Jeg har en drøm! Ja, jeg har jo flere da, men den jeg skal snakke om i dag, den er om et kamera som går like godt til lands som til vanns og i lufta med. Det vil si et kamera jeg har råd til, som jeg orker å dra med meg, og som yter på profesjonelt nivå både på foto og video.
Er det så mye å kreve da?
Det har vært det til nå. Alle kameraer har hatt store kompromisser eller tilfredsstilt bare en eller maksimalt to av kriteriene mine. Men som så mange andre, vil jeg ha alt, og jeg vil ha det nå, og jeg vil helst ha det omtrent gratis. Det siste kan bli vanskelig, innser jeg men ….
Ok. Så hva med Panasonic GH5?
Panasonic har tatt sin beste bildebrikke, som, til tross for størrelsen, begynner å bli riktig god. Det vi har sett fra tidligere toppmodeller derfra, viser at du skal ha rimelig store krav før dette ikke lenger er godt nok. Når det ikke lenger er fredag, kan det være jeg skal starte en diskusjon om brikkestørrelse, men ikke i dag.
Autofokusen er meget rask – den skal være betydelig bedre enn på tidligere modeller, og den har vært rask der. Det som alltid har manglet på speilløse kameraer er en god følgefokus. Siden slemme Panasonic ikke har latt meg teste GH5 ennå, kan jeg ikke si noe sikkert om den, men de lover at den skal være betydelig bedre enn på tidligere modeller. Jeg har derimot prøvd speilløse kameraer fra noen andre merker, der produsenten også hevder ekstremt bra følgefokus, og det har ikke vært direkte feil, selv om de ikke har vært helt der opp med de profesjonelle speilreflekskameraene, kanskje særlig ikke i dårlig lys.
Hva gjelder funksjoner, har kameraet det meste du forventer, og sikkert litt til. Høy hastighet, avanserte lysmålersystemer, heftig seriebildehastighet og whatnot. I det store og hele, et kamera som retter seg mot profesjonelle brukere og krevende entusiaster.
Video
På videosiden har kameraet alt. Ja, i hvert fall vet ikke jeg om noe det ikke har. Ok, noe da, men ikke så mye. I hvert fall ikke når det har kommet et par oppdateringer av internprogrammet i løpet av våren. Da blir det skikkelig bra, tror jeg. Her er det 4:2:2 10 bit fargesampling og inntil 400Mbps datastrøm. 4K video i 60fps, og det skal visst også komme støtte for 6K video (den har allerede støtte for 6K foto)
Her må jeg stoppe opp litt. For det er noe jeg lurer på. På video så snakker man og 2K og 4K og 8K, og det betegner hvor mange punkter videobildet har horisontalt – 2048, 4096 og 8192 hhv. Så 6K Blir midt inni der med 6144. Men bildebrikken på GH5 har bare 5184 piksler horisontalt, så hvordan skal den få til dette? Hvis noen har svaret, vil jeg gjerne vite det. Det kan være oppskalert markedssvada eller bare markedssvada, men hva vet jeg.
På toppen av kameraet kan du sette en klædd som gir deg XLR-innganger med fantommating av strøm (som den henter fra kameraet) og du kan til og med feste en mikrofon på toppen av klædden. Til GH4 hadde Panasonic en klædd på bunnen, som trengte egen batteripakke, ødela ergonomien og var stor og stygg. Så selv om jeg er litt redd for hva dette gjør med batterilevetiden på kameraet, må konklusjonen her være at klædd på toppen er bedre enn klædd på bunnen.
Hva så med størrelse og vekt?
Kameraet er digert. Det er det største speilløse kameraet av alle som er i salg nå. Faktisk er det omtrent halvparten så stort som et profesjonelt speilreflekshus! Objektivene, derimot er ganske små. Ikke minst gjelder det hvis du vil ha dem store. Det vil si, hvis du trenger lange teler har du mye å hente. Dette skyldes jo den mindre bildebrikken, som gjør at du får samme utsnitt på kortere brennvidde eller mindre utsnitt på samme brennvidde eller annen brennvidde på samme utsnitt og desseuten mindre bildesirkel. Så hvis du skal ha med deg mer enn bare kamerahuset, er det en del å spare på størrelsen. Hvis du ellers ville tatt med deg både et foto- og et videokamera, er det enda mer å hente. Du får ikke fullformat, men det er rett og slett noe av prisen du må betale for å få mer håndterbar størrelse på det hele. Fysikkens lover er bare lov å bryte i drømme.
