Skrevet av Maria LundbergDe siste tre årene har Shahidul Alam ved to anledninger tatt turen fra Dhaka i Bangladesh for å gjeste Norge. I 2006 kom han som invitert foredragsholder ved Dokument 06, og denne våren deltok han på fotofestivalen Nordic Light i Kristiansund. For Alam handler fotografi om menneskelig alvor på liv og død, - ikke om pene bilder og kaffebordsbøker. Han tar tydelig stilling. Han valgte da også - som den eneste fotografen blant samtlige inviterte i Kristiansund - å benytte årets gjesteforedrag til å snakke om fotografiets rolle og makt i en politisk kontekst.
foto.no møtte Shahidul Alam i Kristiansund til et intervju dagen etter at han hadde holdt sitt foredrag. Selv er han klar på hvor han har sitt engasjement fra:
- Jeg vokste opp med en far som oppmuntret meg til å stille spørsmål. Jeg tror det hele begynte der. Slik ble jeg en samfunnsbevisst person. Når du også er født og oppvokst i et samfunn som mitt, hvor klasseskillene og den sosiale ulikheten er så omfattende, blir det som en samfunnsbevisst borger umulig å ikke ta stilling til politikken du er en del av.
Filosofi og fotografi
Det tok likevel tid før Shahidul Alam bestemte seg for å satse på fotografi. Han utdannet seg først til bio-ingeniør i London, og tok også en doktorgrad i filosofi ved universitetet der, før han reiste tilbake til Bangladesh og Dhaka tidlig på åttitallet og startet som frilansfotograf.
- Det pågikk en politisk borgerkrig i Bangladesh på den tiden. Folk kjempet for frihet og demokrati. Jeg skjønte at denne prosessen måtte dokumenteres. Jeg ønsket også å gi mitt bidrag til kampen for demokrati gjennom bildene mine. Jeg var en bekymret borger. Jeg ønsket en politisk endring, og jeg ønsket å være med og påvirke den.
Fotografi for demokrati og humanisme
Som ønsket, så gjort. At Shahidul Alam har påvirket og bidratt, er det i dag ingen tvil om. 22 år etter at han reiste tilbake til Dhaka og forlot sin akademiske karriere i London, har han jobbet for demokrati og humanisme i Bangladesh med fotografi som middel. I 1986 etablerte han billedbyrået DRIK i Dhaka som i dag er arbeidsplassen til 70 personer, og som også driver 2 uavhengige gallerier. I 1998 grunnla han Patshala (South Asian Institute of Photography), en skole for fotografi som i dag regnes som en av verdens mest radikale og anerkjente utdanningsinstitusjoner for fotografer. Skolen har hatt flere av verdens mest anerkjente dokumentarfotografer og fotojournalister som lærere, og har også samarbeid med blant annet fotojournalistutdanninga ved høyskolen i Oslo.
– Jeg ønsket å etablere en uavhengig plattform for fotografi i Bangladesh. Utenlandske (og som regel vestlige) fotografer oppsøkte Bangladesh i jakt på bildestoff til den internasjonale pressen. Problemet med dette, var at det var de andres bilder av oss som verden fikk se – ikke våre egne. Bilder fra lokale fotografer hadde ingen aksess til de internasjonale billedbyråene. Ergo hadde vi ingen mulighet til å påvirke det bildet av oss og vårt samfunn, som ble skapt av andre.
Fotografi som sannhetsvitne
Og med dette er Shahidul Alam ved kjernen av det som har drevet hans innsats for fotografi i samfunnet: - Fotografiet og fotografen er et sannhetsvitne. Bilder som blir vist av hendelser, mennesker og steder etablerer oppfatninger, holdninger og sannheter i folks bevissthet. Dette er til syvende og sist med på å prege både politiske beslutninger på makronivå og individers valg på mikronivå. Fotografen spiller dermed en uhyre viktig rolle. Hvilke bilder tar vi? Hvilke bilder tar vi ikke? Hva bestemmer hva andre får se? Og ikke se? Hvorfor? Fotografen sammen med billedbyråenes redaktører forvalter i dag en enorm makt over hvilken forståelse verden – det vil si du og jeg – har for andre samfunn og hverandre.
