Skrevet av Trine Rasch-OlsenEn gang iblant treffer man mennesker som inspirerer. Jeg fikk gleden av dette da jeg tok turen til Prammen i Sandvika for en samtale med fotograf Eva Rose Furmyr. Stedet er avslappet, rocka og trendy, en beskrivelse som passer vel så godt til vårt intervjuobjekt. Underveis i intervjuet trer det i tillegg tydelig frem, understreket av et solid håndavtrykk og et krystallklart blikk, at dette er en jente med bein i nesa.
Det er ingen stor overdrivelse å påstå at Eva Rose Furmyr fikk fotoyrket inn med morsmelka. Bestefar Martin Furmyr startet Furmyr Foto AS, geografisk plassert i Fosnavåg i Herøy, for nå seksti år siden. Han styrte firmaet i 30 år inntil Evas far, Guttorm, tok over. Nå har det igjen gått 30 år og stafettpinnen har gått videre til Eva som, i tillegg til å fylle 30 år, har gått inn i rollen som daglig leder.
Eva Rose Furmyr begynte tidlig å fotografere, og som 13 åring fikk hun sitt første speilreflekskamera. At hun skulle bli fotograf av yrke var allerede bestemt både av familien og henne selv, til stor glede hos begge parter. Evas formelle utdannelse består av to år på fotolinjen ved Strømmen vgs. pluss svennebrevet som ble tatt i Ålesund. Som 18 åring og ferdigutdannet fotograf fant hun sin base i Oslo hvor hun bodde sammen med sin mor til å begynne med. Hun beskriver de tre første årene med knallhard jobbing, blakk lommebok og en god porsjon selvtillit. Da Eva endelig følte at hun hadde kommet godt inn i faget, skulle det allikevel gå en tid hvor hun slet med å få respekt grunnet ung alder, ungt utseende og kjønn. Dette er eneste gangen hun mener det å være kvinne har vært en ulempe. Resultatet ble en prosess hvor tilfredstillende arbeid og jordnær fremgangsmåte fort overvant all kritikk.
Eva leide seg inn i et studio som 21-åring hvorpå de siste årene er det henne selv som har drevet det. ’Hot Shot Studio’ huser fem fotografer, og med adresse Brenneriveien 11 befinner de seg i "Norges mest kreative gate." Fullbooket kalender kan føre til at et oppdrag blir vanskelig og da er det greit å kunne få kunden inn hos en kollega. Når det kommer til etterarbeid på bildene sine derimot, er det kun en person Eva har full tillit til - sin tidligere samboer Morten Næss. Han har startet firmaet ’Hellblaze Design,’ og er ifølge Eva rå på retusjering og manipulasjon.
På spørsmål om hvordan det er å være kvinnelig fotograf i Norge kommer hun bare på fordeler.
- Spesielt det å ta bilder av damer. Alt i fra moteserier, bryllup og gravide, alle slapper mer av når fotografen er en dame. Det er så mange ganger jeg får kommentaren at hadde ikke du vært dame hadde jeg aldri vært her nå, forteller hun.
Barnetekke er en annen egenskap hun mestrer og opplever stadig vekk at familier kommer tilbake. "Har du gjort et bra fotoshoot, kommer kundene tilbake år etter år. Jeg har flere veldig lojale kunder." Eva er ikke særlig imponert over fotografer som på død og liv skal tilhøre en nisje og som mener barne- og bryllupsfotografering er prostitusjon.
- Da har jeg prostituert meg for lenge siden. Til sammenligning har jeg ikke trengt å bekymre meg over økonomien de siste årene og vil påstå at det er langt mer tilfredstillende enn et overdrevent ego.
God økonomi gir henne også muligheten til å prise seg ned. Dette kan være et valg hun tar de gangene kunden har begrensete midler mens oppdraget i seg selv er av det uimotståelige slaget. Eva blir stille og rører rundt i teen sin mens hun legger ettertenksomt til: "Nøkkelen til å holde inspirasjon og lidenskap oppe ligger nok i det å ha variasjon i hverdagen, noe man nettopp får ved å ta på seg ulike typer oppdrag." Hun presiserer videre at kontakter er hovedingrediensen i oppskriften om å lykkes som fotograf, gjerne krydret med en god porsjon flaks. Hennes første store kunde var ’Egmont Serie Forlag’ som hun igjen fikk gjennom en journalistvenn ansatt i bladet ’Girls.’ "Fra ’Girls’ gikk det videre til ’Julia,’ deretter til ’Inside’ og så bare ballet det på seg. Plutselig jobbet jeg for halve Egmont"
Eva Rose brukte i starten tid på å gå til forskjellige selskaper med portfolien sin, men ser at det hovedsaklig er blandingen av kontakter og sterke anbefalinger som har tatt henne videre. Etternavnet Furmyr har i tillegg hatt en positiv effekt i enkelte sammenhenger.
