Skrevet av Maria Lundberg- Jeg samler på bakgrunner! Sverre Aurstad må være blant de få i dette landet som nikker blidt når værprofetene spår skygge for sola.
- Det låter kanskje litt sært, men jeg liker altså tåke og snø. Det gjør seg godt som bakgrunn i bildene mine. Jeg liker å jobbe med å forenkle uttrykket, og da er jo både tåke og snø helt ypperlig å jobbe med.
Det er imidlertid ikke mye tåkete over Sverre Aurstad denne formiddagen. Foto.no møter bokredaktøren i en av hans hellige tjueprosenttimer. Ute har våren så vidt begynt å røske tak i byen, og snart skal også snøen vike. Vår mann er på offensiven.
Etter et langt liv med hjerte for fotografi både privat og i jobb, valgte Sverre Aurstad fotografiet inn i livet på seriøs deltid for snart to år siden, som mer enn bare en fritidssyssel. Nå er én dag i uka satt av til å jobbe med egne bilder.
Det første knipset fra Aurstads hånd lød for mange år siden.
Jeg fikk et instamatic-kamera sent på 60-tallet. Først var det bare knipsing, men gradvis ble det etter hvert noe mer. Jeg oppdaget litt etter litt hvordan verden kunne se ut på en annen måte, gjennom kamera.
Sverre var 18 år da han reiste til USA som utvekslingsstudent. Film og foto sto på timeplanen. Han fikk sitt første speilrefleks, og da han kom tilbake til Norge for å avslutte gymnaset på Levanger, laget han like godt sitt eget mørkerom og ble aktiv i den lokale fotoklubben. Etter lærerskole på Nesna i Nordland, gikk turen til Trondheim og Oslo, og studier i historie og antropologi.
- Jeg var hele tiden i tvil om jeg skulle satse på foto. Jeg tok bilder under feltarbeid for Norad i Kenya, jobbet deltid i mørkerommet og som fotograf i arbeiderbladet, og leverte også bilder til tidsskriftet Profil. Det ble med et uavsluttet hovedfag i antropologi, og i stedet havna jeg i forlagsbransjen. Der er jeg i grunnen veldig fornøyd med å være.
Siden har han vært innom forlagshus som Teknologisk Institutt, Tiden, Det Norske Samlaget, Bokklubben og Damm. Og så ble jo Damm til Cappelen Damm, og der er jeg fortsatt, smiler han.
Sverre tenkte veldig tidlig, at hvis han skulle leve av å være fotograf, så måtte det være en forutsetning å få tid til egne prosjekter ved siden av oppdragsgivere.
- Jeg så at det kunne bli veldig krevende, og bestemte meg for å drive med foto på fritiden. Som fulltidsarbeidende ble det imidlertid veldig fort veldig frustrerende å aldri ha nok fritid!
En prolaps i ryggen skulle bli vendepunktet. Sverre brukte sykemeldingstiden til å forberede en snuoperasjon i livet.
Jeg tenkte mye, og hadde mange, lange samtaler med kona. Jeg hadde lyst til å kutte ned på forlagsjobben for å gi rom til fotograferingen. Det var et stort skritt å ta. Når du går ned i stilling, får det konsekvenser for hele familien, ikke minst økonomisk. Det er ikke en bestemmelse du tar på egenhånd over natten.
Like fullt ble valget tatt. Sverre tok steget og satset på drømmen om mer egentid. I dag er det altså 80 prosent forlagsjobb, mens hver mandag er reservert til Sverres fotografering. - Hver søndag kveld plinger det i telefonen min ikke på kontoret i morgen. Sverre humrer. Det er en slags huskelapp til meg selv. Når jeg ikke er på kontoret, er det fordi dagen skal brukes til det som er så viktig for meg, nemlig mine egne bilder.
Gjennom årene har han vært redaktør for sakprosa innen mange sjangre. I jobben har han brukt interessen for fotografi aktivt. Jeg prøver å bruke så gode fotografer som mulig i prosjektene, og er opptatt av det visuelle potensialet. Bilder er et utrolig viktig element i en bok, og selvsagt er det spesielt morsomt de gangene jeg har jobbet med prosjekter hvor bildene står i sentrum.
