Skrevet av Christine Tolpinrud- Jeg har alltid hellet mot å dokumentere det ekstreme, subkulturer, som en måte å forstå mainstreamkulturen, forteller Lauren Greenfield til foto.no.
Vi møter Greenfield på Litteraturhuset i Fredrikstad i forbindelse med Dok13, som ble arrangert forrige helg. Den Harvard-utdannede fotografen og filmskaperen ble invitert for å vise et utvalg av sine prosjekter, der temaer som velstand, forbruk, populærkultur og den amerikanske drømmen er blant det som går igjen.
Ultimat allegori
Hun har fotografert ungdom som vokser opp i skyggen av Hollywood i hjembyen Los Angeles, i det som ble hennes første fotobok, Fast Forward. I prosjektet Girl Culture reiste hun USA rundt og fotograferte unge jenter og deres hverdagsliv og utfordringer. Hennes første film bar tittelen Thin og handlet om fire jenter med spiseforstyrrelser. Filmen ble senere fulgt opp med en fotobok av samme navn. Så møtte hun Jackie Siegel, som sammen med sin velstående ektemann David Siegel var i ferd med å bygge USAs største hus. Resultatet ble den kritikerroste dokumentarfilmen Queen of Versailles.
- Jeg ser på den historien som den ultimate allegorien, forteller hun.
Filmen begynte som en historie om en familie som skulle bygge Amerikas største hus. Så viste det seg at ektemannen hadde enda større planer, og var i ferd med å bygge verdens største og dyreste time share-bygning. Så tok historien en uventet retning, da finanskrisen traff familien og firmaet med full kraft og begge bygningene ble lagt ut for tvangssalg.
- For meg var poenget med deres historie å reflektere vår historie, og jeg tror det er litt av Jackie og David i oss alle. Og det er derfor vi alle opplevde krisen slik vi gjorde. Grådighet og det å ville ha mer, og presset fra forbrukskulturen, er ting som påvirker oss alle. Det ville ikke vært interessant eller viktig hvis det bare handlet om en familie. Det å se hvordan de taklet krisen brakte historien ned til jorda og gjorde at det ikke handlet om en familie, men om den amerikanske drømmen og våre verdier og tabbene vi gjorde på så mange områder.
Symbolikk
Nettopp denne symbolske funksjonen er en stor del av Greenfields arbeider. Selv om bildene viser spesifikke personer og historier, er de også ofte symboler på noe som angår flere. Og på tross av at alle Greenfields større prosjekter hittil har blitt laget i USA, er hun opptatt av at temaene hun befatter seg med er internasjonale og angår flere.
- Jeg tror det handler om temaer som folk kan relatere seg til og som påvirker europeere også, sier hun.
- Men for meg er det mest effektivt å fotografere de stedene som er mest ekstreme, så vi kan forstå de underliggende påvirkningene.
Hun valgte å fotografere ungdom nettopp i Los Angeles fordi det er "et sted der de ekstreme manifestasjonene av populærkulturen påvirker alle". Siegel-familien fungerte som et symbol på finanskrisen. Og Girl Culture skapte gjenkjennelse langt utenfor landegrensene.
- Da begge disse prosjektene, Fast Forward og Girl Culture, ble vist i Moskva, så kom en eldre mann opp til meg etter å ha sett Girl Culture og sa: Nå forstår jeg min datter. Og jeg tror det er det jeg er interessert i, sier hun.
I prosjektet forteller unge jenter om presset de opplever for å se bra ut, være tynne, kle seg i riktige klær og ha de riktige vennene. Jenter som poserer lettkledd for kameraer, jenter som har fått utført plastiske operasjoner, småjenter iført utfordrende klær med bar mage og jenter med spiseforstyrrelser er blant motivene.
Diskusjon og dialog
Reaksjoner fra både jevnaldrende gutter og foreldre førte til at det ble utviklet et utdanningsprogram for skoler i forbindelse med Girl CUlture-utstillingen som turnerte rundt i verden.
- Jeg gikk ikke inn i prosjektet som en lærer eller en aktivist, men da jeg så potensialet så ville jeg skape måter å bruke det på, forteller hun og mener at bilder og filmer er godt egnet til undervisning fordi barn og ungdom i dag har en god visuell forståelse.
Og mens barn og unge har kjent seg igjen i bildene, har enkelte av foreldrene blitt sjokkert.
- Som forelder tror du kanskje at du må kjøpe de mest moteriktige kjolene til barna, men når du ser femåringen din i bar mage og assosierer det med noen som er på spring break eller en Playboy bunny, så begynner det å forandre måten du tenker på shopping. Det virker så uskyldig: bare kjøpe det de andre barna har uten å tenke på semiotikken eller symbolikken ved hva antrekket sier. Jeg tror at på en måte så er arbeidet provokativt og skaper diskusjoner. Og det er der arbeidet mitt har vært mest vellykket, ved å skape diskusjon og dialog om temaene og verdiene.
- Det var det som var så spennende med Queen of Versailles fordi det skapte en nasjonal og internasjonal samtale om hva som er for stort og hva er for mye og hva er nok og når er vi fornøyd, sier hun.