Med billedbyrået DRIK fikk lokale fotografer muligheten til å få vist sine bilder for verden. Patshala gir studenter fra arbeiderklassen muligheten til å utdanne seg for å kunne fortelle historien om sitt samfunn og sine erfaringer gjennom sine bilder. – Dette er så viktig! Den såkalte tredje verden har så lenge vært prisgitt utenlandske, vestlige fotografers og journalisters tolkning av hvem, hva, hvordan og hvorfor.
Farlige stereotypier
Shahidul Alam trekker frem et eksempel: - Fra sultkatastrofen i Bangladesh på 70-tallet, fikk verden voldsommme elendighetsbilder, - dramatiske, brutale bilder som viste et folk i ufattelig nød. Don McCullin var en av fotografene som viste verden hvilken grusom situasjon vi var i. Dette var viktige bilder å vise for at verden skulle skjønne alvoret. Men med disse bildene etableres stereotypier om et folk, og det er farlig! Når fotografene begynner å jakte på det dramatiske elendigheten, og kun fokuserer på død og fordervelse, og det også er dette billedbyråene vil ha, forsvinner samtidig den historien som handler om humanitet i praksis, solidaritet, håp og sameksistens. Dette er også en del av sannheten. Og den må noen fortelle!
Perception of otherness
For Shahidul Alam Alam handler altså fotografi om å påvirke og forvalte "the perception of otherness" – oppfatningen av "den andre". Hvordan har hans arbeid med fotografi endret hans egen oppfatning i forhold til andre og den andre? – Jeg møter utrolig mange mennesker gjennom den jobben jeg gjør. Jeg blir speilet på mine egne fordommer og implisitte holdninger hele tiden, og det er sunt. Kjæresten min som er journalist, er også en av mine viktigste kritikere. Hun gjør meg oppmerksom når det jeg sier ikke stemmer med det jeg gjør.
From Dover to Dhaka
Shahidul Alam er en nøkkelperson i miljøet rundt DRIK og Patshala, men han jobber også med egne prosjekter som fotograf. De siste årene har han arbeidet med prosjektet Labour Migrants , hvor han følger bengalske jobbmigranter og dokumenterer deres reise mot drømmen om et bedre liv. Dette er et samarbeidsprosjekt hvor også andre fotografer og journalister bidrar, og prosjektet har sin egen nettside. Link til denne og andre nettsider som gir deg mer kjennskap til Shahidul Alam og hans arbeid finner du her:
http://www.drik.net/
http://www.pathshala.net/
foto.no møtte Shahidul Alam i Kristiansund til et intervju dagen etter at han hadde holdt sitt foredrag. Selv er han klar på hvor han har sitt engasjement fra:
- Jeg vokste opp med en far som oppmuntret meg til å stille spørsmål. Jeg tror det hele begynte der. Slik ble jeg en samfunnsbevisst person. Når du også er født og oppvokst i et samfunn som mitt, hvor klasseskillene og den sosiale ulikheten er så omfattende, blir det som en samfunnsbevisst borger umulig å ikke ta stilling til politikken du er en del av.
Filosofi og fotografi
Det tok likevel tid før Shahidul Alam bestemte seg for å satse på fotografi. Han utdannet seg først til bio-ingeniør i London, og tok også en doktorgrad i filosofi ved universitetet der, før han reiste tilbake til Bangladesh og Dhaka tidlig på åttitallet og startet som frilansfotograf.
- Det pågikk en politisk borgerkrig i Bangladesh på den tiden. Folk kjempet for frihet og demokrati. Jeg skjønte at denne prosessen måtte dokumenteres. Jeg ønsket også å gi mitt bidrag til kampen for demokrati gjennom bildene mine. Jeg var en bekymret borger. Jeg ønsket en politisk endring, og jeg ønsket å være med og påvirke den.
Fotografi for demokrati og humanisme
Som ønsket, så gjort. At Shahidul Alam har påvirket og bidratt, er det i dag ingen tvil om. 22 år etter at han reiste tilbake til Dhaka og forlot sin akademiske karriere i London, har han jobbet for demokrati og humanisme i Bangladesh med fotografi som middel. I 1986 etablerte han billedbyrået DRIK i Dhaka som i dag er arbeidsplassen til 70 personer, og som også driver 2 uavhengige gallerier. I 1998 grunnla han Patshala (South Asian Institute of Photography), en skole for fotografi som i dag regnes som en av verdens mest radikale og anerkjente utdanningsinstitusjoner for fotografer. Skolen har hatt flere av verdens mest anerkjente dokumentarfotografer og fotojournalister som lærere, og har også samarbeid med blant annet fotojournalistutdanninga ved høyskolen i Oslo.
