Jock Sturges

I sommer blar vi i foto.no-arkivet og drar frem gamle godbiter. Denne artikkelen om Jock Sturges ble første gang publisert i 2008.
_______________________

Her er det altså om å gjøre å ha den norsk-amerikanske parløren innen skuddsikker rekkevidde, tenker jeg timen da jeg sitter og forbereder meg på møtet med Sturges.
Så snurrer jeg litt på pennen mens jeg grubler videre. Hva skal jeg spørre denne mannen om av mulig interesse for et fotograferende sinn, som han ikke alt har fortalt under sitt tre timers lange foredrag dagen før?

Ikke mer stupid norsk presse
Etter noe mer pennesnurring har skriveblokken faktisk fått femten fine overskrifter. Jeg er litt fornøyd når sant skal sies, for ingen av de femten handler om nakenhet eller barnepornografi. Er det én ting Sturges har satt som premiss for å gi et intervju under sitt norgesbesøk, er det nemlig at vi ikke skal snakke om slikt. Overhodet absolutt ikke på noen måte må vi komme inn på den slags. Han orker ikke mer stupid norsk presse på disse temaene. Jeg og herværende redaktør har måttet love på tro og ære.

Frivolsk nudistanarki
Mine femten stikkord tar seg fint ut på blokken. Parløren ligger klar. Skjønt, jeg må bare tilstå det: Etter å ha hørt Sturges fortelle om sitt arbeide som fotograf dagen før, er det helt umulig å tenke på møtet med mannen uten å bli forstyrret av viltvoksende fantasier om det frivolske nudistanarki han gir inntrykk av å bokstavelig talt vasse rundt i, med sitt kamera lett henslengt over skulderen. For han er som oftest ved havet, ved sitt franske sommmerparadis, når han fotograferer alle sine avkledte kvinner, og det er mye vann og brus av bølger i bildene hans.

Morgen, middag, kveld og midnatt
Det er jammen ikke lett å vite, men det er jammen heller ikke lett å ikke lure. Vasser han rundt like non chalant uforstyrret naken og ublu avslappet som alle sine modeller later til å gjøre det, morgen, middag, kveld og midnatt? Eller er han kanskje selv iført polyesterskjorte, khakishorts og caps mens kvinnene svever som evas alver rundt han? Og er han som mann virkelig helt uberørt av dette sensuelle overflødighetshornet som manifesterer seg i fotografiene hans? Er det ikke så mye som en eneste liten femøres rasling av kjødets lyst i disse øyeblikkene han fester til film?

Om kristenkonservatismens dobbeltmoral og litt til
Men som sagt. Mine femten forberedte temaer styrer alle unna disse vovede og høyst irrelevante, journalistpolitiske ukorrekte indre synsforstyrrelser. Jeg er klar for et påkledt møte med Jock Sturges.

Hvordan det så enn går til, så går det likevel slik: Mine femten veloppdragne stikkord må fort innfinne seg med et liv i allra størsta tystnad. For før jeg omtrent får stemt første konsonanten, tar Jock Sturges selv sats, og setter avsted. Rakt og raskt inn i selveste nakenheten. De påfølgende førtitre minuttene kommer til å handle mest om nettopp nakenhet og barnepornografi, samt om kristenkonservatismens dobbeltmoral, litt om hans emosjonelt sett iskalde barndom og oppvekst, og noe om kjærligheten og hans hengivne respekt for konen og sine andre modeller.

- Jeg tror ikke på folk som fordømmer og moraliserer og beskylder meg for å lage barnepornografi. I USA er det de verste moralistene som blir avslørt som de verste overgriperne. Barnepsykologer, prester, lærere! (- I Norge også, skal jeg til å skyte samtykkende inn, men det blir med tanken, for Sturges har mer på hjerte i full fart).

Kriminelt
- Hvorfor er vi så livredde for å se en naken, vakker kropp på et bilde? Voldens imperium har fullstendig overtatt Tv-skjermene over hele verden. Små barn mates med voldelige tegnefilmer til frokost, uten at noen bekymrer seg. Men når jeg viser et vakkert bilde av en naturlig kropp, i harmoni med naturen og seg selv, da er det kriminelt! Altså, det er jo helt sinnsykt, rett og slett. Sinnsykt! Vi lever i en syk verden ! (Her har jeg alt gitt opp ambisjonen om å få kilt inn noen av mine vel forberedte stikkord, men vil i stedet gjerne følge opp med å spørre om Sturges har noen egne ambisjoner om å gjøre verden til et bedre sted med sine bilder. Så langt kommer jeg ikke, men det gjør kanskje ikke så mye).