Bøkene Inn i naturen med fotograf Bård Løken og forfatter Jan Christoffer Næss, Dum - og andre steder i Norge med fotografier av den prisbelønnede fotografen Knut Egil Wang, og Lofoten: Mannen - skreien havet av Rolf M. Aagaard og John-Arne Ø. Gundersen er eksempler på prosjekter Sverre Aurstad har loset frem fra idé til ferdig bok. Hvordan navigerer han i forhold til egne prosjekter? Hvordan tuner han inn på sitt eget arbeid med bilder?
- Jeg er nok ikke noe lysende eksempel på effektivitet, men jeg forsøker å være veldig fokusert på at tiden jeg har til eget bruk, skal dedikeres til bildejobbing på en eller annen måte. Det handler altså om å fotografere, fremkalle, skanne, behandle, redigere og printe. Noen dager er jeg bare ute med kamera, andre dager kan jeg bruke på fremkallling og skanning. Mye tid går med til billedbehandling, naturlig nok. Jeg forsøker å være målrettet, uansett hva jeg gjør.
Og ja, du leser riktig. Det er fremkalling vi snakker om, som i den fremkallingen som skjer på spoler i tanker med kjemi. Sverre Aurstad jobber analogt med 8x10 tommers storformat. Det er fintfølende fingerspissarbeid. Selve fremkallingen gjør han hos en kamerat som har mørkerom.
Han holder fast ved filmen. Det er ingen tilfeldighet. Altså, det er noe med .magien med storformatet. Sverre velger fortsettelsen på det som nå kommer, med omhu. - Det du får når du jobber med et sånt kamera, det får du ikke av et kamera som du knipser i vilden sky med. Det krever tid, ikke sant. Og for meg er jo nettopp tiden noe av det jeg jakter på, det er en del av opplevelsen i det å jobbe med bilder, for min egen del.
Hva er det så egentlig med tiden og Sverre? - Du får tid til å bestemme deg for hva og hvordan og hvorfor, og så gir de store negativene en veldig fin oppløsning. Gråtoneskalaen er fantastisk med 8x10-formatet.
Det er mer. Han liker øvelsen med å finne ståstedet, sette opp stativet og rigge til kameraet, velge objektiv, lete etter riktig kamerastandpunkt og utsnitt. Prøve og søke og feile og finne.
- Det er noe nesten meditativt med bevegelsen i dette arbeidet, som jeg liker veldig godt. Det gjør meg godt. Og så er det en glede å se i søkeren, og deretter resultatet på skjermen på Mac-en i en senere fase. For meg er det rett og slett en enorm glede over det rent håndverksmessige, i tillegg til gleden over selve bildene.
I blant tyr han til det digitale for et avbrekk. - Når det går trått med 8x10, tar jeg frem speilrefleksen og knipser litt med det. Med et lite kamera kan man praktisere mer bevegelighet og ledighet, og dette prøver jeg å overføre til arbeidet med storformat. Jeg spør om han er en del av noe fotomiljø? Det er han ikke. Nei, jeg kan ikke akkurat si at jeg er en del av et fotomiljø, men jeg har noen fotointeresserte venner som jevnlig møtes og diskuterer bilder. Og så har jeg tatt noen workshops.
I hovedsak er han altså selvlært og selvdrevet. Selvstudier blir det også i den tiden han har satt av til egne fotografier. Jeg leser mye, både teknisk faglitteratur om foto, men også foto- og kunstteori. Det er interessant å lese hva fotografer selv skriver om sine egne arbeider. Alt fra Alfred Stieglitz til Robert Adams og Stephen Shore. Men også rene teoretikere som Roland Barthes, John Szarkowski, Susan Sontag og A.D. Coleman. Og video må med på listen! BBC-serien The Genious of Photography er pensum!
Det er ingen knapp liste Sverre Aurstad legger på bordet, når han snakker om hvem og hva som inspirerer han i hans eget arbeide: Alfred Stieglitz, Edward Weston, Brett Weston, Josef Sudek, Atget, Robert Adams, Richard Avedon, Paul Strand, Walter Callahan, Aron Siskin, Henry Cartier Bresson, Robert Frank, Eugene Smith, Paul Caponigro, Sally Mann, Josef Koudelka, Roy Decarava, Stephen Shore, Martin Parr, William Eggleston, Joel Sternfeld, Per Bak Jensen, James Fee, Judith Joy Ross. For ikke å glemme nylig oppdagede Vivian Maier.
