i en overordnet maktposisjon, som autoritet over bildene og som dommer over fotografens arbeid. Kritikeren opptrer altså som fagkyndig, med et skeptisk undersøkende blikk på arbeidet som vurderes. Dette er hovedoppgaven til kritikeren. Like fullt glem for all del ikke å nevne det som er positivt, og vær klar og ryddig på det negative som er av betydning. Følelsesmessige utbrudd har ingen ting i en kritikk å gjøre.
Den som ber om kritikk stiller seg i en sårbar situasjon, og skuffelser kan sløre blikket for hva kritikken egentlig innebærer. Men den som ber om kritikk må tåle innspill som kan oppleves som negativt, og utvise forståelse for at kritikken gir et potensial til faglig egenutvikling.
Det kan framstå som underholdende og kult når noen kommer susende med krasse, sarkastiske og bitre ytringer til et bilde, og det kan være lett å henge seg på en slik bølge. Men slikt har ingen ting med bildekritikk å gjøre, og en slik framferd har utelukkende negative følger. God kritikk har som mål å bygge, ikke å rive ned.
Diskusjon i etterhånd er noe annet enn kritikk. En påfølgende diskusjon kan være med på å utdype innholdet i kritikken, slik at mottakeren får større utbytte av det som er påpekt.
Hvem kan være kritiker?
Alle kan være kritikere, fordi alle har meninger og synspunkter om egne og andres bilder. All kritikk er verd å lytte til, fordi det gir signaler om hvordan bildene oppfattes. Likevel veier kritikk fra fagpersoner, etablerte autoriteter med fag- og sakkunnskap, betydelig tyngre enn kritikk fra ikke-kunnige.
Nå skal vi ikke gjøre dette med kritikk for ambisiøst. Bildekritikk på nettsteder som Foto.no er i første rekke ment for amatørfotografer. Like fullt kan vi sette noen krav til aktørene i den samhandlingen som bildekritikk utgjør.
Krav til kritikeren:
Har faglige kunnskaper, og holder et klart og tydelig fagfokus
Løfter perspektivet ut over seg selv
Har forståelse for ståstedet til den som ber om kritikk
Krav til den som ber om kritikk:
Er åpen for tilbakemeldinger, på godt og vond
Kan ta imot kritikk uten å gå i forsvar
Evne til å reflektere over tilbakemeldingene
Hva bør kritiseres?
Bilder som kritiseres, for eksempel på Foto.no, vurderes enkeltvis, og som regel knyttes ikke bildene til noe annet enn at fotografen ønsker å ta bedre bilder. De plasseres altså ikke i en klar kontekst eller brukssammenheng, i motsetning til de fleste fotografier som vi oversvømmes med i vårt daglige møte med bildemediene. Dersom det er hensiktsmessig, kan vi gjerne vurdere bildet som skal kritiseres i sammenheng med andre bilder fra den samme fotografen. Ofte kan dette gi en klarere forståelse for fotografens ståsted, og hvilke innspill som kan være nyttige for fotografens videre utvikling.
Når vi kritiserer et bilde, bør vi i størst mulig grad holde oss til bildet slik det er presentert for oss. Det er dette bildet som danner grunnlaget for kritikken, ikke motivet slik det kunne vært framstilt dersom fotografen bare hadde gjort sånn og slik, eller dersom situasjonen hadde forandret seg på ett eller annet vis
Kritikkens fokus
Vi bør avklare vår egen rolle som kritikere, og hvilket fokus vi har på den responsen som vi skal gi. For enkelthets skyld kan vi forholde oss til betrakterfokusert respons og kritikerfokusert respons.
Betrakterfokusert respons handler om betrakterens reaksjoner på bildet. Vi må gjøre det klart for mottakeren av kritikken at vi beskriver våre personlige opplevelser i møtet med bildet.
Kritikerfokusert respons handler om bildet i forhold til normer og krav til fotografiet generelt. Slik kritikk fordrer en viss faglig kunnskap. Her er det ikke rom for synsing.
Når vi skal utføre kritikk av et bilde, kan vi vurdere følgende:
Kriterier ved fotografering plassering, brennvidde, lukkertid, blender osv.