Internasjonalt prosjekt
Det er et prosjekt som er nært beslektet med Siegel-familiens historie som omsider har ført Greenfield ut av hjemlandet med kameraet.
- Mitt neste prosjekt, om velstand, som kommer ut i 2015, er mitt første internasjonale prosjekt. Det inkluderer arbeid fra Dubai, Irland, Kina, Moskva og Island. På en måte har det vært en naturlig progresjon, fordi det er interessant å se hvordan de kreftene som jeg snakker om påvirker folk på både samme måte, men også forskjellig, sier hun.
Greenfield fotograferer folk som ble påvirket av finanskrisen og boligboblen også i disse landene. Hun opplever ikke store forskjeller mellom å jobbe i andre land kontra hjemlandet. Noe av årsaken til folks åpenhet for kameraet kan være populariteten til sosiale medier og reality-serier.
- Folk er mer åpne for kameraet nå, det er mer en del av livet og de forstår det mer. Samtidig så tror jeg at det er et tveegget sverd. Da jeg begynte så lurte folk på hvorfor jeg ville fotografere dagliglivet, og mente det var kjedelig. Nå ser vi med realityserier at dagliglivet er interessant. På den andre siden kan den kunnskapen om hvordan det er å være på kamera gi deg noe som er falskt eller posert, eller laget for kameraet.
Bruker tid på å komme bak masken
Greenfield forteller at hennes måte å komme seg bak masken på er ved å bruke tid. Queen of Versailles ble for eksempel til over tre år, og hun og hennes crew tilbrakte flere uker i familiens selskap ved hvert besøk.
- Når du tilbringer tid med dem, så ser du at poseringen bryter ned. Ved å starte med fotosesjonen der jeg fotograferer Jackie og David og de poserer for meg, ser du hvordan de vil fremstå foran kameraet. Og så skreller man løken og ser livets virkelighet slik det utfolder seg, og hvor rotete livet er og at det ikke er det imaget de viser for kameraet. Man ser hva som er fantasi og hva som er virkelighet.
- Et av motivene i mine filmer og fotografi er nettopp dette, hva vil vi vise og hvilket bilde vil vi vise frem? Men da må du se hva som er bak det også.
www.laurengreenfield.com
Vi møter Greenfield på Litteraturhuset i Fredrikstad i forbindelse med Dok13, som ble arrangert forrige helg. Den Harvard-utdannede fotografen og filmskaperen ble invitert for å vise et utvalg av sine prosjekter, der temaer som velstand, forbruk, populærkultur og den amerikanske drømmen er blant det som går igjen.
Ultimat allegori
Hun har fotografert ungdom som vokser opp i skyggen av Hollywood i hjembyen Los Angeles, i det som ble hennes første fotobok, Fast Forward. I prosjektet Girl Culture reiste hun USA rundt og fotograferte unge jenter og deres hverdagsliv og utfordringer. Hennes første film bar tittelen Thin og handlet om fire jenter med spiseforstyrrelser. Filmen ble senere fulgt opp med en fotobok av samme navn. Så møtte hun Jackie Siegel, som sammen med sin velstående ektemann David Siegel var i ferd med å bygge USAs største hus. Resultatet ble den kritikerroste dokumentarfilmen Queen of Versailles.
- Jeg ser på den historien som den ultimate allegorien, forteller hun.
Filmen begynte som en historie om en familie som skulle bygge Amerikas største hus. Så viste det seg at ektemannen hadde enda større planer, og var i ferd med å bygge verdens største og dyreste time share-bygning. Så tok historien en uventet retning, da finanskrisen traff familien og firmaet med full kraft og begge bygningene ble lagt ut for tvangssalg.
- For meg var poenget med deres historie å reflektere vår historie, og jeg tror det er litt av Jackie og David i oss alle. Og det er derfor vi alle opplevde krisen slik vi gjorde. Grådighet og det å ville ha mer, og presset fra forbrukskulturen, er ting som påvirker oss alle. Det ville ikke vært interessant eller viktig hvis det bare handlet om en familie. Det å se hvordan de taklet krisen brakte historien ned til jorda og gjorde at det ikke handlet om en familie, men om den amerikanske drømmen og våre verdier og tabbene vi gjorde på så mange områder.
Symbolikk
Nettopp denne symbolske funksjonen er en stor del av Greenfields arbeider. Selv om bildene viser spesifikke personer og historier, er de også ofte symboler på noe som angår flere. Og på tross av at alle Greenfields større prosjekter hittil har blitt laget i USA, er hun opptatt av at temaene hun befatter seg med er internasjonale og angår flere.
- Jeg tror det handler om temaer som folk kan relatere seg til og som påvirker europeere også, sier hun.
- Men for meg er det mest effektivt å fotografere de stedene som er mest ekstreme, så vi kan forstå de underliggende påvirkningene.
Hun valgte å fotografere ungdom nettopp i Los Angeles fordi det er "et sted der de ekstreme manifestasjonene av populærkulturen påvirker alle". Siegel-familien fungerte som et symbol på finanskrisen. Og Girl Culture skapte gjenkjennelse langt utenfor landegrensene.
