Skrevet av Per Inge ØstmoenEnhver kameramodell har sin målgruppe. Canons 1D-serie uten "s" i navnet oppfattes generelt som "reportasjekameraet." Det fortjener betegnelsen, men det er mer enn som så - noe som kanskje fortjener å tydeliggjøres i større grad. Særlig etter at 1D III ble introdusert, ble det klart at den "minste" av Canons 1D-varianter har et overbevisende vidt bruksområde. Ti megapiksler på dette kvalitetsnivået har vist seg å være brukbart og vel så det til landskap og arkitektur, og selv om 1Ds-modellen fortsatt har overtaket til virkelig store skaleringer er 1D uten "s" etter denne skribentens oppfatning Canons mest allsidige speilreflekskamera. Dette også fordi prisen tradisjonelt har ligget på et nivå som er høyt men samtidig oppnåelig for den svært seriøse amatør som trenger og vil ha ekstreme egenskaper. En god del naturfotografer hører hjemme i denne kategorien, og for disse har EOS 1D i sine ulike inkarnasjoner i årevis vært et favorittvalg - i det minste for Canon-brukerne.
Hva Canon selv sier
En merkerepresentant vil gjerne snakke pent om egne produkter, like fullt skinte umiskjennelig ekte entusiasme og optimistisk forventning i Canon-folkets beskrivelser da de la ut om det nye kameraet sitt. Trond Langeland sa det slik i innledningen: "Endelig kommer det nye flaggskipet." "For oss er dette å skrive et nytt kapitel i kamerahistorien." Ja, han gikk så langt som til å snakke om "det nye referansekameraet." Store ord er dette, men det kan tenkes å være dekning for dem.
Den andre Trond, med Sliper til etternavn, minte oss på at det i 2009 er 50-årsjubileum for Canons speilreflekskameraer før han gikk over til å fortelle om prosessen da 1D IV ble planlagt. Canon konsulterte spesifikt presse-, nyhets-, sports- og naturfotografer og stilte dem spørsmålet om hva som for dem er viktigst i et slikt verktøy som skal kunne beherske de nevnte fotografiske områdene best mulig. Nå er ikke dette en fremgangsmåte som Canon er alene om, men den sikrer at nykonstruksjonen i størst mulig utstrekning samsvarer med brukernes faktiske behov. Et gjennomgående svar var i følge Trond "hastighet, ytelse og pålitelighet." Ikke spesielt uventede ønsker, men viktige kriterier for et verktøy som skal kunne funksjonere og levere under de forskjellige forhold som fotografer og da spesielt yrkesfotografer konfronteres med når de skal fotografere krevende motiver i utfordrende situasjoner.
Canon ville naturlig nok styrke sin nyeste 1D-modell på de nevnte områdene, og hadde god hjelp av svarene på sine spørsmål til fotografer. Majoriteten av fotografene som ble spurt, ønsket å beholde brikkestørrelsen på 18.6 x 27.9 mm, som gir hva som ofte kalles 1.3x-utsnittsfaktor. Selv om det sikkert nok var noen som hadde ønsket at Canons nye sports/reportasje/naturfotokamera var "fullformat" viste det seg at de fleste respondentene setter pris på den nåværende brikkestørrelsen og fordelen ved at utsnittsfaktoren gir en relativ teleeffekt.
Objektivvalg til 1D
Teleobjektiver til 1D IV og de andre i samme serie får som mange vet en "gratis forlengelse" hvor effekten er + 1.3x brennvidden som naturligvis er uforandret. I vidvinkelenden har Canon i skrivende stund utviklet såpass mange fullgode vidvinkelobjektiver på sitt leveringsprogram at det heller ikke er er noe problem å få vidvinkeleffekt med "1.3-brikken." Når det gjelder vidvinkelzoomer har for eksempel EF 16-35mm 2.8 II og EF 17-40mm 4.0 vist seg å være vel egnede til 1D-seriens kamerahus så vel som til modeller med mindre brikkestørrelser. Med 16 og 17 millimeters vidvinkel får fotografen en effekt som tilsvarer henholdsvis 21 og 22 millimeters brennvidde brukt på "fullformat," og de fleste vil nok mene at dette blir en nokså utpreget vidvinkel. Skulle dette ikke være nok, tilbyr Canon en nylig oppdatert EF 14mm 2.8 II. Dette objektivet koster over 21 000 i det dette skrives, men er et fortrinnlig spesialverktøy tilpasset spesielle behov og krav.
