Fotofestivalen i Arles er over

Arles er en by i Provence, lengst sør i Frankrike med romersk- antikke og enda lenger tilbake: Keltiske røtter. Hvert år under denne tiden dobles innbyggertallet fra ca 50 000 til over 100 000 av tilreisende fotofantaster, kamerafetisjister, forleggere, kuratorer, men kanskje først og fremst av mennesker som på en eller annen måte er fascinert av kreativt fotografi. Det er ikke utelukkende kvaliteten av hvert enkelt bilde presentert som gjør dette til en tradisjonsrik og berømt festival, men snarere utstrekningen og mangfoldet. For noe av det som vises er (i en så stor sammenheng tatt i betraktning) mildt sagt tvilsomt eller i det minste relativt ”smalt”. Men nært sagt uansett hvor en snur og vender seg er en dømt til å støte på utstillinger, projeksjoner eller workshops.

I år lå fokuset til en viss grad på Dashanzi Art District 798 – en ny kreativ skole i Beijing – fra et land der fotografisk utfoldelse nært sagt har båret skylapper. Med asiatisk grunnleggende estetikk gir resultatet øyensynlig en feeling av at fotografiet virkelig er oppdaget på nytt - som en parallell til annen kunsthistorie fra begynnelse til slutt. Også henholdsvis Taiwansk, Indisk, finsk, og spansk fotografi var imponerende godt representert. Det var også med fortjent stolthet at norske Margaret M. de Lange mottok Honorable Mention 2007 og prisen for beste portfolio. Dette foregikk i byens antikke teater med dobbelt lysbildepresentasjon av fotoprosjektet ”daughters” foran et 1000- talls publikumere, blant øvrige prisvinnere som Paulo Pellegrin (Magnum). Dagen etter var hun på alles lepper med fransk schwung og beskrives i Leica- magasinet i samme ordlag som Sally Mann. Hun kommenterte bl.a. at det er stas å bli tatt på alvor i utlandet etter å ha blitt avvist i utstillingssammenheng i Norge på grunnlag av manglende formell kompetanse. Nå har hun skrevet under på kontrakt om utstilling i Brussel og invitert til å lage minst en til i Paris.

Hvis du tror du har gått glipp av tidenes fotografiske evenement, fortvil ikke: de fleste utstillinger blir hengende til 16 september og i byens gamle togstasjon kan en i fred og ro overvære Magnums 60- års jubileumsprojeksjoner på kinolerret – alle fotografer fra Robert Capa til Martin Parr i det legendariske bildebyrået - det eneste som fortsatt opererer uavhengig. Ønsker man derimot å presentere portfolio etc. under åpningsuken bør man planlegge og bestille i svært god tid. Bildevisning kan også se ut til å være iblandet en viss porsjon nevroser i sommerheten med så stort tempo så langt sør. Men stemningen er åpen og kveldene lange ..!


http://www.rencontres-arles.com/