Som person er Eva Rose Furmyr energisk, lite selvhøytidelig og utadvendt. Hun er overbevist om at evnen til å lese mennesker, få en god dialog med dem uansett bakgrunn, har vært en vesentlig faktor i karrieren. Hennes største kunde til nå er OSL- Oslo Lufthavn AS på Gardermoen. Det hele startet med interiørfotografering av butikkene, og grunnet virkelig god kontakt med kunden fant hun seg plutselig hengende høyt oppe i en branntrapp for å fotografere et fly ovenfra. "Bare det å bli kjørt ut på rullebanen for å ta bilder av fly som letter, det at de stenger av deler av flyplassen for at jeg skal fotografere, det er stas." Underveis mens Eva forteller om noen av oppdragene hun har hatt, glimter det til i øynene hennes, armene gestikulerer stort og den gleden hun opplever gjennom arbeidet sitt står skrevet over hele henne. Det å være fotograf er ikke kun et yrke for Eva, men en livsstil.
- Uansett hva det er så har jeg med meg et kamera. Jeg føler meg naken uten. Om jeg skal på fest eller på fin middag tar jeg det alltid med meg. Hele livet mitt har jeg vært sånn at hvis jeg kjeder meg eller har følt meg rastløs har jeg drevet og tatt bilder av alt som har vært rundt meg. Du lever og ånder for jobben. Selv om det er jobb synes jeg det er kjempestas, jeg elsker å ta bilder fortsatt og jeg blir aldri lei, forteller Eva.
Ordet "utbrenthet" er fremdeles et fremmedord i Evas ordbok og hun kan ikke se at det noen gang kommer til å gi noen form for mening.
I 2004 lagde Eva en utstilling i samarbeid med en venninne som var maler. ’Nudita’ var en serie bilder inspirert av den nakne kropp stilt ut i kjelleren på Grand Hotell. Hun sitter igjen med inntrykket at det var veldig moro, men har foreløpig ingen plan om å gjøre det igjen. Kort fortalt: "Du kan stresse et bilde til en jobb, få det helt fint ferdig til deadline, men du kan ikke stresse kunst. De ulike tidsklemmene førte til mye hodebry og viste seg å ikke passe for meg." Åpningen var en minneverdig opplevelse med over 200 deltagende i form av venner og familie. Eva fikk solgt alle 30 bildene da eieren av Grand Hotell hadde lagt sin elsk på dem. De ble hengende i kjelleren i flere år.
Nå til dags reiser hun rundt og holder kurs for Nikon, nesten som en slags ambassadør. Denne jobben har sitt utspring fra et oppdrag hun hadde for Nikon hvor hun skulle fotografere de ansatte. Hennes uhøytidelige stil og gode arbeid bar frukter i form av en mail fra sjefen i Nikon, hvorpå han gjerne ville ha henne til å holde kurs for amatørfotografer. Hun ler litt når hun tenker på at hun for alt i verden ikke eier teknisk innsikt eller interesse og knapt vet hva slags objektiv hun har på kameraet sitt. På den mer alvorlige siden var det nettopp dette som gjorde at hun brukte lang tid i tenkeboksen før hun takket ja. Usikker på om hun hadde evnen til å holde foredrag, ikke minst evnen til å lære bort, sto nervene i høyspenn foran første kurs med 120 deltagere. Etterhvert har hun blitt varm i trøya, og det viser seg at det er nettopp en som henne Nikon har vært ute etter.
- Med mine manglende kunnskaper om tekniske innstillinger klarte jeg allikevel å ta fine bilder. Jeg var så sikker på utstyret mitt allikevel og kunne lettere nå fram til folk framfor en teknisk person, forteller Eva.
