Skrevet av Christine TolpinrudDe starter samtalen med foto.no med å advare om jetlag og mulige lange pauser mellom svarene. Men Magnum-fotograf Alex Webb og kona Rebecca Norris Webb ender opp med å prate nesten uavbrutt i nærmere en time, den ene etter den andre, begge på en gang, i munnen på hverandre og etter tur. Men samstemt. Alltid samstemt. Fotografektparet Webb både bor, jobber og underviser sammen og har tydeligvis funnet en formel som fungerer.
De er i Norge for å veilede de ti fotografene som ble valgt ut til å delta i første runde av prosjektet Norwegian Journal of Photography. Fotografene har jobbet med sine individuelle prosjekter i ett år, og har ett år igjen. Nå skal Webb-ene hjelpe dem med å utvikle og finne en retning i arbeidet.
- Vi skal hjelpe dem å finne kjernespørsmålet i prosjektet, sier Rebecca til foto.no.
En stor del av workshopen dreier seg om redigering, utvelgelse, av bilder. De to har undervist workshops på fire kontinenter gjennom flere år. Fellesnevneren for deltakerne, uansett om de har gått på skole eller er selvlærte, er at de rett og slett ikke vet hvordan de redigerer bilder.
- Og hvis du ikke kan redigere bildene dine, hvordan skal vi vite hva det er du vil si?
Paret redigerer hverandres og andres bilder og deres egen strategi er å legge alle bildene utover et bord og begynne å leke med dem.
- Det finnes mange måter å redigere bilder på, musikalsk, litterært, filmatisk. Man må prøve seg frem og finne ut hva som fungerer best.
Musikalsk duett
Mens de fleste av deres egne bøker er redigert litterært de har begge studert litteratur - er boken Violet Isle, som handler om Cuba, redigert musikalsk.
- Vi kaller det en duett mellom to fotografer. For det vi oppdaget da vi satte bildene sammen, er at de snakker til hverandre. Derfor ble det en duett.
Cuba-boken var parets første samarbeidsposjekt der begge fotograferte. Med to veldig forskjellige fotografiske uttrykk og tilnærmingsmåter, var det langt fra gitt at de kunne kombineres i bokform. Faktisk var det først etter nærmere femten år med fotografering på Cuba at de kom på ideen. Men de understreker at de kun samarbeider om redigeringen og alltid fotograferer hver for seg, aldri sammen.
- Fotografering er en veldig ensom jobb. Dynamikken forandrer seg med en gang det er flere som går sammen, mener Alex.
Hans bilder er i stor grad basert på tilfeldigheter. Han går aldri ut med et spesifikt mål, men følger vinden og fotograferer situasjonene som dukker opp. Med sin karakteristiske bruk av sterke farger og livlige, maksimalistiske komposisjon, opplever han ofte at bildene finnes på veien til et sted, heller enn på selve stedet.
- Det handler om å la verden snakke til deg, sier Alex, og forteller at det ofte tar lang tid fra han tar et bilde til han ser verdien i det.
- Jeg tror det er fordi fotografiet er ofte visere enn fotografen, sier Rebecca ettertenksomt.
- Det var godt sagt. Det er akkurat sånn det er, repliserer Alex.
- Det handler også mye om intuisjon. Det blir som et samarbeid mellom verden og øyeblikket, fortsetter Rebecca, som i motsetning til mannen ofte jobber med et mål for øyet. På Cuba fokuserte hun på å fotografere folk med uvanlige og mange husdyr, som slanger, hauker og duer.
Nå har de startet med et nytt samarbeidsprosjekt i mer hjemlige trakter, og reiser rundt i USA med et kamera og fotograferer. Prosjektet er helt i sin spede begynnelse, og de aner ikke hvor det skal ende, eller når. Men det er nettopp dette som driver dem.
- Spre inntektene
Senere denne kvelden skal de delta i en debatt om hvordan man kan overleve som fotograf i dagens klima. Begge er enige i at tidene har forandret seg på de tiårene de har vært i bransjen.