For hvem?
Med tanke på hvilken frapperende allsidighet som allerede karakteriserte 1D III, ville det være misvisende og urettferdig å klassifisere 1D IV som et rent "pressekamera." Med 16 megapiksler snakker vi om et informasjonsnivå som var eksepsjonelt for en speilrefleksmodell i 2004, da "fullformatkameraet" EOS 1Ds II ble lansert med tilsvarende pikseltall. Det reiste seg da diskusjoner om hvorvidt det Canon-speilreflekskameraet kunne konkurrere med mellomformatfilm til landskapsfotografi. Vi må ha lov til å tro at 1D IV er minst like kompetent også når rendyrket bildekvalitet er kriteriet, og at det i det hele tatt behersker svært mye av hva en allsidig fotograf normalt er på jakt etter av motiver og situasjoner. Dermed ser det ut til at prisen er den begrensende faktoren for 1D IV, forsåvidt ingen spesielt original påpekning. Den som kan og vil betale for et 1D IV, får et hyperraskt DSLR med høyt pikseltall og ISO-verdier som går fra ISO 100 til 12800 i kalibrert form, og som kan utvides til området fra 50 til 102400.
Vi prøvde kameraet
Hvis høyeste ISO-verdi er brukbar er det imponerende, og foto.nos ganske korte utprøvning av kameraet med denne ISO-verdien innendørs på en mørk go-cartbane tydet på at så er tilfelle. Ja, på ISO 102400 ble bildet som et farverikt kaleidoskop, men lyse partier på hvite hjelmer viste fortsatt tydelige nyanser - og liten tekst på klær var godt synlig og gjengitt skarpt. Canon-folket understreket at kameraene som ble demonstrert var prototyper, og vi fikk ikke anledning til å ta ut bildene på noen datamaskin, og heller ikke fikk vi trykket dem ut. Hva vi observerte, tydet på at resultatet fra ISO 102400 var problemfritt publiserbart i nedskalert utgave eller i avistrykk. Hvis det nå skulle vise seg at ISO 12800 på 1D IV holder en like høy kvalitet som den høyeste kalibrerte ISO-verdien 3200 på forgjengermodellen, vil nok dette motivere til en kameraoppgradering for ganske mange som ønsker seg et kamera med evne til å ta bilder i tilnærmet mørke. To blendertrinns økning av kapasiteten i svakt lys innebærer at bilder vil kunne oppnås under lysforhold hvor det tidligere var helt umulig å fotografere, dette forutsatt at det brukes objektiver med god lysstyrke. Nå kan det også nevnes at det ligger en potensiell fallgrube i å optimalisere et kamera for mye til bruk på høye ISO-verdier på bekostning av egenskaper i normalt lys, men i følge Canon har de unngått å gå i den fellen. Ifølge deres utsagn er 1D IV "unikt bra i sterkt lys."
Under en så kort og begrenset utprøvning som vi fikk anledning til var det vanskelig å si noe sikkert om hvor bra autofokusen funksjonerer, vi fikk likevel et inntrykk av at 1D IV i alle fall ikke har svake følgefokusegenskaper - selv om go-carter som kjører på en bane i tilnærmet konstant hastighet neppe setter et autofokussystem på de aller tøffeste prøvene. Vi fikk få bilder ute av fokus, kameraet ga inntrykk av å både oppnå og følge fokus på tillitvekkende vis med kjapp respons og evne til å holde fokus i disse situasjonene.
Bruksområdene må kunne sies å omfatte så godt som enhver type fotografering, men spesielt egnet bør EOS 1D IV uten tvil være for alle former for reportasje, sport og naturfoto. Det siste i enda sterkere grad inkluderende landskap enn for noen av de tidligere 1D-modellene. I 2004 ble en milepæl nådd, da åtte-megapikselskameraene EOS 20D og 1D II ble introdusert og etter manges mening var det disse to Canon-kameraene under 1Ds-modellen som
for alvor gjorde det klart at filmen ikke lenger hadde noe kvalitetsmessig overtak - digitalteknikken var nå blitt førende på bildekvalitet. I 2009, fem år etter, har vi fått en dobling av pikseltallet eller mer for 7D og 1D IV. Kameraene fra 2004 er fortsatt meget gode, men at 7D og enda mer 1D IV nå ettertrykkelig har utvidet grensene for det fotografisk mulige synes udiskutabelt.