Bildebehandling bruk av digital fototeknikk og effekter
Komposisjon med utgangspunkt i aksepterte normer
Visuell analyse beskrivelse, karakteristikk og tolkning
Kriterier ved fotografering vi bør ta utgangspunkt i fotografens utrustning og bildet som vi skal vurdere, slik det er presentert for oss. Hvordan påvirker fotografens valg vår oppfatning av motivet? Av de øvrige elementene i bildet? Og bildet som helhet?
Vi kan vurdere hva fotografen kunne gjort annerledes med det fotoutstyret han har benyttet. Hva ville skjedd med bildeinnholdet dersom han hadde gått nærmere, bøyd seg ned, plassert seg høyere, gått noen skritt til venstre? Hvilken virkning har valgt lukkertid og blender for bilderesultatet? I hvilket plan har han valgt å legge fokus? Hva kunne fotografen oppnådd med å gjøre andre valg?
Vi kan også foreslå annet utstyr eller teknikk dersom dette er relevant, for eksempel bruk av stativ ved kveldsfotografering, fordi lav ISO-verdi og liten blenderåpning kunne gitt skarpere bilder med renere farger og mindre støy enn et håndholdt skudd på frihånd. Vi kan også foreslå andre utsnitt, som bruk av teleobjektiv i stedet for vidvinkel. Men da må dette begrunnes, for eksempel med at hovedmotivet er omgitt av mye død flate som ikke tilfører bildet noe vesentlig, og at hovedmotivet av denne grunn svekkes i bildeflaten.
Bildebehandling vi kan se på tonerekke, farger, kontrast osv, samt graden av oppskarping. Fungerer fargene? Eller er fargemetningen så høy at det går på troverdigheten løs? Skal vi vurdere sammensatte bilder, kan vi avgjøre om teknikken som er brukt støtter bildets uttrykk og innhold, eller om det framstår som kunstig og tilgjort.
Komposisjon handler om komposisjonselementer og komposisjonsprinsipper. Når vi vurderer komposisjonen til et bilde blir det altså for enkelt å si for eksempel at hovedmotivet bør plasseres i Det gylne snitt. Vi bør i det minste forstå hvilke elementer som utgjør komposisjonen, og hvordan helheten av komposisjonselementer påvirker oss som betraktere. Dette bør sammenfattes i kritikken.
Komposisjonselementer for et bilde er punkt, linje, flate, form, farge og tekstur. For motivet, det som er avbildet, kan vi vurdere masse, rom, volum, overflate, lys og skygge.
Komposisjonsprinsippene beskriver plasseringen av disse elementene i bildeflaten, og hvordan punkter, linjer, flater, former, farger og tekstur spiller med og mot hverandre. Det er utarbeidet en rekke skjemaer for komposisjon, med Det gylne snitt som høydepunktet blant disse. Det å bryte med slike klassiske skjemaer kan være et svært effektivt grep for å oppnå mer spenst i komposisjonen noe som så avgjort også er et kraftfullt visuelt virkemiddel.
Dersom vi foreslår forandringer i bildekomposisjonen, bør dette begrunnes med en beskrivelse av hva denne forandringen vil bety for oppfatningen av bildet.
Å forstå bildeinnholdet
Visuell analyse dette er det mest omfattende og krevende av punktene ovenfor. Selv om vi ikke går i dybden i bildeanalysen, bør vi sørge for å få en viss oversikt over hovedpunktene i den visuelle analysen, fordi en slik analyse gir oss en forståelse for bildets innhold. Dermed kan vi også kommentere hva bildet formidler, og eventuelt påpeke sterke og svake sider ved formidlingen.
Som hovedregel begynner en visuell analyse med det konkrete og detaljerte, og videreføres til det allmenne og helhetlige. Det at vi har en interesse for bilder er et ypperlig utgangspunkt for å utføre visuell analyse.
En analyse består i å plukke bildets bestanddeler fra hverandre, og undersøke disse. En slik undersøkelse bør være mest mulig verdinøytral. I en seriøs analyse er det viktig å være oppmerksom på egne følelser og verdivalg, og søke å unngå at dette styrer analysen.