- La oss være ærlige, det har aldri vært lett å være fotograf. Men akkurat nå er det spesifikke utfordringer som ikke har vært der før, sier Alex og sikter til nedgangen i finansiering fra magasiner.
Ekteparet mener at fotografer i dag må spre inntektene, slik at de kommer fra flere kilder, slik de selv har gjort.
- For femten år siden kom en stor del av våre inntekter fra magasiner, mens i dag får vi litt penger fra magasiner, litt fra salg av bilder og litt fra stipender. I tillegg redigerer vi andre fotografers bøker og holder workshops. Vår personlige strategi er å sjonglere alt dette og aldri stole på bare en ting, sier Rebecca.
Tøff start på karrieren
Alex forteller at han ikke misunner fotografer som skal ut på markedet i dag, mens Rebecca påpeker at han selv ikke hadde en enkel start på karrieren.
- Alex startet karrieren midt i det som betegnes som fotojournalistikkens første død, forteller hun.
Det var 1974, magasiner som Life og Look var lagt ned, og god fotojournalistikk hadde få visningssteder. Mange fryktet for sjangerens fremtid, men med tid tok det seg opp igjen, og nye visningssteder og finansieringsmetoder dukket opp. Det forventer de at vil skje denne gangen også.
- På et tidspunkt vil vi måtte se en skikkelig monetisering av internett, mener Alex, som har hatt en enormt suksessfull karriere, som inkluderer medlemskap i Magnum, flere utgitte bøker og en rekke prestisjetunge priser og stipender.
Lidenskap og kjærlighet
For på tross av utfordringene fotografer møter i dag spiller fotografi en stadig større rolle i verden. Det er knapt en nyhetshendelse som ikke dokumenteres med kamera, og denne hungeren etter bilder, vil nødvendigvis skape et behov for profesjonelle fotografer, mener de. Allikevel er ikke fotografi et yrkesvalg man bør ta lett på.
- Ikke bli fotograf om du ikke elsker å drive med det. Du må tror på det og elske å gjøre det. Vit at gevinsten kommer til å bli temmelig begrenset både i form av priser og penger, forteller han og paret legger til at de færreste fotografene de kjenner tjener store summer på det de gjør. Men så er det heller ikke motivasjonen som driver dem, men lidenskapen.
- Hvis du virkelig vil bli fotograf så finner du ut en måte å få det til på. For eksempel ved å ha en annen jobb og fotografere ved siden av. Vær utholdende, vær tålmodig og fortsett å presse deg videre.
Rebecca mener det viktigste er at du elsker det du gjør. Hun forteller at når de er ute å reiser, så møter de ofte mennesker de først tror er 10-15 år eldre enn dem.
- Men på slutten av samtalen viser det seg at de er 10-15 år yngre. Men de har en jobb og et liv de mistrives med, og det vises. Nøkkelen til livet er å finne noe du er lidenskapelig opptatt av. Du må elske hva du gjør.
Skremmende å se tilbake
De to har fortsatt lidenskapen for faget i behold, selv etter flere tiår i bransjen. Men Alex innrømmer at noe er forandret.
- Lidenskapen er ikke den samme som før. Men jeg vet ikke helt hva jeg skulle ha gjort hvis jeg ikke var fotograf, sier han og forteller at det var både fint, men også litt skremmende å gi ut sin første retrospektive bok tidligere i år, The Suffering of Light: Thirty Years of Photographs.
- Hele prosessen med å se tilbake på karrieren var litt skremmende. Hvor går jeg videre herfra? spør han retorisk.
Rebecca på sin side, føler at hun bare såvidt har begynt. Hun er i ferd med å avslutte arbeidet med sin tredje bok, en høyst personlig bok om hennes hjemsted South Dakota og storebrorens uventede død. My Dakota er en samling bilder og dikt som kommer ut i mai neste år.
- Jeg begynte min karriere som poet, og ligger derfor noen år etter Alex med fotografiet. Den nye boken er første gang jeg har klart å kombinere skrivingen med fotografiet, og jeg føler at jeg bare nettopp har funnet min vei.