- Da begge disse prosjektene, Fast Forward og Girl Culture, ble vist i Moskva, så kom en eldre mann opp til meg etter å ha sett Girl Culture og sa: Nå forstår jeg min datter. Og jeg tror det er det jeg er interessert i, sier hun.
I prosjektet forteller unge jenter om presset de opplever for å se bra ut, være tynne, kle seg i riktige klær og ha de riktige vennene. Jenter som poserer lettkledd for kameraer, jenter som har fått utført plastiske operasjoner, småjenter iført utfordrende klær med bar mage og jenter med spiseforstyrrelser er blant motivene.
Diskusjon og dialog
Reaksjoner fra både jevnaldrende gutter og foreldre førte til at det ble utviklet et utdanningsprogram for skoler i forbindelse med Girl CUlture-utstillingen som turnerte rundt i verden.
- Jeg gikk ikke inn i prosjektet som en lærer eller en aktivist, men da jeg så potensialet så ville jeg skape måter å bruke det på, forteller hun og mener at bilder og filmer er godt egnet til undervisning fordi barn og ungdom i dag har en god visuell forståelse.
Og mens barn og unge har kjent seg igjen i bildene, har enkelte av foreldrene blitt sjokkert.
- Som forelder tror du kanskje at du må kjøpe de mest moteriktige kjolene til barna, men når du ser femåringen din i bar mage og assosierer det med noen som er på spring break eller en Playboy bunny, så begynner det å forandre måten du tenker på shopping. Det virker så uskyldig: bare kjøpe det de andre barna har uten å tenke på semiotikken eller symbolikken ved hva antrekket sier. Jeg tror at på en måte så er arbeidet provokativt og skaper diskusjoner. Og det er der arbeidet mitt har vært mest vellykket, ved å skape diskusjon og dialog om temaene og verdiene.
- Det var det som var så spennende med Queen of Versailles fordi det skapte en nasjonal og internasjonal samtale om hva som er for stort og hva er for mye og hva er nok og når er vi fornøyd, sier hun.
Internasjonalt prosjekt
Det er et prosjekt som er nært beslektet med Siegel-familiens historie som omsider har ført Greenfield ut av hjemlandet med kameraet.
- Mitt neste prosjekt, om velstand, som kommer ut i 2015, er mitt første internasjonale prosjekt. Det inkluderer arbeid fra Dubai, Irland, Kina, Moskva og Island. På en måte har det vært en naturlig progresjon, fordi det er interessant å se hvordan de kreftene som jeg snakker om påvirker folk på både samme måte, men også forskjellig, sier hun.
Greenfield fotograferer folk som ble påvirket av finanskrisen og boligboblen også i disse landene. Hun opplever ikke store forskjeller mellom å jobbe i andre land kontra hjemlandet. Noe av årsaken til folks åpenhet for kameraet kan være populariteten til sosiale medier og reality-serier.
- Folk er mer åpne for kameraet nå, det er mer en del av livet og de forstår det mer. Samtidig så tror jeg at det er et tveegget sverd. Da jeg begynte så lurte folk på hvorfor jeg ville fotografere dagliglivet, og mente det var kjedelig. Nå ser vi med realityserier at dagliglivet er interessant. På den andre siden kan den kunnskapen om hvordan det er å være på kamera gi deg noe som er falskt eller posert, eller laget for kameraet.
Bruker tid på å komme bak masken
Greenfield forteller at hennes måte å komme seg bak masken på er ved å bruke tid. Queen of Versailles ble for eksempel til over tre år, og hun og hennes crew tilbrakte flere uker i familiens selskap ved hvert besøk.
- Når du tilbringer tid med dem, så ser du at poseringen bryter ned. Ved å starte med fotosesjonen der jeg fotograferer Jackie og David og de poserer for meg, ser du hvordan de vil fremstå foran kameraet. Og så skreller man løken og ser livets virkelighet slik det utfolder seg, og hvor rotete livet er og at det ikke er det imaget de viser for kameraet. Man ser hva som er fantasi og hva som er virkelighet.
- Et av motivene i mine filmer og fotografi er nettopp dette, hva vil vi vise og hvilket bilde vil vi vise frem? Men da må du se hva som er bak det også.
www.laurengreenfield.com
Lauren Greenfield besøkte Norge og Fredrikstad i forbindelse med Dok13
Christine Tolpinrud
Fra Queen of Versailles
©Lauren Greenfield
Jackie Siegel shown in front of her home, Seagull Island, in Orlando, Florida, on September 1, 2011.
Fra serien Girl Culture
©Lauren Greenfield
Contestants in the Fitness America competition pose for a photograph, Redondo Beach, California.
Fra serien Girl Culture
©Lauren Greenfield
Sheena tries on clothes with her friend Amber, 14, in a department store dressing room in San Jose, California.
Fra serien Girl Culture
©Lauren Greenfield
Allegra, 4, plays dress-up, Malibu, California.
Fra Queen of Versailles
©Lauren Greenfield