Dette er åpenbart en mann med åpne sanser som betrakter og observerer, nysgjerrig, entusiastisk og engasjert. Maleren Edward Hopper, han er det vanskelig å komme utenom! Hans forståelse av lys er enestående. Jeg har mange bøker av han, og jeg er fascinert av prosessen som ligger bak arbeidet med maleriet versus med fotografiet.
- Her hjemme er jeg opptatt av fotografer som Carl Nesjar, Kjell Sten Tollefsen, Kåre Kivijärvi, Dag Alveng, Tom Sandberg, Per Berntsen, Jim Bengston, Herdis Maria Siegert og Paal Audestad. Bård Løken fascinerer på grunn av fargeforståelsen i sine naturbilder.
Som redaktør i et forlag er det nærliggende å tenke at også litteratur spiller en rolle i Sverres billedunivers. Forfattere fascinerer meg absolutt! For å være en god forfatter må du ha en enormt god observasjonsevne, du må ha evnen til å se. Jeg tror, at å ta valget om å bli fotograf og forfatter er et valg som har mye til felles. Det som sist imponerte meg, er Knausgårds beskrivelser av lys og landskap i Min kamp-serien.
Heller ikke musikken går upåaktet hen i Sverres verden. - For meg er det mange likeheter mellom musikk og fotografi. Bilder har klang, akkurat som musikk har det. Og jeg liker å kunne utforske mystikken og mulighetene som ligger i fotografiet. Et fotografi har jo ingenting med sannheten å gjøre, men er noe du selv skaper.
I forlagsjobben foredler og distribuerer han andres idéer ut til et publikum. I forhold til sine egne bilder, har Sverre også et ønske om nå ut med sine fortolkninger av verden.
- Jeg vil gjerne vise frem det jeg har, og det er fint at noen liker dem, og kanskje til og med vil ha dem på veggen. Hvis jeg kan finansiere noe av fotograferingen min ved salg av bilder, er det flott, og jeg har også solgt til noen private. På samme måte gjør jeg i blant kommersielle jobber, men det er ikke noe jeg markedsfører aktivt. Det meste av den slags oppdrag kommer gjennom nettverk.
Han har prøvd Høstutstillingen to ganger. - Den ene gangen kom jeg gjennom første runde. Jeg ser ikke bort fra at jeg prøver igjen. Jeg ønsker å stille ut, og vil gjerne få erfaring med utstillingen, kanskje sammen med andre fotografer.
Men først og fremst er det altså å ta bilder som er lidenskapen. Når han planlegger ferier, er det alltid med fotografering i sikte. Du får ikke med meg på en strandferie, humrer Sverre. Det må skje noe, jeg må ha noe å holde på med. Det er ikke så lett å kombinere ferie, familie og fotografi så jeg forsøker å gjennomføre små prosjektreiser hvor jeg gjerne jobber døgnet rundt.
På Sverres nettside ligger resultatet fra noen av disse reisene. Landskapsbilder fra både Sverige og Spania forteller om et storformatkamera som har vært på tur. Sent og tidlig, året rundt. Jeg fotograferer når jeg ser noe jeg liker, som fascinerer meg, som gjør meg nysgjerrig. Over tid og etter hvert ser jeg sammenhengen mellom enkelte bilder, og så er en ny serie på gang. Jeg er glad i å reise, men jeg kan også fotografere nabolaget. Motiver finnes overalt.
Så langt har det vært mest landskap, gjerne i abstrahert form. Sverre viser frem storformatskopier av noen utvalgte bilder. Tonespillet på papiret er vakkert! Nå forteller han at han har lyst til å forsøke seg mer på portrettjobbing. Du utsetter jo både deg selv og den du portretter, for en situasjon som kan være utfordrende, og der du ikke vet hva som skjer. Jeg har jo nokså god kontroll på det jeg driver med når jeg gjør landskap.