– Jeg ønsket å etablere en uavhengig plattform for fotografi i Bangladesh. Utenlandske (og som regel vestlige) fotografer oppsøkte Bangladesh i jakt på bildestoff til den internasjonale pressen. Problemet med dette, var at det var de andres bilder av oss som verden fikk se – ikke våre egne. Bilder fra lokale fotografer hadde ingen aksess til de internasjonale billedbyråene. Ergo hadde vi ingen mulighet til å påvirke det bildet av oss og vårt samfunn, som ble skapt av andre.
Fotografi som sannhetsvitne
Og med dette er Shahidul Alam ved kjernen av det som har drevet hans innsats for fotografi i samfunnet: - Fotografiet og fotografen er et sannhetsvitne. Bilder som blir vist av hendelser, mennesker og steder etablerer oppfatninger, holdninger og sannheter i folks bevissthet. Dette er til syvende og sist med på å prege både politiske beslutninger på makronivå og individers valg på mikronivå. Fotografen spiller dermed en uhyre viktig rolle. Hvilke bilder tar vi? Hvilke bilder tar vi ikke? Hva bestemmer hva andre får se? Og ikke se? Hvorfor? Fotografen sammen med billedbyråenes redaktører forvalter i dag en enorm makt over hvilken forståelse verden – det vil si du og jeg – har for andre samfunn og hverandre.
Med billedbyrået DRIK fikk lokale fotografer muligheten til å få vist sine bilder for verden. Patshala gir studenter fra arbeiderklassen muligheten til å utdanne seg for å kunne fortelle historien om sitt samfunn og sine erfaringer gjennom sine bilder. – Dette er så viktig! Den såkalte tredje verden har så lenge vært prisgitt utenlandske, vestlige fotografers og journalisters tolkning av hvem, hva, hvordan og hvorfor.
Farlige stereotypier
Shahidul Alam trekker frem et eksempel: - Fra sultkatastrofen i Bangladesh på 70-tallet, fikk verden voldsommme elendighetsbilder, - dramatiske, brutale bilder som viste et folk i ufattelig nød. Don McCullin var en av fotografene som viste verden hvilken grusom situasjon vi var i. Dette var viktige bilder å vise for at verden skulle skjønne alvoret. Men med disse bildene etableres stereotypier om et folk, og det er farlig! Når fotografene begynner å jakte på det dramatiske elendigheten, og kun fokuserer på død og fordervelse, og det også er dette billedbyråene vil ha, forsvinner samtidig den historien som handler om humanitet i praksis, solidaritet, håp og sameksistens. Dette er også en del av sannheten. Og den må noen fortelle!
Perception of otherness
For Shahidul Alam Alam handler altså fotografi om å påvirke og forvalte "the perception of otherness" – oppfatningen av "den andre". Hvordan har hans arbeid med fotografi endret hans egen oppfatning i forhold til andre og den andre? – Jeg møter utrolig mange mennesker gjennom den jobben jeg gjør. Jeg blir speilet på mine egne fordommer og implisitte holdninger hele tiden, og det er sunt. Kjæresten min som er journalist, er også en av mine viktigste kritikere. Hun gjør meg oppmerksom når det jeg sier ikke stemmer med det jeg gjør.
From Dover to Dhaka
Shahidul Alam er en nøkkelperson i miljøet rundt DRIK og Patshala, men han jobber også med egne prosjekter som fotograf. De siste årene har han arbeidet med prosjektet Labour Migrants , hvor han følger bengalske jobbmigranter og dokumenterer deres reise mot drømmen om et bedre liv. Dette er et samarbeidsprosjekt hvor også andre fotografer og journalister bidrar, og prosjektet har sin egen nettside. Link til denne og andre nettsider som gir deg mer kjennskap til Shahidul Alam og hans arbeid finner du her:
http://www.drik.net/
http://www.pathshala.net/
Shahidul Alam holder foredrag på Nordic Light
Frank Hesjedal
Shahidul Alam
Shahidul Alam
Shahidul Alam