So what?
- Jeg er bare en enkel mann som vil gjøre godt i verden for menneskene rundt meg. Jeg har ingen større tanker eller mål. Om jeg i tillegg lager noen vakre bilder som folk ønsker å ha på veggen, so what? Jeg gjør i hvert fall ingen fortred. Jeg forguder min kone, og jeg respekterer virkelig mine modeller. Hver eneste en av dem betyr noe spesielt for meg, og jeg kunne aldri drømme om å utnytte noen av dem. Ikke på noen som helst måte! It´s all about caring.

- Du snakker mye om... - Jeg har mange meninger! Jeg står for mine meninger. Og jeg står for mine bilder. Hvis noen har problemer med bildene mine, tror jeg det er fordi de har problemer med seg selv.

..... nødvendigheten av en etisk standard.... - Jeg følger bare simpelthen min visuelle appetitt! Når jeg fotograferer kvinner, så er det fordi jeg er en mann som legger merke til det vakre i mine omgivelser. Kvinner er vakre. Jeg fotograferer det jeg synes er vakkert. Jeg fotograferer kvinner. Altså, hva er problemet?

En skandale for verden
...og du virker egentlig mer opptatt av snakke om politikk... - Hvis det er én ting jeg skammer meg over, så er det å være amerikaner i disse dager. Bush er en skandale for verden. Fikk du det med deg? En skandale. Det er pinlig. Jeg skammer meg. USA er full av dobbeltmoral. Det gjør meg kvalm. Derfor er jeg så glad i Frankrike. Sommeren der er en velsignelse. Vi reiser dit, til vårt lille hus, og fyller det med god mat og vakre venner. Jeg skal fortelle deg en hemmelighet, - alle tror at jeg fotograferer hele tiden, men det er bare tull. Mesteparten av tiden gjør jeg ingenting når jeg har ferie. Derfor elsker jeg å være i vårt franske sommerhus.

.....enn av å snakke om ditt fotografiske arbeid som kunstner.... Jeg interesserer meg ikke for menn på samme måten. Derfor tar jeg ikke bilder av menn. Ikke så mange, i hvert fall. Noen, men ikke så mange. Jeg liker rett og slett ikke å se på menn. It is as simple as that.

Fotograferer ikke lenger bare unge kvinner
- Så vi kommer ikke til å få se et bilde med kun gamle rynkete menn fra deg (jeg skyter ut spørsmålet på mitraljøseutpust)? For første gang i løpet av intervjuet er Jock Sturges stille. Men bare i circa et halvt sekund. Jeg venter spent, kommer han til å overraske meg nå? Men neida. - Nei, selvsagt får du ikke det. Hva er vakkert med gamle rynkete menn? Det interesserer meg ikke. Men når det er sagt, må jeg jo også si at jeg ikke lenger bare fotograferer unge kvinner. Jeg følger mine modeller, og når de blir eldre, blir de det jo også i bildene mine. Men konen min, hun begynner å protestere nå og kvier seg for å stå modell for meg. Hun synes ikke selv at hun lenger er vakker nok.

Aldri tvinge noen til å stå modell
Vår tid nærmer seg tilmålt og oppbrukt. Nå begynner Jock Sturges å se ut som om han i grunnen kunne tenke seg at intervjuet var over. Det er det også. Nesten. Jeg bare må få én ting på det rene: - Når du presenterer måten du jobber på og bildene dine, kan det virke som om du lever i en uendelig bohemsk, kontrakulturell nudistleir med nakne kvinner bak hvert et vindskifte som bare venter på å la seg forevige i en evig solnedgang på stranden. Men slik er det kanskje ikke helt..? - Ikke helt, nei. Slett ikke. De kler av seg når jeg ber dem, og så tar de på seg tøyet sitt igjen når de fryser eller ikke orker mer. Det er greit for meg. Jeg ville aldri drømme om å tvinge noen til å stå modell for meg.

- Oh, it´s just a small gift for you
Nå kan heller ingen tvinge Sturges til å fortsette intervjuet. I dette øyeblikk retter han nemlig oppmerksomheten ugjenkallelig mot festivalens kunstneriske leder som kommer bort og bryter inn i intervjuets innspurt. "Jock, det er middag!" "Oh Morten, you know, I have a print for you!" Hvis du ønsker intervjuet til gjennomlesing.... "Oh, it's just a small gift for you Morten!" .....så kan vi maile deg et utkast..... "Oh really a gift for me? Oh no, Jock... oh, so great, Jock" (her rider de to fotografene inn i den overstrømmende beundringens gjensidighet)...Well, bye bye and thank you very much for your time, Sturges.... (Omtrent her tusler jeg og fotografen ut av lobbyen og forlater vårt portrettobjekt i Krogvolds fang).

Og snipp snapp snute så var tiden med Jock Sturges for denne gangen ute. Og er han ikke å se vandrende i solnedgangen med sitt kamera over skulderen i et vell av veldreide kvinnekropper på en fransk strand ennå, ja så er han vel straks tilbake.