Vi ser så mange bilder hver dag at vi ikke lenger reflektere over hvordan vi ser på dem. De aller fleste er så dyktige i fortolknig at det ikke tar mange sekundene før de vet hva slags TV-program de ser på, når de browser rundt på kanalene..
Bildets identitet
Det som skiller bildet fra andre objekter er at bildet ikke betyr seg selv. Bildet viser alltid til noe annet - vi kan godt kalle dette for motivet. Foretar vi en fysisk analyse av et fotografi vil vi trolig få mengdeangivelser for karbon (kull), hydrogen (vann), sølv, svovel osv. Men slik informasjon bringer oss ikke nærmere bildets innhold - dvs mening eller intensjon. Men nå er det også slik at hvis vi ikke ser at bildet peker på noe (les: forestiller), så oppfatter vi heller ikke at det er et bilde, og det blir redusert til et objekt. Følgelig kan vi si at vi allerede er i gang med en fortolkning i det øyeblikket vi oppdager at det er et bilde vi ser på. Dette ligger forsåvidt i bildets natur.
Bildets nivåer
Vi kan bruke en enkel modell for å beskrive bildets tolkningsmessige struktur. Modellen er naturligvis bare et hjelpemiddel for å anskueliggjøre svært komplekse relasjoner.
Bildets første nivå er beskrivelsen. Vi kan si at dette nivået bare handler om motivet slik det beskrives visuelt. På dette nivået betyr en spade bare en spade, såfremt den er beskrevet slik. Men i tillegg har vi mange metanivåer (betydninger som liksom bor i etasjene over grunnplanet). Disse nivåene kan være mer eller mindre aktive, eller betydningsbærende. Og de får betydning gjennom ulike virkemidler, sammenstillinger, situasjoner og andre relasjoner som påvirker motivet på den ene eller andre måten.
På samme måte kan bildet også åpne for subnivåer, dvs underliggende betydninger (som liksom ligger i kjelleren). Nå begynner vi kanskje å forestille oss hvor ubeskrivelig mange muligheter det finnes for å bygge opp et bilde gjennom mer eller mindre betydningsbærende nivåer. For siden skal vi jo tolke disse relasjonene.
Aspekter og kategorier
Med aspekter mener jeg de rammene og føringene som gjør at vi forstår hvordan vi skal møte bildet. Med andre ord inneholder aspektene viktig koder som klargjør på hvilken måte fortolkningen kan skje. Det blir da viktig å kunne skille mellom forskjellige måter et bilde fremstår, som forskjellene mellom et ekspressivt og et deskriptivt bilde, mellom det meditative og det formale - og hva som entydig skiller disse aspektene. I praksis gir de bildet en funksjon uten av vi behøver å ha et personlig forhold til det. Det er ikke så vanskelig å skille formalestetiske og ekspressive aspekter ved et bilde, og bilder kan ofte ha flere aspekter. Men stort sett vil det være ett aspekt som dominerer, som bærer bildet og gir oss inngangen til å tolke det.
I tillegg sorterer vi bilder i ulike kategorier, som egentlig bare er en grovsortering av ulike motivområer, bruksformer, sjangre eller annen tilhørighet. Noen bilder er så entydige at vi lett kategoriserer dem som f.eks. sjangerbilder. Vi skiller jo greit mellom landskapsbilder og portretter, mellom interiørbilder og krigsreportasjer. Det er heller ikke så vanskelig å skille mellom dokumentarbilder og reklamebilder. Disse skillene kjenner vi fra massemedia og hvordan feks. ulike programposter påTV tydeliggjør hva de handler om og hvordan vi skal forstå dem. I TV skilles det gjerne mellom fakta og fiksjon, i aviser skiller man også mellom f.eks. aktuell hendelse, kommentar, debatt, leserinnlegg osv.
I tillegg har vi selvfølgelig også betydningen av den tekniske utførelsen, presentasjonen, sammenheng (kontekst), og ikke minst tidsfaktoren - den historiske dimensjonen. Disse faktorene kan bli helt avgjørende for hvordan vi oppfatter det og hva bildet kan formidle.
Fortolkning
Når vi oppfatter sammenheng mellom elementene i bildet, og danner oss en mening om dem, er vi igang med fortolkningen. Og så må vi selvfølgelig sette ord på dette, både de rasjonelle og de irrasjonelle sidene. Fortolknig handler om hva vi forstår og hva vi kan utlede av bildet. Vi søker først og fremst etter mening i en logisk sammenheng basert på erfaring, men det er ikke alltid vi finner dette. Vi oppfatter bilder først og fremst emosjonelt slik vi oppfatter de fleste situasjoner i hverdagen. Allikevel søker vi etter en rasjonell og logisk sammenheng på hva vi ser, og hvordan vi ska forstå det.