Se flere av parets bilder på www.webbnorriswebb.com
De er i Norge for å veilede de ti fotografene som ble valgt ut til å delta i første runde av prosjektet Norwegian Journal of Photography. Fotografene har jobbet med sine individuelle prosjekter i ett år, og har ett år igjen. Nå skal Webb-ene hjelpe dem med å utvikle og finne en retning i arbeidet.
- Vi skal hjelpe dem å finne kjernespørsmålet i prosjektet, sier Rebecca til foto.no.
En stor del av workshopen dreier seg om redigering, utvelgelse, av bilder. De to har undervist workshops på fire kontinenter gjennom flere år. Fellesnevneren for deltakerne, uansett om de har gått på skole eller er selvlærte, er at de rett og slett ikke vet hvordan de redigerer bilder.
- Og hvis du ikke kan redigere bildene dine, hvordan skal vi vite hva det er du vil si?
Paret redigerer hverandres og andres bilder og deres egen strategi er å legge alle bildene utover et bord og begynne å leke med dem.
- Det finnes mange måter å redigere bilder på, musikalsk, litterært, filmatisk. Man må prøve seg frem og finne ut hva som fungerer best.
Musikalsk duett
Mens de fleste av deres egne bøker er redigert litterært de har begge studert litteratur - er boken Violet Isle, som handler om Cuba, redigert musikalsk.
- Vi kaller det en duett mellom to fotografer. For det vi oppdaget da vi satte bildene sammen, er at de snakker til hverandre. Derfor ble det en duett.
Cuba-boken var parets første samarbeidsposjekt der begge fotograferte. Med to veldig forskjellige fotografiske uttrykk og tilnærmingsmåter, var det langt fra gitt at de kunne kombineres i bokform. Faktisk var det først etter nærmere femten år med fotografering på Cuba at de kom på ideen. Men de understreker at de kun samarbeider om redigeringen og alltid fotograferer hver for seg, aldri sammen.
- Fotografering er en veldig ensom jobb. Dynamikken forandrer seg med en gang det er flere som går sammen, mener Alex.
Hans bilder er i stor grad basert på tilfeldigheter. Han går aldri ut med et spesifikt mål, men følger vinden og fotograferer situasjonene som dukker opp. Med sin karakteristiske bruk av sterke farger og livlige, maksimalistiske komposisjon, opplever han ofte at bildene finnes på veien til et sted, heller enn på selve stedet.
- Det handler om å la verden snakke til deg, sier Alex, og forteller at det ofte tar lang tid fra han tar et bilde til han ser verdien i det.
- Jeg tror det er fordi fotografiet er ofte visere enn fotografen, sier Rebecca ettertenksomt.
- Det var godt sagt. Det er akkurat sånn det er, repliserer Alex.
- Det handler også mye om intuisjon. Det blir som et samarbeid mellom verden og øyeblikket, fortsetter Rebecca, som i motsetning til mannen ofte jobber med et mål for øyet. På Cuba fokuserte hun på å fotografere folk med uvanlige og mange husdyr, som slanger, hauker og duer.
Nå har de startet med et nytt samarbeidsprosjekt i mer hjemlige trakter, og reiser rundt i USA med et kamera og fotograferer. Prosjektet er helt i sin spede begynnelse, og de aner ikke hvor det skal ende, eller når. Men det er nettopp dette som driver dem.
- Spre inntektene
Senere denne kvelden skal de delta i en debatt om hvordan man kan overleve som fotograf i dagens klima. Begge er enige i at tidene har forandret seg på de tiårene de har vært i bransjen.
- La oss være ærlige, det har aldri vært lett å være fotograf. Men akkurat nå er det spesifikke utfordringer som ikke har vært der før, sier Alex og sikter til nedgangen i finansiering fra magasiner.
Ekteparet mener at fotografer i dag må spre inntektene, slik at de kommer fra flere kilder, slik de selv har gjort.
- For femten år siden kom en stor del av våre inntekter fra magasiner, mens i dag får vi litt penger fra magasiner, litt fra salg av bilder og litt fra stipender. I tillegg redigerer vi andre fotografers bøker og holder workshops. Vår personlige strategi er å sjonglere alt dette og aldri stole på bare en ting, sier Rebecca.