Pikseltall, brikkestørrelse og bildekvalitet
En større bildebrikke gir mulighet for å kombinere et høyt pikseltall med tilsvarende større fotodioder, og dermed samle flere fotoner pr. tidsenhet enn en mindre brikke med samme pikseltall. Flere fotoner pr. tidsenhet betyr et gunstigere signal/støyforhold og renere signaler. Det vil likevel føre galt av sted å regne med at det høyere pikseltallet i 1D IV gir svakere bildemessige resultater enn 1D III som har samme brikkestørrelse men "bare" 10 megapiksler. En videreutvikling har funnet sted: Fotodiodene har blitt gjort mer sensitive, og mikrolinsene over dem har blitt optimalisert for å lede mer lys inn på diodene. Endelig har selve støygenereringen i signalbanen blitt redusert, og DIGIC 4-prosessorene - i 1D IV er det to av disse - hjelper til å minimalisere både lysstøy (luminansstøy) og farvestøy (krominansstøy) hele tiden med vekt på å bevare bildedetaljer. Dette siste er noe Canon er ivrige etter å fortelle at de er oppmerksomme på viktigheten av. Støyfjerning kan være et tveegget sverd. Med tanke på bildekvaliteten er det nok sikrere å i stedet for å overfokusere på hvor mye "støy" det er i et bilde, snarere se på hva som skjer med detaljene ved høye ISO-verdier. Er signal/støyforholdet ugunstig, blir støyen fremtredende og til slutt går også detaljene tapt. Imidlertid er det også en risiko for at for sterk støyfjerning fører til tap av bildedetaljer, og denne risikoen er Canon godt klar over og sørger derfor for å gå direkte på kildene til støy som nevnt og redusere disses betydning. Derfor er det absolutt mulig at EOS 1D IV's ekstreme ISO-verdier ved H1 (25600), H2 (51200) og H3 på hele 102400 er fullt brukbare, og det er slett ikke utenkelig at den høyeste kalibrerte verdien på 12800 gir en overraskende høy bildekvalitet. Konkurransen krever at aktørene legger seg i selen for å yte sitt ypperste.
Spesifikasjoner og egenskaper verd å nevne
Spesifikasjonene er for det meste kjent av de som er interesserte nok til å lese om slike kameraer. En ting som kan dveles litt ved, er Canons oppgitte tall for batterikapasitet. For EOS 1D III ble denne oppgitt til 2000 eksponeringer pr. batteriladning. Dette tallet er for konservativt. Erfaringen er at 1D III helt konsekvent og uten vanskeligheter lagrer 5000 og flere bilder på en batteriladning. Når tilsvarende tall for EOS 1D IV oppgis til 1500, kan vi gå ut i fra at kapasiteten nok er noe lavere på grunn av den økte datamengden, men at antall bilder som kan tas på en batteriladning også for dette kameraets vedkommende kan ventes å ligge mye høyere enn hva som er oppgitt. Begge disse kameraene benytter nøyaktig samme batteri, nemlig LP-E4.
Et naturlig spørsmål sett i lys av at EOS 7D nylig er lansert, er hvilke argumenter som kan føres i marken for å velge 1D IV fremfor 7D. Vi spurte Trond Sliper om han ville kommentere dette spørsmålet. Han trakk da frem den store robustheten hos 1D-modellen mot ytre påvirkninger i tillegg til evnen til høykvalitetsopptak i virkelig svakt lys. Robustheten er godt ivaretatt, 1D IV har 76 pakninger mot støv/fuktighet.
At autofokussystemet er mer avansert enn på andre av Canons kameraer, er åpenbart. Av i alt 45 autofokuspunkter over bilderuten er hele 39 av kryss-sensortypen som registrerer kontrastforskjeller både i horisontal- og vertikalplanet og dermed forbedrer fokuseringsnøyaktigheten og -hastigheten. Det bør fremheves at kryss-sensorfunksjonen er avhengig av at det brukes objektiver med en maksblender på 2.8 eller bedre - med andre ord lyssterk optikk.