Med folk er det altså annerledes. - Jeg har lyst til å utforske hva som skjer når man jobber sammen i en dynamikk foran og bak kamera. Jeg er i gang med en portrettserien på 8x10 som jeg har kalt Friends, Family and Strangers, og et kriterium for dette arbeidet er at det vil ikke være en eneste kjent person som blir portrettert!
Vi nærmer oss tampen av intervjuet. Trådene skal samles på blokken min. Sverre skal tilbake til bildene sine. Nå viser han meg en liten bok han har i vesken. Mellom to små permer blar Sverre opp en side hvor en blyantstrek markerer et utvalgt tekststykke. I boken Brev til en ung forfatter beskriver Mario Vargas Llosa det som forfatteren drives av, i sin skriving. Koblingen til fotografi er nærliggende for Sverre.
Som med motivasjonen for å bli forfatter slik Llosa bekriver den i dette sitatet, er motivasjonen min for å arbeide med fotografi noe jeg gjør fordi det er det jeg virkelig vil, ikke for å bli berømt og rik i en fei.
(Etter møtet kommer jeg på at jeg helt glemte å spørre Aurstad om de tekniske detaljene i forhold til utstyr. Vi snakket om så mye annet. En e-post fra fotografen lager heldigvis orden i den saken, så her har du en liten oversikt:
Kamera:
Lotus Rapid Field 8x10
Optikk:
Nikkor SW 150mm f8.0
Rodenstock Sironar-N 300 mm f5.6
Fujinon 600mm f11.0
Pentax Digital Spot lysmåler
Gitzo GT3540XLS stativ med Burzinsky hode
Film:
HP-5 og FP-4 framkalles I Xtol 1:1
Våtskanning på Scanview Scanmate F14 flat bed
Bildebehandling på skjerm og output med blekk på Epson 7880
Papir, print:
Hahne Muhle, 100% bomulls ragpapir
Også Pentax K5 DSLR med 15, 43 og 77mm
- Det låter kanskje litt sært, men jeg liker altså tåke og snø. Det gjør seg godt som bakgrunn i bildene mine. Jeg liker å jobbe med å forenkle uttrykket, og da er jo både tåke og snø helt ypperlig å jobbe med.
Det er imidlertid ikke mye tåkete over Sverre Aurstad denne formiddagen. Foto.no møter bokredaktøren i en av hans hellige tjueprosenttimer. Ute har våren så vidt begynt å røske tak i byen, og snart skal også snøen vike. Vår mann er på offensiven.
Etter et langt liv med hjerte for fotografi både privat og i jobb, valgte Sverre Aurstad fotografiet inn i livet på seriøs deltid for snart to år siden, som mer enn bare en fritidssyssel. Nå er én dag i uka satt av til å jobbe med egne bilder.
Det første knipset fra Aurstads hånd lød for mange år siden.
Jeg fikk et instamatic-kamera sent på 60-tallet. Først var det bare knipsing, men gradvis ble det etter hvert noe mer. Jeg oppdaget litt etter litt hvordan verden kunne se ut på en annen måte, gjennom kamera.
Sverre var 18 år da han reiste til USA som utvekslingsstudent. Film og foto sto på timeplanen. Han fikk sitt første speilrefleks, og da han kom tilbake til Norge for å avslutte gymnaset på Levanger, laget han like godt sitt eget mørkerom og ble aktiv i den lokale fotoklubben. Etter lærerskole på Nesna i Nordland, gikk turen til Trondheim og Oslo, og studier i historie og antropologi.
- Jeg var hele tiden i tvil om jeg skulle satse på foto. Jeg tok bilder under feltarbeid for Norad i Kenya, jobbet deltid i mørkerommet og som fotograf i arbeiderbladet, og leverte også bilder til tidsskriftet Profil. Det ble med et uavsluttet hovedfag i antropologi, og i stedet havna jeg i forlagsbransjen. Der er jeg i grunnen veldig fornøyd med å være.
Siden har han vært innom forlagshus som Teknologisk Institutt, Tiden, Det Norske Samlaget, Bokklubben og Damm. Og så ble jo Damm til Cappelen Damm, og der er jeg fortsatt, smiler han.
Sverre tenkte veldig tidlig, at hvis han skulle leve av å være fotograf, så måtte det være en forutsetning å få tid til egne prosjekter ved siden av oppdragsgivere.