Beskrivelse er første regel, og har til hensikt å gjøre oss bevisst på bildets innhold. Vi kan bruke egne ord, men bruk av faguttrykk gir mer presisjon til beskrivelsen. Dette forutsetter imidlertid at både kritikeren og mottakeren av kritikken er kjent med fagsjargongen.
Beskrivelsen bør være mest mulig objektiv, uten tolkning eller subjektiv vurdering. Vi kan også spørre oss om bildet har en estetisk motstand som det tar tid å trenge gjennom, eller om er det på nivå med reklamebilder som er laget for at innholdet og meningen med bildet skal oppfattes umiddelbart.
Karakteristikk er når visse trekk i et bilde trekkes fram til fordel for andre trekk. Vi lar disse trekkene representere helheten. Dermed kan bildet beskrives kort og konsist, og mindre detaljert og mer generelt enn i en beskrivelse.
Tolkning er en sammenfatning av beskrivelse og karakteristikk. Gjennom tolkningen søker vi å oppnå en forståelse av bildet. En nøyaktig beskrivelse av bildet øker sjansen for at tolkningen blir sannsynlig. Vi må også vurdere bildet ut fra den forståelsen vi har for andre tilsvarende bilder, og ut fra den sjangeren bildet faller innenfor. Den største fallgruven i tolkning er overtolkning.
Kort sagt er hensikten med den visuelle analysen å få et innblikk i bildets uttrykk. Bildets uttrykk beskrives gjerne som summen av form og innhold.
Hva så?
Når vi skal utføre en bildekritikk, behøver vi ikke å besvare alle disse punktene. Å gå i dybden tar gjerne mange timer for et enkelt bilde. Vi behøver faktisk ikke bry oss om noen av punktene, om vi ikke ønsker det. Men i så fall får heller ikke vår kritikk særlig tyngde.
Belønningen for å skaffe seg kunnskaper om hva bildeanalyse dreier seg om, er økt bevissthet om bilder generelt og fotografiet spesielt. Med slik kunnskap kan vi uttrykke oss atskillig klarere og tydeligere gjennom våre egne fotografier, og vi kan arbeide mer komplekst med våre bildeuttrykk. Vi styrker også vår egen rolle som kritikere og som mottakere av kritikk kan vi enklere sortere ut den nyttige kritikken.
For den som ønsker å utvikle sin forståelse for bilder generelt og fotografier spesielt, anbefales det å skaffe seg relevant litteratur, og å øve seg på bildetolkning og bildekritikk. Dette gir økt innsikt i fotografiets visuelle kommunikasjon, og gir oss større forståelse for hvordan vi selv kan uttrykke oss gjennom fotografiet. Se anbefalinger på litteratur nedenfor.
Sist, men ikke minst: Hvordan håndtere kritikk?
Når vi mottar kritikk kan det være vanskelig å holde hodet kaldt, særlig dersom vi føler oss såret eller misforstått. Da kan det være på sin plass å skyve kritikken bort en stund, og heller vurdere innholdet når vi føler oss klare for det. Usaklig kritikk eller subjektive karakteristikker er uten verdi, så disse kan vi uten videre forkaste. Sleivete påstander som er ment å såre eller krenke sier mest om den som framsetter slike kommentarer.
Prøv å finne ut hvordan kritikken kan gi deg et løft faglig. Dette er jo hele hensikten med å motta kritikk!
Anbefalt litteratur:
Erik Mørstad. Visuell analyse metode og skriveråd. Abstrakt forlag, 2000
ISBN 978-82-7935-010-1
Bildanalys uppslagbok. Gilunds, 1999
ISBN 978-91-7844-129-7
John Berger. SE på bilder. Oktober, 1985
ISBN 82-7094-404-1
Robert Meyers fine artikkelserie om bildefortolkning på foto.no
Formålet med all bildekritikk bør være saklig og konstruktiv veiledning, slik at innspillene gir mottakeren inspirasjon og innsikt til å videreutvikle seg ut fra sitt fotografiske ståsted.