Det koster å være kar
Så jo mindre kar du er, jo mindre koster det. Og sånn er det med kameraer også. Panasonic GH5 koster 22 500 kroner for kamerahuset, og det er jo mye for et speilløst MFT-kamera, kan man si. Så legger man på et teleobjektiv, for eksempel Olympus 300mm f/4 til 25 000 og et par minnekort (det er støtte for 2 stk UHS-II), så er vi på 50 høvdinger. Det er mange høvdinger, men langt færre enn hvis man skulle kjøpt et proft speilreflekskamera og en 600mm i tillegg. Og når du skal bære det innover vidda i noen timer, er det også greit å ha spart de tusenlappene.
Drømmekamera
Så mye tyder på at dette er kameraet fra drømmen min. Men noe må man vel fortsatt ofre? Ja. Det mest opplagte (bortsett fra speilet) er jo brikkestørrelse. Den gjør at du ikke får samme dybdeskarphetskontroll, sensoren mottar ikke like mye lys og alt det der. Det gjør blant annet at du ser støy ganske tydelig på ISO 6400.
Men i natt skjedde det noe rart. Da jeg drømte om drømmekameraet mitt, var det blitt litt annerledes. Nå skulle det tåle dårlig lys så godt at jeg ikke trenger å tenke på lysmengder når jeg fotograferer. Det er litt pussig, for det var ikke en del av drømmekameraet før GH5 ble lansert. Men kanskje ikke så rart allikevel, siden GH5 nå (snart) finnes, og derfor (snart) ikke kan kalles et drømmekamera lenger.
Kanskje GH6?
Konklusjon
Klædd på toppen er bedre enn klædd på bunnen og drømmekamera kan du fortsatt drømme om, og drømmen blir bare bedre og bedre.
Kilder:
Fotomag.no
Cinema5D.com
Panasnoic pressemateriale
Egne drømmer og erfaringer.
Er det så mye å kreve da?
Det har vært det til nå. Alle kameraer har hatt store kompromisser eller tilfredsstilt bare en eller maksimalt to av kriteriene mine. Men som så mange andre, vil jeg ha alt, og jeg vil ha det nå, og jeg vil helst ha det omtrent gratis. Det siste kan bli vanskelig, innser jeg men ….
Ok. Så hva med Panasonic GH5?
Panasonic har tatt sin beste bildebrikke, som, til tross for størrelsen, begynner å bli riktig god. Det vi har sett fra tidligere toppmodeller derfra, viser at du skal ha rimelig store krav før dette ikke lenger er godt nok. Når det ikke lenger er fredag, kan det være jeg skal starte en diskusjon om brikkestørrelse, men ikke i dag.
Autofokusen er meget rask – den skal være betydelig bedre enn på tidligere modeller, og den har vært rask der. Det som alltid har manglet på speilløse kameraer er en god følgefokus. Siden slemme Panasonic ikke har latt meg teste GH5 ennå, kan jeg ikke si noe sikkert om den, men de lover at den skal være betydelig bedre enn på tidligere modeller. Jeg har derimot prøvd speilløse kameraer fra noen andre merker, der produsenten også hevder ekstremt bra følgefokus, og det har ikke vært direkte feil, selv om de ikke har vært helt der opp med de profesjonelle speilreflekskameraene, kanskje særlig ikke i dårlig lys.
Hva gjelder funksjoner, har kameraet det meste du forventer, og sikkert litt til. Høy hastighet, avanserte lysmålersystemer, heftig seriebildehastighet og whatnot. I det store og hele, et kamera som retter seg mot profesjonelle brukere og krevende entusiaster.