- Jeg så at det kunne bli veldig krevende, og bestemte meg for å drive med foto på fritiden. Som fulltidsarbeidende ble det imidlertid veldig fort veldig frustrerende å aldri ha nok fritid!
En prolaps i ryggen skulle bli vendepunktet. Sverre brukte sykemeldingstiden til å forberede en snuoperasjon i livet.
Jeg tenkte mye, og hadde mange, lange samtaler med kona. Jeg hadde lyst til å kutte ned på forlagsjobben for å gi rom til fotograferingen. Det var et stort skritt å ta. Når du går ned i stilling, får det konsekvenser for hele familien, ikke minst økonomisk. Det er ikke en bestemmelse du tar på egenhånd over natten.
Like fullt ble valget tatt. Sverre tok steget og satset på drømmen om mer egentid. I dag er det altså 80 prosent forlagsjobb, mens hver mandag er reservert til Sverres fotografering. - Hver søndag kveld plinger det i telefonen min ikke på kontoret i morgen. Sverre humrer. Det er en slags huskelapp til meg selv. Når jeg ikke er på kontoret, er det fordi dagen skal brukes til det som er så viktig for meg, nemlig mine egne bilder.
Gjennom årene har han vært redaktør for sakprosa innen mange sjangre. I jobben har han brukt interessen for fotografi aktivt. Jeg prøver å bruke så gode fotografer som mulig i prosjektene, og er opptatt av det visuelle potensialet. Bilder er et utrolig viktig element i en bok, og selvsagt er det spesielt morsomt de gangene jeg har jobbet med prosjekter hvor bildene står i sentrum.
Bøkene Inn i naturen med fotograf Bård Løken og forfatter Jan Christoffer Næss, Dum - og andre steder i Norge med fotografier av den prisbelønnede fotografen Knut Egil Wang, og Lofoten: Mannen - skreien havet av Rolf M. Aagaard og John-Arne Ø. Gundersen er eksempler på prosjekter Sverre Aurstad har loset frem fra idé til ferdig bok. Hvordan navigerer han i forhold til egne prosjekter? Hvordan tuner han inn på sitt eget arbeid med bilder?
- Jeg er nok ikke noe lysende eksempel på effektivitet, men jeg forsøker å være veldig fokusert på at tiden jeg har til eget bruk, skal dedikeres til bildejobbing på en eller annen måte. Det handler altså om å fotografere, fremkalle, skanne, behandle, redigere og printe. Noen dager er jeg bare ute med kamera, andre dager kan jeg bruke på fremkallling og skanning. Mye tid går med til billedbehandling, naturlig nok. Jeg forsøker å være målrettet, uansett hva jeg gjør.
Og ja, du leser riktig. Det er fremkalling vi snakker om, som i den fremkallingen som skjer på spoler i tanker med kjemi. Sverre Aurstad jobber analogt med 8x10 tommers storformat. Det er fintfølende fingerspissarbeid. Selve fremkallingen gjør han hos en kamerat som har mørkerom.
Han holder fast ved filmen. Det er ingen tilfeldighet. Altså, det er noe med .magien med storformatet. Sverre velger fortsettelsen på det som nå kommer, med omhu. - Det du får når du jobber med et sånt kamera, det får du ikke av et kamera som du knipser i vilden sky med. Det krever tid, ikke sant. Og for meg er jo nettopp tiden noe av det jeg jakter på, det er en del av opplevelsen i det å jobbe med bilder, for min egen del.
Hva er det så egentlig med tiden og Sverre? - Du får tid til å bestemme deg for hva og hvordan og hvorfor, og så gir de store negativene en veldig fin oppløsning. Gråtoneskalaen er fantastisk med 8x10-formatet.
Det er mer. Han liker øvelsen med å finne ståstedet, sette opp stativet og rigge til kameraet, velge objektiv, lete etter riktig kamerastandpunkt og utsnitt. Prøve og søke og feile og finne.
- Det er noe nesten meditativt med bevegelsen i dette arbeidet, som jeg liker veldig godt. Det gjør meg godt. Og så er det en glede å se i søkeren, og deretter resultatet på skjermen på Mac-en i en senere fase. For meg er det rett og slett en enorm glede over det rent håndverksmessige, i tillegg til gleden over selve bildene.