Kritikeren setter seg i en overordnet maktposisjon, som autoritet over bildene og som dommer over fotografens arbeid. Kritikeren opptrer altså som fagkyndig, med et skeptisk undersøkende blikk på arbeidet som vurderes. Dette er hovedoppgaven til kritikeren. Like fullt glem for all del ikke å nevne det som er positivt, og vær klar og ryddig på det negative som er av betydning. Følelsesmessige utbrudd har ingen ting i en kritikk å gjøre.
Den som ber om kritikk stiller seg i en sårbar situasjon, og skuffelser kan sløre blikket for hva kritikken egentlig innebærer. Men den som ber om kritikk må tåle innspill som kan oppleves som negativt, og utvise forståelse for at kritikken gir et potensial til faglig egenutvikling.
Det kan framstå som underholdende og kult når noen kommer susende med krasse, sarkastiske og bitre ytringer til et bilde, og det kan være lett å henge seg på en slik bølge. Men slikt har ingen ting med bildekritikk å gjøre, og en slik framferd har utelukkende negative følger. God kritikk har som mål å bygge, ikke å rive ned.
Diskusjon i etterhånd er noe annet enn kritikk. En påfølgende diskusjon kan være med på å utdype innholdet i kritikken, slik at mottakeren får større utbytte av det som er påpekt.
Hvem kan være kritiker?
Alle kan være kritikere, fordi alle har meninger og synspunkter om egne og andres bilder. All kritikk er verd å lytte til, fordi det gir signaler om hvordan bildene oppfattes. Likevel veier kritikk fra fagpersoner, etablerte autoriteter med fag- og sakkunnskap, betydelig tyngre enn kritikk fra ikke-kunnige.
Nå skal vi ikke gjøre dette med kritikk for ambisiøst. Bildekritikk på nettsteder som Foto.no er i første rekke ment for amatørfotografer. Like fullt kan vi sette noen krav til aktørene i den samhandlingen som bildekritikk utgjør.
Krav til kritikeren:
Har faglige kunnskaper, og holder et klart og tydelig fagfokus
Løfter perspektivet ut over seg selv
Har forståelse for ståstedet til den som ber om kritikk
Krav til den som ber om kritikk:
Er åpen for tilbakemeldinger, på godt og vond
Kan ta imot kritikk uten å gå i forsvar
Evne til å reflektere over tilbakemeldingene
Hva bør kritiseres?
Bilder som kritiseres, for eksempel på Foto.no, vurderes enkeltvis, og som regel knyttes ikke bildene til noe annet enn at fotografen ønsker å ta bedre bilder. De plasseres altså ikke i en klar kontekst eller brukssammenheng, i motsetning til de fleste fotografier som vi oversvømmes med i vårt daglige møte med bildemediene. Dersom det er hensiktsmessig, kan vi gjerne vurdere bildet som skal kritiseres i sammenheng med andre bilder fra den samme fotografen. Ofte kan dette gi en klarere forståelse for fotografens ståsted, og hvilke innspill som kan være nyttige for fotografens videre utvikling.
Når vi kritiserer et bilde, bør vi i størst mulig grad holde oss til bildet slik det er presentert for oss. Det er dette bildet som danner grunnlaget for kritikken, ikke motivet slik det kunne vært framstilt dersom fotografen bare hadde gjort sånn og slik, eller dersom situasjonen hadde forandret seg på ett eller annet vis
Kritikkens fokus
Vi bør avklare vår egen rolle som kritikere, og hvilket fokus vi har på den responsen som vi skal gi. For enkelthets skyld kan vi forholde oss til betrakterfokusert respons og kritikerfokusert respons.
Betrakterfokusert respons handler om betrakterens reaksjoner på bildet. Vi må gjøre det klart for mottakeren av kritikken at vi beskriver våre personlige opplevelser i møtet med bildet.
Kritikerfokusert respons handler om bildet i forhold til normer og krav til fotografiet generelt. Slik kritikk fordrer en viss faglig kunnskap. Her er det ikke rom for synsing.