Video
På videosiden har kameraet alt. Ja, i hvert fall vet ikke jeg om noe det ikke har. Ok, noe da, men ikke så mye. I hvert fall ikke når det har kommet et par oppdateringer av internprogrammet i løpet av våren. Da blir det skikkelig bra, tror jeg. Her er det 4:2:2 10 bit fargesampling og inntil 400Mbps datastrøm. 4K video i 60fps, og det skal visst også komme støtte for 6K video (den har allerede støtte for 6K foto)
Her må jeg stoppe opp litt. For det er noe jeg lurer på. På video så snakker man og 2K og 4K og 8K, og det betegner hvor mange punkter videobildet har horisontalt – 2048, 4096 og 8192 hhv. Så 6K Blir midt inni der med 6144. Men bildebrikken på GH5 har bare 5184 piksler horisontalt, så hvordan skal den få til dette? Hvis noen har svaret, vil jeg gjerne vite det. Det kan være oppskalert markedssvada eller bare markedssvada, men hva vet jeg.
På toppen av kameraet kan du sette en klædd som gir deg XLR-innganger med fantommating av strøm (som den henter fra kameraet) og du kan til og med feste en mikrofon på toppen av klædden. Til GH4 hadde Panasonic en klædd på bunnen, som trengte egen batteripakke, ødela ergonomien og var stor og stygg. Så selv om jeg er litt redd for hva dette gjør med batterilevetiden på kameraet, må konklusjonen her være at klædd på toppen er bedre enn klædd på bunnen.
Hva så med størrelse og vekt?
Kameraet er digert. Det er det største speilløse kameraet av alle som er i salg nå. Faktisk er det omtrent halvparten så stort som et profesjonelt speilreflekshus! Objektivene, derimot er ganske små. Ikke minst gjelder det hvis du vil ha dem store. Det vil si, hvis du trenger lange teler har du mye å hente. Dette skyldes jo den mindre bildebrikken, som gjør at du får samme utsnitt på kortere brennvidde eller mindre utsnitt på samme brennvidde eller annen brennvidde på samme utsnitt og desseuten mindre bildesirkel. Så hvis du skal ha med deg mer enn bare kamerahuset, er det en del å spare på størrelsen. Hvis du ellers ville tatt med deg både et foto- og et videokamera, er det enda mer å hente. Du får ikke fullformat, men det er rett og slett noe av prisen du må betale for å få mer håndterbar størrelse på det hele. Fysikkens lover er bare lov å bryte i drømme.
Det koster å være kar
Så jo mindre kar du er, jo mindre koster det. Og sånn er det med kameraer også. Panasonic GH5 koster 22 500 kroner for kamerahuset, og det er jo mye for et speilløst MFT-kamera, kan man si. Så legger man på et teleobjektiv, for eksempel Olympus 300mm f/4 til 25 000 og et par minnekort (det er støtte for 2 stk UHS-II), så er vi på 50 høvdinger. Det er mange høvdinger, men langt færre enn hvis man skulle kjøpt et proft speilreflekskamera og en 600mm i tillegg. Og når du skal bære det innover vidda i noen timer, er det også greit å ha spart de tusenlappene.
Drømmekamera
Så mye tyder på at dette er kameraet fra drømmen min. Men noe må man vel fortsatt ofre? Ja. Det mest opplagte (bortsett fra speilet) er jo brikkestørrelse. Den gjør at du ikke får samme dybdeskarphetskontroll, sensoren mottar ikke like mye lys og alt det der. Det gjør blant annet at du ser støy ganske tydelig på ISO 6400.
Men i natt skjedde det noe rart. Da jeg drømte om drømmekameraet mitt, var det blitt litt annerledes. Nå skulle det tåle dårlig lys så godt at jeg ikke trenger å tenke på lysmengder når jeg fotograferer. Det er litt pussig, for det var ikke en del av drømmekameraet før GH5 ble lansert. Men kanskje ikke så rart allikevel, siden GH5 nå (snart) finnes, og derfor (snart) ikke kan kalles et drømmekamera lenger.
Kanskje GH6?
Konklusjon
Klædd på toppen er bedre enn klædd på bunnen og drømmekamera kan du fortsatt drømme om, og drømmen blir bare bedre og bedre.
Kilder:
Fotomag.no
Cinema5D.com
Panasnoic pressemateriale
Egne drømmer og erfaringer.
Klædd på toppen
Klædd på bunnen