I blant tyr han til det digitale for et avbrekk. - Når det går trått med 8x10, tar jeg frem speilrefleksen og knipser litt med det. Med et lite kamera kan man praktisere mer bevegelighet og ledighet, og dette prøver jeg å overføre til arbeidet med storformat. Jeg spør om han er en del av noe fotomiljø? Det er han ikke. Nei, jeg kan ikke akkurat si at jeg er en del av et fotomiljø, men jeg har noen fotointeresserte venner som jevnlig møtes og diskuterer bilder. Og så har jeg tatt noen workshops.
I hovedsak er han altså selvlært og selvdrevet. Selvstudier blir det også i den tiden han har satt av til egne fotografier. Jeg leser mye, både teknisk faglitteratur om foto, men også foto- og kunstteori. Det er interessant å lese hva fotografer selv skriver om sine egne arbeider. Alt fra Alfred Stieglitz til Robert Adams og Stephen Shore. Men også rene teoretikere som Roland Barthes, John Szarkowski, Susan Sontag og A.D. Coleman. Og video må med på listen! BBC-serien The Genious of Photography er pensum!
Det er ingen knapp liste Sverre Aurstad legger på bordet, når han snakker om hvem og hva som inspirerer han i hans eget arbeide: Alfred Stieglitz, Edward Weston, Brett Weston, Josef Sudek, Atget, Robert Adams, Richard Avedon, Paul Strand, Walter Callahan, Aron Siskin, Henry Cartier Bresson, Robert Frank, Eugene Smith, Paul Caponigro, Sally Mann, Josef Koudelka, Roy Decarava, Stephen Shore, Martin Parr, William Eggleston, Joel Sternfeld, Per Bak Jensen, James Fee, Judith Joy Ross. For ikke å glemme nylig oppdagede Vivian Maier.
Dette er åpenbart en mann med åpne sanser som betrakter og observerer, nysgjerrig, entusiastisk og engasjert. Maleren Edward Hopper, han er det vanskelig å komme utenom! Hans forståelse av lys er enestående. Jeg har mange bøker av han, og jeg er fascinert av prosessen som ligger bak arbeidet med maleriet versus med fotografiet.
- Her hjemme er jeg opptatt av fotografer som Carl Nesjar, Kjell Sten Tollefsen, Kåre Kivijärvi, Dag Alveng, Tom Sandberg, Per Berntsen, Jim Bengston, Herdis Maria Siegert og Paal Audestad. Bård Løken fascinerer på grunn av fargeforståelsen i sine naturbilder.
Som redaktør i et forlag er det nærliggende å tenke at også litteratur spiller en rolle i Sverres billedunivers. Forfattere fascinerer meg absolutt! For å være en god forfatter må du ha en enormt god observasjonsevne, du må ha evnen til å se. Jeg tror, at å ta valget om å bli fotograf og forfatter er et valg som har mye til felles. Det som sist imponerte meg, er Knausgårds beskrivelser av lys og landskap i Min kamp-serien.
Heller ikke musikken går upåaktet hen i Sverres verden. - For meg er det mange likeheter mellom musikk og fotografi. Bilder har klang, akkurat som musikk har det. Og jeg liker å kunne utforske mystikken og mulighetene som ligger i fotografiet. Et fotografi har jo ingenting med sannheten å gjøre, men er noe du selv skaper.
I forlagsjobben foredler og distribuerer han andres idéer ut til et publikum. I forhold til sine egne bilder, har Sverre også et ønske om nå ut med sine fortolkninger av verden.
- Jeg vil gjerne vise frem det jeg har, og det er fint at noen liker dem, og kanskje til og med vil ha dem på veggen. Hvis jeg kan finansiere noe av fotograferingen min ved salg av bilder, er det flott, og jeg har også solgt til noen private. På samme måte gjør jeg i blant kommersielle jobber, men det er ikke noe jeg markedsfører aktivt. Det meste av den slags oppdrag kommer gjennom nettverk.