Tøff start på karrieren
Alex forteller at han ikke misunner fotografer som skal ut på markedet i dag, mens Rebecca påpeker at han selv ikke hadde en enkel start på karrieren.
- Alex startet karrieren midt i det som betegnes som fotojournalistikkens første død, forteller hun.
Det var 1974, magasiner som Life og Look var lagt ned, og god fotojournalistikk hadde få visningssteder. Mange fryktet for sjangerens fremtid, men med tid tok det seg opp igjen, og nye visningssteder og finansieringsmetoder dukket opp. Det forventer de at vil skje denne gangen også.
- På et tidspunkt vil vi måtte se en skikkelig monetisering av internett, mener Alex, som har hatt en enormt suksessfull karriere, som inkluderer medlemskap i Magnum, flere utgitte bøker og en rekke prestisjetunge priser og stipender.
Lidenskap og kjærlighet
For på tross av utfordringene fotografer møter i dag spiller fotografi en stadig større rolle i verden. Det er knapt en nyhetshendelse som ikke dokumenteres med kamera, og denne hungeren etter bilder, vil nødvendigvis skape et behov for profesjonelle fotografer, mener de. Allikevel er ikke fotografi et yrkesvalg man bør ta lett på.
- Ikke bli fotograf om du ikke elsker å drive med det. Du må tror på det og elske å gjøre det. Vit at gevinsten kommer til å bli temmelig begrenset både i form av priser og penger, forteller han og paret legger til at de færreste fotografene de kjenner tjener store summer på det de gjør. Men så er det heller ikke motivasjonen som driver dem, men lidenskapen.
- Hvis du virkelig vil bli fotograf så finner du ut en måte å få det til på. For eksempel ved å ha en annen jobb og fotografere ved siden av. Vær utholdende, vær tålmodig og fortsett å presse deg videre.
Rebecca mener det viktigste er at du elsker det du gjør. Hun forteller at når de er ute å reiser, så møter de ofte mennesker de først tror er 10-15 år eldre enn dem.
- Men på slutten av samtalen viser det seg at de er 10-15 år yngre. Men de har en jobb og et liv de mistrives med, og det vises. Nøkkelen til livet er å finne noe du er lidenskapelig opptatt av. Du må elske hva du gjør.
Skremmende å se tilbake
De to har fortsatt lidenskapen for faget i behold, selv etter flere tiår i bransjen. Men Alex innrømmer at noe er forandret.
- Lidenskapen er ikke den samme som før. Men jeg vet ikke helt hva jeg skulle ha gjort hvis jeg ikke var fotograf, sier han og forteller at det var både fint, men også litt skremmende å gi ut sin første retrospektive bok tidligere i år, The Suffering of Light: Thirty Years of Photographs.
- Hele prosessen med å se tilbake på karrieren var litt skremmende. Hvor går jeg videre herfra? spør han retorisk.
Rebecca på sin side, føler at hun bare såvidt har begynt. Hun er i ferd med å avslutte arbeidet med sin tredje bok, en høyst personlig bok om hennes hjemsted South Dakota og storebrorens uventede død. My Dakota er en samling bilder og dikt som kommer ut i mai neste år.
- Jeg begynte min karriere som poet, og ligger derfor noen år etter Alex med fotografiet. Den nye boken er første gang jeg har klart å kombinere skrivingen med fotografiet, og jeg føler at jeg bare nettopp har funnet min vei.
Se flere av parets bilder på www.webbnorriswebb.com
Alex Webb og Rebecca Norris Webb
Christine Tolpinrud
Havana, Cuba, 2001
Alex Webb/Magnum Photos
Havana, 2008
Rebecca Norris Webb
Boquillas, Mexico, 1979
Alex Webb/Magnum Photos
Badlands
Rebecca Norris Webb
Grenda, 1979
Alex Webb/Magnum Photos
Havana, 2007
Rebecca Norris Webb
Plant City Florida, 1989
Alex Webb/Magnum Photos
Blackbirds
Rebecca Norris Webb
Bombay, 1981
Alex Webb/Magnum Photos