Kurset heter "D school Basic" / "Cool School" og er et gratis kurs for alle som handler Nikon kamera. Kurset går i hovedsak ut på to ting: Enkle innstillinger til bedre bilder pluss å motivere mennesker til å bli bedre fotografer.
Søsteren Sara Rose Furmyr har etter en toårs læretid hos Eva begynt så smått å stå på egne ben. Som lillesøster har Sara hatt en unik fordel av å komme til dekket bord, og det er som Eva selv sier: "helt greit." Fornøyd med å ha Sara med seg ser hun ikke noe grunn til at det skulle vært annerledes. Signaturstilen deres er foreløpig relativt lik, et kjent dokumentert resultat av forholdet "læremester / elev." Eva ser ikke bortifra at Sara etterhvert utvikler sitt eget særpreg ettersom hun får spredd vingene tilstrekkelig
Evas lidenskap innen yrket ligger innenfor fotografering til CD-cover, mote og fashion. Som sin absolutt "kuleste" jobb trekker hun frem bladet "Gravid" hvor hun fotograferte fødsler. "Det er så mye adrenalin involvert og det er ganske heftig å få være med på noe så stort." Fotografering til Årets frisør følger hakk i hæl da dette er en jobb hvor kreativiteten får fullt utløp. Eva synes det er vanskelig å komme med gode råd til nyetablerte fotografer annet enn at det krever beinhardt arbeid.
- Du må stole på deg selv. Har du i tillegg til hardt arbeid en kombinasjon av talent og et omgjengelig vesen, vil jobbene mest sannsynlig komme etter hvert."
Eva Rose Furmyr har ingen konkrete planer for hvor hun ser seg selv om ti år. Ambisjonene er i høyeste grad tilstede, samtidig som det er viktig for Eva å fokusere hverdagen vekk fra unødvendige bekymringer. Hun har sett seg grundig lei av å være nervøs og nyter nå tryggheten hun har utviklet etter snart 11 år i bransjen. Drømmen er allikevel å reise mye til utlandet i forbindelse med jobb, helst da for å fotografere kjente rockeband.
Det er ikke tvil om at gjennom de årene har Eva bygd seg opp en solid portfolie kombinert med en solid kundekrets. Hun stiller seg langt foran i rekken over personer vi kommer til å høre mer fra i fremtiden, og jeg takker for en særdeles hyggelig samtale.
______________________________________
Hjemmesiden til Eva Rose Furmyr:
www.evarose.no
Det er ingen stor overdrivelse å påstå at Eva Rose Furmyr fikk fotoyrket inn med morsmelka. Bestefar Martin Furmyr startet Furmyr Foto AS, geografisk plassert i Fosnavåg i Herøy, for nå seksti år siden. Han styrte firmaet i 30 år inntil Evas far, Guttorm, tok over. Nå har det igjen gått 30 år og stafettpinnen har gått videre til Eva som, i tillegg til å fylle 30 år, har gått inn i rollen som daglig leder.
Eva Rose Furmyr begynte tidlig å fotografere, og som 13 åring fikk hun sitt første speilreflekskamera. At hun skulle bli fotograf av yrke var allerede bestemt både av familien og henne selv, til stor glede hos begge parter. Evas formelle utdannelse består av to år på fotolinjen ved Strømmen vgs. pluss svennebrevet som ble tatt i Ålesund. Som 18 åring og ferdigutdannet fotograf fant hun sin base i Oslo hvor hun bodde sammen med sin mor til å begynne med. Hun beskriver de tre første årene med knallhard jobbing, blakk lommebok og en god porsjon selvtillit. Da Eva endelig følte at hun hadde kommet godt inn i faget, skulle det allikevel gå en tid hvor hun slet med å få respekt grunnet ung alder, ungt utseende og kjønn. Dette er eneste gangen hun mener det å være kvinne har vært en ulempe. Resultatet ble en prosess hvor tilfredstillende arbeid og jordnær fremgangsmåte fort overvant all kritikk.
Eva leide seg inn i et studio som 21-åring hvorpå de siste årene er det henne selv som har drevet det. ’Hot Shot Studio’ huser fem fotografer, og med adresse Brenneriveien 11 befinner de seg i "Norges mest kreative gate." Fullbooket kalender kan føre til at et oppdrag blir vanskelig og da er det greit å kunne få kunden inn hos en kollega. Når det kommer til etterarbeid på bildene sine derimot, er det kun en person Eva har full tillit til - sin tidligere samboer Morten Næss. Han har startet firmaet ’Hellblaze Design,’ og er ifølge Eva rå på retusjering og manipulasjon.