Robert Meyer, 2006-03-08
Bildets identitet
Det som skiller bildet fra andre objekter er at bildet ikke betyr seg selv. Bildet viser alltid til noe annet - vi kan godt kalle dette for motivet. Foretar vi en fysisk analyse av et fotografi vil vi trolig få mengdeangivelser for karbon (kull), hydrogen (vann), sølv, svovel osv. Men slik informasjon bringer oss ikke nærmere bildets innhold - dvs mening eller intensjon. Men nå er det også slik at hvis vi ikke ser at bildet peker på noe (les: forestiller), så oppfatter vi heller ikke at det er et bilde, og det blir redusert til et objekt. Følgelig kan vi si at vi allerede er i gang med en fortolkning i det øyeblikket vi oppdager at det er et bilde vi ser på. Dette ligger forsåvidt i bildets natur.
Bildets nivåer
Vi kan bruke en enkel modell for å beskrive bildets tolkningsmessige struktur. Modellen er naturligvis bare et hjelpemiddel for å anskueliggjøre svært komplekse relasjoner.
Bildets første nivå er beskrivelsen. Vi kan si at dette nivået bare handler om motivet slik det beskrives visuelt. På dette nivået betyr en spade bare en spade, såfremt den er beskrevet slik. Men i tillegg har vi mange metanivåer (betydninger som liksom bor i etasjene over grunnplanet). Disse nivåene kan være mer eller mindre aktive, eller betydningsbærende. Og de får betydning gjennom ulike virkemidler, sammenstillinger, situasjoner og andre relasjoner som påvirker motivet på den ene eller andre måten.
På samme måte kan bildet også åpne for subnivåer, dvs underliggende betydninger (som liksom ligger i kjelleren). Nå begynner vi kanskje å forestille oss hvor ubeskrivelig mange muligheter det finnes for å bygge opp et bilde gjennom mer eller mindre betydningsbærende nivåer. For siden skal vi jo tolke disse relasjonene.
Aspekter og kategorier
Med aspekter mener jeg de rammene og føringene som gjør at vi forstår hvordan vi skal møte bildet. Med andre ord inneholder aspektene viktig koder som klargjør på hvilken måte fortolkningen kan skje. Det blir da viktig å kunne skille mellom forskjellige måter et bilde fremstår, som forskjellene mellom et ekspressivt og et deskriptivt bilde, mellom det meditative og det formale - og hva som entydig skiller disse aspektene. I praksis gir de bildet en funksjon uten av vi behøver å ha et personlig forhold til det. Det er ikke så vanskelig å skille formalestetiske og ekspressive aspekter ved et bilde, og bilder kan ofte ha flere aspekter. Men stort sett vil det være ett aspekt som dominerer, som bærer bildet og gir oss inngangen til å tolke det.
I tillegg sorterer vi bilder i ulike kategorier, som egentlig bare er en grovsortering av ulike motivområer, bruksformer, sjangre eller annen tilhørighet. Noen bilder er så entydige at vi lett kategoriserer dem som f.eks. sjangerbilder. Vi skiller jo greit mellom landskapsbilder og portretter, mellom interiørbilder og krigsreportasjer. Det er heller ikke så vanskelig å skille mellom dokumentarbilder og reklamebilder. Disse skillene kjenner vi fra massemedia og hvordan feks. ulike programposter påTV tydeliggjør hva de handler om og hvordan vi skal forstå dem. I TV skilles det gjerne mellom fakta og fiksjon, i aviser skiller man også mellom f.eks. aktuell hendelse, kommentar, debatt, leserinnlegg osv.
I tillegg har vi selvfølgelig også betydningen av den tekniske utførelsen, presentasjonen, sammenheng (kontekst), og ikke minst tidsfaktoren - den historiske dimensjonen. Disse faktorene kan bli helt avgjørende for hvordan vi oppfatter det og hva bildet kan formidle.
Fortolkning
Når vi oppfatter sammenheng mellom elementene i bildet, og danner oss en mening om dem, er vi igang med fortolkningen. Og så må vi selvfølgelig sette ord på dette, både de rasjonelle og de irrasjonelle sidene. Fortolknig handler om hva vi forstår og hva vi kan utlede av bildet. Vi søker først og fremst etter mening i en logisk sammenheng basert på erfaring, men det er ikke alltid vi finner dette. Vi oppfatter bilder først og fremst emosjonelt slik vi oppfatter de fleste situasjoner i hverdagen. Allikevel søker vi etter en rasjonell og logisk sammenheng på hva vi ser, og hvordan vi ska forstå det.
Robert Meyer, 2006-03-08
Allegori over tegnekunstens oppdagelse
Tom Sandberg,
<br>
Andrej Nebb
Andrej Nebb
Diskusjoner:
Jeg har mangeårige studier i kunsthistorie og har undervist i billedtolkning på videregående skole.For å tolke et bilde må man da se bildet i sammenheng med andre bilder i samtiden, gjerne også andre bilder av samme kunstner. Man løfter da synspunktene vekk fra personlige preferanser. Målet med billedkritikken må vel være dette, men det krever en viss skolering av de som skal gi kritikk.
mvh Kirsten Henriksen