Han har prøvd Høstutstillingen to ganger. - Den ene gangen kom jeg gjennom første runde. Jeg ser ikke bort fra at jeg prøver igjen. Jeg ønsker å stille ut, og vil gjerne få erfaring med utstillingen, kanskje sammen med andre fotografer.
Men først og fremst er det altså å ta bilder som er lidenskapen. Når han planlegger ferier, er det alltid med fotografering i sikte. Du får ikke med meg på en strandferie, humrer Sverre. Det må skje noe, jeg må ha noe å holde på med. Det er ikke så lett å kombinere ferie, familie og fotografi så jeg forsøker å gjennomføre små prosjektreiser hvor jeg gjerne jobber døgnet rundt.
På Sverres nettside ligger resultatet fra noen av disse reisene. Landskapsbilder fra både Sverige og Spania forteller om et storformatkamera som har vært på tur. Sent og tidlig, året rundt. Jeg fotograferer når jeg ser noe jeg liker, som fascinerer meg, som gjør meg nysgjerrig. Over tid og etter hvert ser jeg sammenhengen mellom enkelte bilder, og så er en ny serie på gang. Jeg er glad i å reise, men jeg kan også fotografere nabolaget. Motiver finnes overalt.
Så langt har det vært mest landskap, gjerne i abstrahert form. Sverre viser frem storformatskopier av noen utvalgte bilder. Tonespillet på papiret er vakkert! Nå forteller han at han har lyst til å forsøke seg mer på portrettjobbing. Du utsetter jo både deg selv og den du portretter, for en situasjon som kan være utfordrende, og der du ikke vet hva som skjer. Jeg har jo nokså god kontroll på det jeg driver med når jeg gjør landskap.
Med folk er det altså annerledes. - Jeg har lyst til å utforske hva som skjer når man jobber sammen i en dynamikk foran og bak kamera. Jeg er i gang med en portrettserien på 8x10 som jeg har kalt Friends, Family and Strangers, og et kriterium for dette arbeidet er at det vil ikke være en eneste kjent person som blir portrettert!
Vi nærmer oss tampen av intervjuet. Trådene skal samles på blokken min. Sverre skal tilbake til bildene sine. Nå viser han meg en liten bok han har i vesken. Mellom to små permer blar Sverre opp en side hvor en blyantstrek markerer et utvalgt tekststykke. I boken Brev til en ung forfatter beskriver Mario Vargas Llosa det som forfatteren drives av, i sin skriving. Koblingen til fotografi er nærliggende for Sverre.
Som med motivasjonen for å bli forfatter slik Llosa bekriver den i dette sitatet, er motivasjonen min for å arbeide med fotografi noe jeg gjør fordi det er det jeg virkelig vil, ikke for å bli berømt og rik i en fei.
(Etter møtet kommer jeg på at jeg helt glemte å spørre Aurstad om de tekniske detaljene i forhold til utstyr. Vi snakket om så mye annet. En e-post fra fotografen lager heldigvis orden i den saken, så her har du en liten oversikt:
Kamera:
Lotus Rapid Field 8x10
Optikk:
Nikkor SW 150mm f8.0
Rodenstock Sironar-N 300 mm f5.6
Fujinon 600mm f11.0
Pentax Digital Spot lysmåler
Gitzo GT3540XLS stativ med Burzinsky hode
Film:
HP-5 og FP-4 framkalles I Xtol 1:1
Våtskanning på Scanview Scanmate F14 flat bed
Bildebehandling på skjerm og output med blekk på Epson 7880
Papir, print:
Hahne Muhle, 100% bomulls ragpapir
Også Pentax K5 DSLR med 15, 43 og 77mm
Sverre Aurstad.
Maria Lundberg.
La Gomera, Spain.
Sverre Aurstad
La Gomera, Spain.
Sverre Aurstad
La Gomera, Spain.
Sverre Aurstad
Boulder - Bohuslän, Sweden
Sverre Aurstad
Boulder - Hvasser, Norway.
Sverre Aurstad
After The Fire - Maridalen, Norway.
Sverre Aurstad
Frysja, Oslo, Norway.
Sverre Aurstad
Fallen Tree, Bohuslän, Sweden.
Sverre Aurstad
Leaves, Bohuslän, Sweden.
Sverre Aurstad