På spørsmål om hvordan det er å være kvinnelig fotograf i Norge kommer hun bare på fordeler.
- Spesielt det å ta bilder av damer. Alt i fra moteserier, bryllup og gravide, alle slapper mer av når fotografen er en dame. Det er så mange ganger jeg får kommentaren at hadde ikke du vært dame hadde jeg aldri vært her nå, forteller hun.
Barnetekke er en annen egenskap hun mestrer og opplever stadig vekk at familier kommer tilbake. "Har du gjort et bra fotoshoot, kommer kundene tilbake år etter år. Jeg har flere veldig lojale kunder." Eva er ikke særlig imponert over fotografer som på død og liv skal tilhøre en nisje og som mener barne- og bryllupsfotografering er prostitusjon.
- Da har jeg prostituert meg for lenge siden. Til sammenligning har jeg ikke trengt å bekymre meg over økonomien de siste årene og vil påstå at det er langt mer tilfredstillende enn et overdrevent ego.
God økonomi gir henne også muligheten til å prise seg ned. Dette kan være et valg hun tar de gangene kunden har begrensete midler mens oppdraget i seg selv er av det uimotståelige slaget. Eva blir stille og rører rundt i teen sin mens hun legger ettertenksomt til: "Nøkkelen til å holde inspirasjon og lidenskap oppe ligger nok i det å ha variasjon i hverdagen, noe man nettopp får ved å ta på seg ulike typer oppdrag." Hun presiserer videre at kontakter er hovedingrediensen i oppskriften om å lykkes som fotograf, gjerne krydret med en god porsjon flaks. Hennes første store kunde var ’Egmont Serie Forlag’ som hun igjen fikk gjennom en journalistvenn ansatt i bladet ’Girls.’ "Fra ’Girls’ gikk det videre til ’Julia,’ deretter til ’Inside’ og så bare ballet det på seg. Plutselig jobbet jeg for halve Egmont"
Eva Rose brukte i starten tid på å gå til forskjellige selskaper med portfolien sin, men ser at det hovedsaklig er blandingen av kontakter og sterke anbefalinger som har tatt henne videre. Etternavnet Furmyr har i tillegg hatt en positiv effekt i enkelte sammenhenger.
Som person er Eva Rose Furmyr energisk, lite selvhøytidelig og utadvendt. Hun er overbevist om at evnen til å lese mennesker, få en god dialog med dem uansett bakgrunn, har vært en vesentlig faktor i karrieren. Hennes største kunde til nå er OSL- Oslo Lufthavn AS på Gardermoen. Det hele startet med interiørfotografering av butikkene, og grunnet virkelig god kontakt med kunden fant hun seg plutselig hengende høyt oppe i en branntrapp for å fotografere et fly ovenfra. "Bare det å bli kjørt ut på rullebanen for å ta bilder av fly som letter, det at de stenger av deler av flyplassen for at jeg skal fotografere, det er stas." Underveis mens Eva forteller om noen av oppdragene hun har hatt, glimter det til i øynene hennes, armene gestikulerer stort og den gleden hun opplever gjennom arbeidet sitt står skrevet over hele henne. Det å være fotograf er ikke kun et yrke for Eva, men en livsstil.
- Uansett hva det er så har jeg med meg et kamera. Jeg føler meg naken uten. Om jeg skal på fest eller på fin middag tar jeg det alltid med meg. Hele livet mitt har jeg vært sånn at hvis jeg kjeder meg eller har følt meg rastløs har jeg drevet og tatt bilder av alt som har vært rundt meg. Du lever og ånder for jobben. Selv om det er jobb synes jeg det er kjempestas, jeg elsker å ta bilder fortsatt og jeg blir aldri lei, forteller Eva.
Ordet "utbrenthet" er fremdeles et fremmedord i Evas ordbok og hun kan ikke se at det noen gang kommer til å gi noen form for mening.