Når vi skal utføre kritikk av et bilde, kan vi vurdere følgende:
Kriterier ved fotografering plassering, brennvidde, lukkertid, blender osv.
Bildebehandling bruk av digital fototeknikk og effekter
Komposisjon med utgangspunkt i aksepterte normer
Visuell analyse beskrivelse, karakteristikk og tolkning
Kriterier ved fotografering vi bør ta utgangspunkt i fotografens utrustning og bildet som vi skal vurdere, slik det er presentert for oss. Hvordan påvirker fotografens valg vår oppfatning av motivet? Av de øvrige elementene i bildet? Og bildet som helhet?
Vi kan vurdere hva fotografen kunne gjort annerledes med det fotoutstyret han har benyttet. Hva ville skjedd med bildeinnholdet dersom han hadde gått nærmere, bøyd seg ned, plassert seg høyere, gått noen skritt til venstre? Hvilken virkning har valgt lukkertid og blender for bilderesultatet? I hvilket plan har han valgt å legge fokus? Hva kunne fotografen oppnådd med å gjøre andre valg?
Vi kan også foreslå annet utstyr eller teknikk dersom dette er relevant, for eksempel bruk av stativ ved kveldsfotografering, fordi lav ISO-verdi og liten blenderåpning kunne gitt skarpere bilder med renere farger og mindre støy enn et håndholdt skudd på frihånd. Vi kan også foreslå andre utsnitt, som bruk av teleobjektiv i stedet for vidvinkel. Men da må dette begrunnes, for eksempel med at hovedmotivet er omgitt av mye død flate som ikke tilfører bildet noe vesentlig, og at hovedmotivet av denne grunn svekkes i bildeflaten.
Bildebehandling vi kan se på tonerekke, farger, kontrast osv, samt graden av oppskarping. Fungerer fargene? Eller er fargemetningen så høy at det går på troverdigheten løs? Skal vi vurdere sammensatte bilder, kan vi avgjøre om teknikken som er brukt støtter bildets uttrykk og innhold, eller om det framstår som kunstig og tilgjort.
Komposisjon handler om komposisjonselementer og komposisjonsprinsipper. Når vi vurderer komposisjonen til et bilde blir det altså for enkelt å si for eksempel at hovedmotivet bør plasseres i Det gylne snitt. Vi bør i det minste forstå hvilke elementer som utgjør komposisjonen, og hvordan helheten av komposisjonselementer påvirker oss som betraktere. Dette bør sammenfattes i kritikken.
Komposisjonselementer for et bilde er punkt, linje, flate, form, farge og tekstur. For motivet, det som er avbildet, kan vi vurdere masse, rom, volum, overflate, lys og skygge.
Komposisjonsprinsippene beskriver plasseringen av disse elementene i bildeflaten, og hvordan punkter, linjer, flater, former, farger og tekstur spiller med og mot hverandre. Det er utarbeidet en rekke skjemaer for komposisjon, med Det gylne snitt som høydepunktet blant disse. Det å bryte med slike klassiske skjemaer kan være et svært effektivt grep for å oppnå mer spenst i komposisjonen noe som så avgjort også er et kraftfullt visuelt virkemiddel.
Dersom vi foreslår forandringer i bildekomposisjonen, bør dette begrunnes med en beskrivelse av hva denne forandringen vil bety for oppfatningen av bildet.
Å forstå bildeinnholdet
Visuell analyse dette er det mest omfattende og krevende av punktene ovenfor. Selv om vi ikke går i dybden i bildeanalysen, bør vi sørge for å få en viss oversikt over hovedpunktene i den visuelle analysen, fordi en slik analyse gir oss en forståelse for bildets innhold. Dermed kan vi også kommentere hva bildet formidler, og eventuelt påpeke sterke og svake sider ved formidlingen.
Som hovedregel begynner en visuell analyse med det konkrete og detaljerte, og videreføres til det allmenne og helhetlige. Det at vi har en interesse for bilder er et ypperlig utgangspunkt for å utføre visuell analyse.
En analyse består i å plukke bildets bestanddeler fra hverandre, og undersøke disse. En slik undersøkelse bør være mest mulig verdinøytral. I en seriøs analyse er det viktig å være oppmerksom på egne følelser og verdivalg, og søke å unngå at dette styrer analysen.