Videofunksjonen
Videomuligheten er ikke noe nytt i kameraverdenen. Den har eksistert lenge før Canon introduserte den med EOS 5D II, da på kompaktkameraer. Videomuligheten er noe som mange fotografer trolig kommer til å oppdage nytteverdien av etterhvert som de prøver den. Med en ekte HD-video på 1920 x 1080, er det ikke merkelig at seriøse filmskapere er interessert i et slikt kamera som verktøy for å lage høykvalitets film. Vincent Laforet's filmopptak med først 5D II og nå også 1D IV har blitt gjenstand for mye oppmerksomhet, og med valg mellom 24, 25 og 30 bilder pr. sekund er viktige og grunnleggende krav innen profesjonell filmproduksjon ivaretatt.
Pris og levering
EOS 1D IV skal etter planen være klar for levering fra desember 2009. Prisen er fra Canon anbefalt å ligge på 47999 kroner. Dette er for dyrt hvis Canon realistisk skal klare å få solgt et betydelig antall av denne modellen utenfor yrkesfotografenes rekker. Prisen vil ventelig gå nedover etterhvert, og vi skal ikke gi oss inn på å forutsi hvor raskt og hvor mye, men introduksjonsprisen er stiv.
Vårt generelle inntrykk og konklusjon
Canon 1D IV er i det ytre så likt 1D III at det ville være vanskelig å skille dem uten merket i front som sier "Mark IV." Ellers er det endringer på dekslene over kontaktene på siden, men det er inne i kameraet at de store forandringene har skjedd. Det har til tider vært uforholdsmessig mye fokus på fotografering i dårlig lys blant fotoentusiaster som har postet store bildefiler på nettet for å illustrere en støy som ser avskrekkende ut i 100 og 200% skalering på en skjerm uten nødvendigvis å være like alvorlig som den ser ut som med en såvidt suboptimal måte å gjengi bilder på. Ikke desto mindre er det helt sentralt å ha mye å gå på ved høy ISO for et kamera som skal takle allsidige reportasje- og naturfotooppgaver ved å henge med i skumring, demring, gråvær, snøfokk og hvor det tilgjengelige lyset er svakt. Det samme resonnementet gjelder ved innendørsfotografering uten blitz eller stativ. Vår kortvarige erfaring med kameraet har indikert at EOS 1D IV klarer situasjoner som i eksemplene som nevnt med glans, og skal vi tro på Canon-ansattes påstand om de unike ytelsene også i godt lys får kjøperen svært høye ytelser for pengene - attpå til et fullverdig HD-kamera som naturligvis også til filming kan bruke alle kompatible speilrefleksobjektiver.
Hvor bra dette Canon-flaggskipet blir, kommer til å vise seg i desember.
Hva Canon selv sier
En merkerepresentant vil gjerne snakke pent om egne produkter, like fullt skinte umiskjennelig ekte entusiasme og optimistisk forventning i Canon-folkets beskrivelser da de la ut om det nye kameraet sitt. Trond Langeland sa det slik i innledningen: "Endelig kommer det nye flaggskipet." "For oss er dette å skrive et nytt kapitel i kamerahistorien." Ja, han gikk så langt som til å snakke om "det nye referansekameraet." Store ord er dette, men det kan tenkes å være dekning for dem.
Den andre Trond, med Sliper til etternavn, minte oss på at det i 2009 er 50-årsjubileum for Canons speilreflekskameraer før han gikk over til å fortelle om prosessen da 1D IV ble planlagt. Canon konsulterte spesifikt presse-, nyhets-, sports- og naturfotografer og stilte dem spørsmålet om hva som for dem er viktigst i et slikt verktøy som skal kunne beherske de nevnte fotografiske områdene best mulig. Nå er ikke dette en fremgangsmåte som Canon er alene om, men den sikrer at nykonstruksjonen i størst mulig utstrekning samsvarer med brukernes faktiske behov. Et gjennomgående svar var i følge Trond "hastighet, ytelse og pålitelighet." Ikke spesielt uventede ønsker, men viktige kriterier for et verktøy som skal kunne funksjonere og levere under de forskjellige forhold som fotografer og da spesielt yrkesfotografer konfronteres med når de skal fotografere krevende motiver i utfordrende situasjoner.