I 2004 lagde Eva en utstilling i samarbeid med en venninne som var maler. ’Nudita’ var en serie bilder inspirert av den nakne kropp stilt ut i kjelleren på Grand Hotell. Hun sitter igjen med inntrykket at det var veldig moro, men har foreløpig ingen plan om å gjøre det igjen. Kort fortalt: "Du kan stresse et bilde til en jobb, få det helt fint ferdig til deadline, men du kan ikke stresse kunst. De ulike tidsklemmene førte til mye hodebry og viste seg å ikke passe for meg." Åpningen var en minneverdig opplevelse med over 200 deltagende i form av venner og familie. Eva fikk solgt alle 30 bildene da eieren av Grand Hotell hadde lagt sin elsk på dem. De ble hengende i kjelleren i flere år.
Nå til dags reiser hun rundt og holder kurs for Nikon, nesten som en slags ambassadør. Denne jobben har sitt utspring fra et oppdrag hun hadde for Nikon hvor hun skulle fotografere de ansatte. Hennes uhøytidelige stil og gode arbeid bar frukter i form av en mail fra sjefen i Nikon, hvorpå han gjerne ville ha henne til å holde kurs for amatørfotografer. Hun ler litt når hun tenker på at hun for alt i verden ikke eier teknisk innsikt eller interesse og knapt vet hva slags objektiv hun har på kameraet sitt. På den mer alvorlige siden var det nettopp dette som gjorde at hun brukte lang tid i tenkeboksen før hun takket ja. Usikker på om hun hadde evnen til å holde foredrag, ikke minst evnen til å lære bort, sto nervene i høyspenn foran første kurs med 120 deltagere. Etterhvert har hun blitt varm i trøya, og det viser seg at det er nettopp en som henne Nikon har vært ute etter.
- Med mine manglende kunnskaper om tekniske innstillinger klarte jeg allikevel å ta fine bilder. Jeg var så sikker på utstyret mitt allikevel og kunne lettere nå fram til folk framfor en teknisk person, forteller Eva.
Kurset heter "D school Basic" / "Cool School" og er et gratis kurs for alle som handler Nikon kamera. Kurset går i hovedsak ut på to ting: Enkle innstillinger til bedre bilder pluss å motivere mennesker til å bli bedre fotografer.
Søsteren Sara Rose Furmyr har etter en toårs læretid hos Eva begynt så smått å stå på egne ben. Som lillesøster har Sara hatt en unik fordel av å komme til dekket bord, og det er som Eva selv sier: "helt greit." Fornøyd med å ha Sara med seg ser hun ikke noe grunn til at det skulle vært annerledes. Signaturstilen deres er foreløpig relativt lik, et kjent dokumentert resultat av forholdet "læremester / elev." Eva ser ikke bortifra at Sara etterhvert utvikler sitt eget særpreg ettersom hun får spredd vingene tilstrekkelig
Evas lidenskap innen yrket ligger innenfor fotografering til CD-cover, mote og fashion. Som sin absolutt "kuleste" jobb trekker hun frem bladet "Gravid" hvor hun fotograferte fødsler. "Det er så mye adrenalin involvert og det er ganske heftig å få være med på noe så stort." Fotografering til Årets frisør følger hakk i hæl da dette er en jobb hvor kreativiteten får fullt utløp. Eva synes det er vanskelig å komme med gode råd til nyetablerte fotografer annet enn at det krever beinhardt arbeid.
- Du må stole på deg selv. Har du i tillegg til hardt arbeid en kombinasjon av talent og et omgjengelig vesen, vil jobbene mest sannsynlig komme etter hvert."
Eva Rose Furmyr har ingen konkrete planer for hvor hun ser seg selv om ti år. Ambisjonene er i høyeste grad tilstede, samtidig som det er viktig for Eva å fokusere hverdagen vekk fra unødvendige bekymringer. Hun har sett seg grundig lei av å være nervøs og nyter nå tryggheten hun har utviklet etter snart 11 år i bransjen. Drømmen er allikevel å reise mye til utlandet i forbindelse med jobb, helst da for å fotografere kjente rockeband.
Det er ikke tvil om at gjennom de årene har Eva bygd seg opp en solid portfolie kombinert med en solid kundekrets. Hun stiller seg langt foran i rekken over personer vi kommer til å høre mer fra i fremtiden, og jeg takker for en særdeles hyggelig samtale.
______________________________________
Hjemmesiden til Eva Rose Furmyr:
www.evarose.no
Eva Rose Furmyr
Trine Rasch-Olsen
Eva Rose Furmyr
Eva Rose Furmyr
Eva Rose Furmyr
Eva Rose Furmyr