Beskrivelse er første regel, og har til hensikt å gjøre oss bevisst på bildets innhold. Vi kan bruke egne ord, men bruk av faguttrykk gir mer presisjon til beskrivelsen. Dette forutsetter imidlertid at både kritikeren og mottakeren av kritikken er kjent med fagsjargongen.
Beskrivelsen bør være mest mulig objektiv, uten tolkning eller subjektiv vurdering. Vi kan også spørre oss om bildet har en estetisk motstand som det tar tid å trenge gjennom, eller om er det på nivå med reklamebilder som er laget for at innholdet og meningen med bildet skal oppfattes umiddelbart.
Karakteristikk er når visse trekk i et bilde trekkes fram til fordel for andre trekk. Vi lar disse trekkene representere helheten. Dermed kan bildet beskrives kort og konsist, og mindre detaljert og mer generelt enn i en beskrivelse.
Tolkning er en sammenfatning av beskrivelse og karakteristikk. Gjennom tolkningen søker vi å oppnå en forståelse av bildet. En nøyaktig beskrivelse av bildet øker sjansen for at tolkningen blir sannsynlig. Vi må også vurdere bildet ut fra den forståelsen vi har for andre tilsvarende bilder, og ut fra den sjangeren bildet faller innenfor. Den største fallgruven i tolkning er overtolkning.
Kort sagt er hensikten med den visuelle analysen å få et innblikk i bildets uttrykk. Bildets uttrykk beskrives gjerne som summen av form og innhold.
Hva så?
Når vi skal utføre en bildekritikk, behøver vi ikke å besvare alle disse punktene. Å gå i dybden tar gjerne mange timer for et enkelt bilde. Vi behøver faktisk ikke bry oss om noen av punktene, om vi ikke ønsker det. Men i så fall får heller ikke vår kritikk særlig tyngde.
Belønningen for å skaffe seg kunnskaper om hva bildeanalyse dreier seg om, er økt bevissthet om bilder generelt og fotografiet spesielt. Med slik kunnskap kan vi uttrykke oss atskillig klarere og tydeligere gjennom våre egne fotografier, og vi kan arbeide mer komplekst med våre bildeuttrykk. Vi styrker også vår egen rolle som kritikere og som mottakere av kritikk kan vi enklere sortere ut den nyttige kritikken.
For den som ønsker å utvikle sin forståelse for bilder generelt og fotografier spesielt, anbefales det å skaffe seg relevant litteratur, og å øve seg på bildetolkning og bildekritikk. Dette gir økt innsikt i fotografiets visuelle kommunikasjon, og gir oss større forståelse for hvordan vi selv kan uttrykke oss gjennom fotografiet. Se anbefalinger på litteratur nedenfor.
Sist, men ikke minst: Hvordan håndtere kritikk?
Når vi mottar kritikk kan det være vanskelig å holde hodet kaldt, særlig dersom vi føler oss såret eller misforstått. Da kan det være på sin plass å skyve kritikken bort en stund, og heller vurdere innholdet når vi føler oss klare for det. Usaklig kritikk eller subjektive karakteristikker er uten verdi, så disse kan vi uten videre forkaste. Sleivete påstander som er ment å såre eller krenke sier mest om den som framsetter slike kommentarer.
Prøv å finne ut hvordan kritikken kan gi deg et løft faglig. Dette er jo hele hensikten med å motta kritikk!
Anbefalt litteratur:
Erik Mørstad. Visuell analyse metode og skriveråd. Abstrakt forlag, 2000
ISBN 978-82-7935-010-1
Bildanalys uppslagbok. Gilunds, 1999
ISBN 978-91-7844-129-7
John Berger. SE på bilder. Oktober, 1985
ISBN 82-7094-404-1
Robert Meyers fine artikkelserie om bildefortolkning på foto.no
Bildekritikk?
Kenneth Sortland Myklebust/kolonihaven.no
Artikkelforfatter Magnar Fjørtoft
Magnar Fjørtoft