Canon ville naturlig nok styrke sin nyeste 1D-modell på de nevnte områdene, og hadde god hjelp av svarene på sine spørsmål til fotografer. Majoriteten av fotografene som ble spurt, ønsket å beholde brikkestørrelsen på 18.6 x 27.9 mm, som gir hva som ofte kalles 1.3x-utsnittsfaktor. Selv om det sikkert nok var noen som hadde ønsket at Canons nye sports/reportasje/naturfotokamera var "fullformat" viste det seg at de fleste respondentene setter pris på den nåværende brikkestørrelsen og fordelen ved at utsnittsfaktoren gir en relativ teleeffekt.
Objektivvalg til 1D
Teleobjektiver til 1D IV og de andre i samme serie får som mange vet en "gratis forlengelse" hvor effekten er + 1.3x brennvidden som naturligvis er uforandret. I vidvinkelenden har Canon i skrivende stund utviklet såpass mange fullgode vidvinkelobjektiver på sitt leveringsprogram at det heller ikke er er noe problem å få vidvinkeleffekt med "1.3-brikken." Når det gjelder vidvinkelzoomer har for eksempel EF 16-35mm 2.8 II og EF 17-40mm 4.0 vist seg å være vel egnede til 1D-seriens kamerahus så vel som til modeller med mindre brikkestørrelser. Med 16 og 17 millimeters vidvinkel får fotografen en effekt som tilsvarer henholdsvis 21 og 22 millimeters brennvidde brukt på "fullformat," og de fleste vil nok mene at dette blir en nokså utpreget vidvinkel. Skulle dette ikke være nok, tilbyr Canon en nylig oppdatert EF 14mm 2.8 II. Dette objektivet koster over 21 000 i det dette skrives, men er et fortrinnlig spesialverktøy tilpasset spesielle behov og krav.
For hvem?
Med tanke på hvilken frapperende allsidighet som allerede karakteriserte 1D III, ville det være misvisende og urettferdig å klassifisere 1D IV som et rent "pressekamera." Med 16 megapiksler snakker vi om et informasjonsnivå som var eksepsjonelt for en speilrefleksmodell i 2004, da "fullformatkameraet" EOS 1Ds II ble lansert med tilsvarende pikseltall. Det reiste seg da diskusjoner om hvorvidt det Canon-speilreflekskameraet kunne konkurrere med mellomformatfilm til landskapsfotografi. Vi må ha lov til å tro at 1D IV er minst like kompetent også når rendyrket bildekvalitet er kriteriet, og at det i det hele tatt behersker svært mye av hva en allsidig fotograf normalt er på jakt etter av motiver og situasjoner. Dermed ser det ut til at prisen er den begrensende faktoren for 1D IV, forsåvidt ingen spesielt original påpekning. Den som kan og vil betale for et 1D IV, får et hyperraskt DSLR med høyt pikseltall og ISO-verdier som går fra ISO 100 til 12800 i kalibrert form, og som kan utvides til området fra 50 til 102400.
Vi prøvde kameraet
Hvis høyeste ISO-verdi er brukbar er det imponerende, og foto.nos ganske korte utprøvning av kameraet med denne ISO-verdien innendørs på en mørk go-cartbane tydet på at så er tilfelle. Ja, på ISO 102400 ble bildet som et farverikt kaleidoskop, men lyse partier på hvite hjelmer viste fortsatt tydelige nyanser - og liten tekst på klær var godt synlig og gjengitt skarpt. Canon-folket understreket at kameraene som ble demonstrert var prototyper, og vi fikk ikke anledning til å ta ut bildene på noen datamaskin, og heller ikke fikk vi trykket dem ut. Hva vi observerte, tydet på at resultatet fra ISO 102400 var problemfritt publiserbart i nedskalert utgave eller i avistrykk. Hvis det nå skulle vise seg at ISO 12800 på 1D IV holder en like høy kvalitet som den høyeste kalibrerte ISO-verdien 3200 på forgjengermodellen, vil nok dette motivere til en kameraoppgradering for ganske mange som ønsker seg et kamera med evne til å ta bilder i tilnærmet mørke. To blendertrinns økning av kapasiteten i svakt lys innebærer at bilder vil kunne oppnås under lysforhold hvor det tidligere var helt umulig å fotografere, dette forutsatt at det brukes objektiver med god lysstyrke. Nå kan det også nevnes at det ligger en potensiell fallgrube i å optimalisere et kamera for mye til bruk på høye ISO-verdier på bekostning av egenskaper i normalt lys, men i følge Canon har de unngått å gå i den fellen. Ifølge deres utsagn er 1D IV "unikt bra i sterkt lys."
Under en så kort og begrenset utprøvning som vi fikk anledning til var det vanskelig å si noe sikkert om hvor bra autofokusen funksjonerer, vi fikk likevel et inntrykk av at 1D IV i alle fall ikke har svake følgefokusegenskaper - selv om go-carter som kjører på en bane i tilnærmet konstant hastighet neppe setter et autofokussystem på de aller tøffeste prøvene. Vi fikk få bilder ute av fokus, kameraet ga inntrykk av å både oppnå og følge fokus på tillitvekkende vis med kjapp respons og evne til å holde fokus i disse situasjonene.
Bruksområdene må kunne sies å omfatte så godt som enhver type fotografering, men spesielt egnet bør EOS 1D IV uten tvil være for alle former for reportasje, sport og naturfoto. Det siste i enda sterkere grad inkluderende landskap enn for noen av de tidligere 1D-modellene. I 2004 ble en milepæl nådd, da åtte-megapikselskameraene EOS 20D og 1D II ble introdusert og etter manges mening var det disse to Canon-kameraene under 1Ds-modellen som
for alvor gjorde det klart at filmen ikke lenger hadde noe kvalitetsmessig overtak - digitalteknikken var nå blitt førende på bildekvalitet. I 2009, fem år etter, har vi fått en dobling av pikseltallet eller mer for 7D og 1D IV. Kameraene fra 2004 er fortsatt meget gode, men at 7D og enda mer 1D IV nå ettertrykkelig har utvidet grensene for det fotografisk mulige synes udiskutabelt.
Pikseltall, brikkestørrelse og bildekvalitet
En større bildebrikke gir mulighet for å kombinere et høyt pikseltall med tilsvarende større fotodioder, og dermed samle flere fotoner pr. tidsenhet enn en mindre brikke med samme pikseltall. Flere fotoner pr. tidsenhet betyr et gunstigere signal/støyforhold og renere signaler. Det vil likevel føre galt av sted å regne med at det høyere pikseltallet i 1D IV gir svakere bildemessige resultater enn 1D III som har samme brikkestørrelse men "bare" 10 megapiksler. En videreutvikling har funnet sted: Fotodiodene har blitt gjort mer sensitive, og mikrolinsene over dem har blitt optimalisert for å lede mer lys inn på diodene. Endelig har selve støygenereringen i signalbanen blitt redusert, og DIGIC 4-prosessorene - i 1D IV er det to av disse - hjelper til å minimalisere både lysstøy (luminansstøy) og farvestøy (krominansstøy) hele tiden med vekt på å bevare bildedetaljer. Dette siste er noe Canon er ivrige etter å fortelle at de er oppmerksomme på viktigheten av. Støyfjerning kan være et tveegget sverd. Med tanke på bildekvaliteten er det nok sikrere å i stedet for å overfokusere på hvor mye "støy" det er i et bilde, snarere se på hva som skjer med detaljene ved høye ISO-verdier. Er signal/støyforholdet ugunstig, blir støyen fremtredende og til slutt går også detaljene tapt. Imidlertid er det også en risiko for at for sterk støyfjerning fører til tap av bildedetaljer, og denne risikoen er Canon godt klar over og sørger derfor for å gå direkte på kildene til støy som nevnt og redusere disses betydning. Derfor er det absolutt mulig at EOS 1D IV's ekstreme ISO-verdier ved H1 (25600), H2 (51200) og H3 på hele 102400 er fullt brukbare, og det er slett ikke utenkelig at den høyeste kalibrerte verdien på 12800 gir en overraskende høy bildekvalitet. Konkurransen krever at aktørene legger seg i selen for å yte sitt ypperste.
Spesifikasjoner og egenskaper verd å nevne
Spesifikasjonene er for det meste kjent av de som er interesserte nok til å lese om slike kameraer. En ting som kan dveles litt ved, er Canons oppgitte tall for batterikapasitet. For EOS 1D III ble denne oppgitt til 2000 eksponeringer pr. batteriladning. Dette tallet er for konservativt. Erfaringen er at 1D III helt konsekvent og uten vanskeligheter lagrer 5000 og flere bilder på en batteriladning. Når tilsvarende tall for EOS 1D IV oppgis til 1500, kan vi gå ut i fra at kapasiteten nok er noe lavere på grunn av den økte datamengden, men at antall bilder som kan tas på en batteriladning også for dette kameraets vedkommende kan ventes å ligge mye høyere enn hva som er oppgitt. Begge disse kameraene benytter nøyaktig samme batteri, nemlig LP-E4.
Et naturlig spørsmål sett i lys av at EOS 7D nylig er lansert, er hvilke argumenter som kan føres i marken for å velge 1D IV fremfor 7D. Vi spurte Trond Sliper om han ville kommentere dette spørsmålet. Han trakk da frem den store robustheten hos 1D-modellen mot ytre påvirkninger i tillegg til evnen til høykvalitetsopptak i virkelig svakt lys. Robustheten er godt ivaretatt, 1D IV har 76 pakninger mot støv/fuktighet.
At autofokussystemet er mer avansert enn på andre av Canons kameraer, er åpenbart. Av i alt 45 autofokuspunkter over bilderuten er hele 39 av kryss-sensortypen som registrerer kontrastforskjeller både i horisontal- og vertikalplanet og dermed forbedrer fokuseringsnøyaktigheten og -hastigheten. Det bør fremheves at kryss-sensorfunksjonen er avhengig av at det brukes objektiver med en maksblender på 2.8 eller bedre - med andre ord lyssterk optikk.
Videofunksjonen
Videomuligheten er ikke noe nytt i kameraverdenen. Den har eksistert lenge før Canon introduserte den med EOS 5D II, da på kompaktkameraer. Videomuligheten er noe som mange fotografer trolig kommer til å oppdage nytteverdien av etterhvert som de prøver den. Med en ekte HD-video på 1920 x 1080, er det ikke merkelig at seriøse filmskapere er interessert i et slikt kamera som verktøy for å lage høykvalitets film. Vincent Laforet's filmopptak med først 5D II og nå også 1D IV har blitt gjenstand for mye oppmerksomhet, og med valg mellom 24, 25 og 30 bilder pr. sekund er viktige og grunnleggende krav innen profesjonell filmproduksjon ivaretatt.
Pris og levering
EOS 1D IV skal etter planen være klar for levering fra desember 2009. Prisen er fra Canon anbefalt å ligge på 47999 kroner. Dette er for dyrt hvis Canon realistisk skal klare å få solgt et betydelig antall av denne modellen utenfor yrkesfotografenes rekker. Prisen vil ventelig gå nedover etterhvert, og vi skal ikke gi oss inn på å forutsi hvor raskt og hvor mye, men introduksjonsprisen er stiv.
Vårt generelle inntrykk og konklusjon
Canon 1D IV er i det ytre så likt 1D III at det ville være vanskelig å skille dem uten merket i front som sier "Mark IV." Ellers er det endringer på dekslene over kontaktene på siden, men det er inne i kameraet at de store forandringene har skjedd. Det har til tider vært uforholdsmessig mye fokus på fotografering i dårlig lys blant fotoentusiaster som har postet store bildefiler på nettet for å illustrere en støy som ser avskrekkende ut i 100 og 200% skalering på en skjerm uten nødvendigvis å være like alvorlig som den ser ut som med en såvidt suboptimal måte å gjengi bilder på. Ikke desto mindre er det helt sentralt å ha mye å gå på ved høy ISO for et kamera som skal takle allsidige reportasje- og naturfotooppgaver ved å henge med i skumring, demring, gråvær, snøfokk og hvor det tilgjengelige lyset er svakt. Det samme resonnementet gjelder ved innendørsfotografering uten blitz eller stativ. Vår kortvarige erfaring med kameraet har indikert at EOS 1D IV klarer situasjoner som i eksemplene som nevnt med glans, og skal vi tro på Canon-ansattes påstand om de unike ytelsene også i godt lys får kjøperen svært høye ytelser for pengene - attpå til et fullverdig HD-kamera som naturligvis også til filming kan bruke alle kompatible speilrefleksobjektiver.
Hvor bra dette Canon-flaggskipet blir, kommer til å vise seg i desember.
Trond Langeland med sentrale tekniske data
Per Inge Østmoen
Trond Sliper fortsetter med flere spesifikasjoner
Per Inge Østmoen
CMOS-brikken i EOS 1D IV
Canon